Vellykket Gabrielle-debut

Fungerte godt på sine kommersielle premisser.

OVERRASKET: Anmelder Einar Engelstad mener det var overraskende lite nervøsitet og smågrums på den første helaftens konserten til Gabrielle Leithaug. Ørjan Deisz

4 av 6 hjerter
Einar Engelstad

Gabrielle Leithaug hadde fjorårets største hit på norsk radio med landeplagen «Ring meg». I disse tider skal det imidlertid mere til for å kunne leve av musikken, og fredag kveld var det duket for starten på Gabrielles omfattende Norges-turne. For det er på konsertmarkedet dagens artister henter det meste av sine inntekter – ikke med streaming på Wimp eller Spotify. Og basert på det hun fremførte for knapt 200 tilhørere på Kosmo, burde ikke Gabrielle ha noen problemer med å klare seg live.

Hun begynte med en helt fersk låt, men fikk likevel respons fra salen fra første øyeblikk. Og allerede på neste melodi, singelen «Bordet», var det allsang fra et publikum som kunne teksten på rams. I all hovedsak festkledde jenter i aldersgruppen 18-25, og svært forskjellig fra den tradisjonelle hipstergjengen som frekventerer byens rockeklubber.

Les også

Så kom Gabrielle

— Sandviken-gal?

Det var overraskende lite nervøsitet og smågrums å spore. Tross alt var dette hennes aller, aller første helaftens konsert, og under slike omstendigheter pleier ikke alt å fungere optimalt. Men dette var stilriktig og hundre prosent gjennomført. Selvsagt også hyperkommersielt, og viste en helt annen Gabrielle enn den som publikum har kunnet oppleve på julekonsertene i Johanneskirken de siste par årene.

Forhåpentligvis misforsto jeg eller hørte feil. For det går oppriktig talt ikke an å bruke uttrykket sandviken-gal i en poptekst anno 2012, slik jeg mente å oppfatte at et par av linjene i tittellåten fra debutalbumet «Mildt sagt» syntes å lyde. La gå at resten av Norge ikke skjønner hva det går i, men for dem som er innlagt på et av byens psykiatriske sykehus må en slik benevnelse føles ekstra belastende.

Hodet over vannet

Ikke alt fungerte helt perfekt denne kvelden. Uten at Gabrielle nødvendigvis kunne lastes. Da hun midtveis forsøkte å roe det hele ned med en nesten viseaktig og lavmælt ballade, falt publikum fullstendig av lasset. Et minutt ut i låten kunne en knapt høre hva hun sang på grunn av at maset fra salen fullstendig overdøvet det som kom fra scenen. For sangen var riktig vakker den, og hadde så absolutt fortjent en bedre skjebne.

En coverlåt hadde hun også på programmet i form av Prepple og Morten Abels «Hodet over vannet». Selvfølgelig i elektronikaversjon.

- Allsangvennlig

Direkte originalt kan vi vel ikke si at uttrykket er. En lettfordøyelig blanding av elektronika, elektropop, r’n b, rap og ren pop av det slaget som fungerer perfekt på i radio i ikke altfor store doser. Eller på dansegulvet på en klubb. En låt som «Høster», som nylig er sluppet som single, er av typen klassisk pop. Det slaget som på en irriterende måte sniker seg inn i øregangene og blir værende der. Du griper deg i å nynne på refrenget og vet ikke hvor det kommer fra.

Alt fremføres selvfølgelig på rent og uforfalsket bergensk. Tekstene er jordnære, folkelige og med allsangvennlige refrenger. Den evinnelig problematiske kjærligheten og svikefulle menn. Ingen stor poesi akkurat, men ingen tvil om at her kommer det til å bli heftig allsang på konsertene når debutalbumet kommer ut i neste måned. Selv hvor banal lyrikken er.

Ringte til slutt

Med seg hadde hun en trio bestående av Syver Storskogen og Olav Tronsmoen på synther og Stig Løberg Værnes på trommer og elektronikk iført noe som så ut som en klorbleket utgave av Datarock sine klassiske sceneantrekk. Noe statisk blir det selvfølgelig med maskinkomp og mye sampling, men takket være Gabrielles sterke og klare røst ble det likevel ikke sterilt. Men det spørs likevel om hun i lengden kanskje er bedre tjent med et mer organisk band i ryggen.

Gjett hva som kom til slutt? Selvfølgelig «Ring meg» med hundre prosents publikumsrespons.