– Man bør ikke oppfordre til splittelse

Etter et langt liv i Indremisjonen, meldte Gottfred Eriksen seg i fjor ut av forbundet i protest. Lørdag runder den gudstro veteranen i Godvik 90 år.

JUBILANT: Gottfred Eriksen leser dagens bibelord, der hovedbudskapet er «Gjengjeld ikke ondt med ondt, ha tanke for det som er godt for alle mennesker». – Det passer bra for mye av det som skjer i verden i dag, sier Godvik-mannen, dagen før sin 90-årsdag. Roar Christiansen

– Hvorfor valgte du å melde deg ut av Indremisjonen?

– Det toppet seg da den nyvalgte formannen i hovedstyret til Indremisjonsforbundet under generalforsamlingen i Ålesund i fjor henstilte alle til å melde seg ut av Den norske kirke. Jeg synes det var uklokt gjort. Det kristne fellesskapet betyr kanskje mer i dag enn noensinne, og da er det ikke splittelse man bør søke.

– Det er litt spesielt å melde seg ut av forbundet i en alder av 89 år når Indremisjonen har stått deg så nær i hele ditt liv?

– Ja, det kan du si, men det er også litt spesielt det som har oppstått i Den norske kirke etter debatten om to liturgier. De konservative prestene trenger all den støtte de kan få, og da er jeg overbevist om at løsningen ikke er en flodbølge av utmeldelser.

Les også

Da Guds finger pekte på Bergen

– Du har selv hatt mange lederposisjoner i Indremisjonen opp gjennom årene, hvordan ble utmeldelsen din mottatt?

– Jeg har fått veldig mange støttemeldinger, både fra kjente og ukjente. Det føles godt å få en klapp på skulderen for det som for meg er en sannferdig mening. Jeg har aldri kvidd meg for å si hva jeg mener. Nå er jeg utmeldt, jeg er ferdig med saken, og jeg står for det som er gjort.

– Aner vi at det ligger noe mer bak beslutningen din om utmeldelse?

– Innerst inne tror jeg at jeg på et eller annet tidspunkt ikke lenger passet inn i deres program, slik Indremisjonsforbundet, eller Det Vestlandske Indremisjonsforbund som det het tidligere, tenkte.

– På hvilken måte?

PREST I USA: – Oppholdene i Trinity Lutheran Church i Brooklyn er gode å tenke tilbake på. De siste seks månedene i tredje periode forrettet jeg som prest på gudstjenestene, selv om jeg ikke har teologisk utdannelse. Men det gikk fint, budskapet er jo egentlig ganske likt både i kirke og bedehus, sier Gottfred Eriksen. Roar Christiansen

– Det er vanskelig å forklare, kanskje jeg var litt for frisk i tonen.

– Men du ble leder ganske tidlig?

– I 1963 ble jeg den første kretssekretæren i Midthordland Indremisjon og jobbet mye med barn og unge. Jeg skaffet organisasjonen en flott leirplass på Møvik i Fjell. Senere ble jeg landsungdomssekretær, administrasjonssekretær og assisterende generalsekretær. Under en tale jeg skulle holde på Bryne en gang ble jeg introdusert som en som hadde hatt alle verv i Indremisjonen unntatt kvinnesekretær.

– Du har også et spesielt forhold til Brooklyn i New York?

– Ja, jeg ble invitert bort til Trinity Lutheran Church i Brooklyn og hospiterte der i tre forholdsvis lange perioder, siste gang i 1977 som utøvende prest.

– Hva har gledet deg mest opp gjennom årene?

– Det er egentlig mye, men det var med stor tilfredsstillelse jeg i 36 år drev noe som kaltes «Eldres hyggestund» i Bedehuset Betania på Laksevåg. Dessverre forsvant tilbudet da jeg ga meg i 2012.

Les også

For kirken er det en utfordring å ta andres tro og åndelige erfaringer på alvor

– Noen sivile jobber er det også blitt?

– Før jeg ble ansatt i Indremisjonen, var jeg salgs- og reklameinspektør i Findus på Vestlandet, og deretter hos Nesle. Frem til jeg ble alderspensjonist i 1994 var jeg i 13 år disponent i Vestlandskes Bokhandel på Vetrlidsallmenningen.

– Hvordan skal 90-årsdagen feires?

– Med nær familie, rundt 40 til sammen, i Olsvik kirke. Jeg har sagt nei til alle gaveforespørsler, da er det bedre å gi noen kroner til barnearbeidet i Olsvik kirke.