Spår at kjøpesenterdøden kommer til Norge også

Kjøpesenterdøden herjer i USA. Den kommer til Norge også, tror Ronny Spaans, forfatter av boken «Kjøpesenterlandet».

Publisert Publisert

KJØPESENTERSKEPTIKER: Ronny Spaans har skrevet bok om norske kjøpesentre. Torsdag deltok han på debatt i regi av Bergen Næringsråd. – Kjøpesentrene er ikke et naturlig fenomen, som byene. Kjøpesentre er mote, og moter kan snu, sier Spaans. Foto: Knut Langeland

  • Knut Langeland
iconDenne artikkelen er over to år gammel

– Norske kjøpesentre kommer til å få det veldig tøft i fremtiden, mener Spaans.

Netthandel overtar

Netthandel er den viktigste grunnen til det, men det finnes også andre grunner, ifølge Spaans.

– Nye generasjoner har andre preferanser enn etterkrigsgenerasjonen. Vi verdsetter andre ting ved en by. Vi vil ha opplevelser, hygge, uteterrasser, byrom og byidentitet. Vi vil oppleve det samme som vi opplever på våre utenlandsreiser. Og kort vei fra hjem til butikk, sier Spaans.

Han kjenner til ett kjøpesenter i Norge som i dag står tomt. Det ligger like utenfor Sandnessjøen, noen mil nord for hans eget hjemsted, Brønnøysund. Men han vet om tallrike arealer som står tomme, og enda flere som sliter med lønnsomheten.

LANGE KØER: Mange hadde møtt opp tidlig for å sikre seg gode tilbud da enda et kjøpesenter, Horisont, åpnet i Åsane i 2014. Foto: Vegar Valde (arkiv)

Veike politikere

Torsdag var han på frokostbesøk i Bergen Næringsråd, der han debatterte med både byråd og kjøpesenterdirektører.

Han refset veike politikere for liten kontroll, dårlig styring og knefall for kapitalsterke utbyggere, og han gikk i rette med kjøpesentrene for å være utelukkende profittorienterte og uten vilje eller evne til å ta hensyn til innbyggernes skiftende behov.

– Kjøpesentrene er et motefenomen. På 1990-tallet tok det helt av, men det er slik med moter at de kan snu. Det er det som skjer i USA nå, sier Spaans.

Boken hans kom ut i mars i år. Den bygger på en serie artikler i tidsskriftet Dag og Tid.

Opprinnelig var planen å publisere fire artikler om temaet. Det endte med 34, fordi pågangen fra engasjerte lesere ble så enormt stor.

Fra hele landet kom det henvendelser fra folk som ville ha oppmerksomhet rundt utviklingen på sitt tettsted.

Nummer én i Europa

Bokens tittel, «Kjøpesenterlandet», viser til kjøpesenternes enorme suksess og utbredelse i Norge.

Vi er nummer én i Europa med snart 1000 kjøpesenterkvadratmeter tilgjengelig pr. 1000 innbyggere.

Nummer to på listen er Estland med 608 kvadratmeter, Sverige følger deretter med 434 kvadratmeter – mange av dem godt besøkt av nordmenn, for øvrig.

Ronny Spaans er kritisk til arkitektur, utbredelse, størrelse og funksjon.

Han mener kjøpesentrene kan tjene en hensikt på den måten at man får gå under tak i et barskt land, men ut over det har han lite godt å si om dem.

TORGALLMENNINGEN: Ronny Spaans fremhever at bysentrum er offentlige, døgnåpne rom egnet for alt fra festivaler til politiske mønstringer, i motsetning til kjøpesentrene som er private og lukkede. Foto: Odd E. Nerbø (arkiv)

Privatiserte rom

– Jeg ser langt flere positive sider ved et tradisjonelt bysentrum med gater og torg. Kjøpesentrene har jo ikke det, bare parkeringsplasser. Sentrene er privatiserte rom, totalt uegnet for alt det et bysentrum er egnet til, om det er 17. mai-prosesjon, politiske mønstringer eller festivaler. Kjøpesentrene underminerer det tradisjonelle, døgnåpne bysentrum, sier Spaans.

På sine turer rundt om i norske byer og tettsteder har han spurt folk hva de er stolte over på hjemstedet. Da peker de som regel ut og forbi sentrum, mot fjellene og fjordene og de åpne landskapene.

Kjøpesentrene representerer det motsatte av det. De stenger seg inne i sin egen kjøpementalitet og stenger naturen ute. Få vinduer, få dører, få benker og sitteplasser, få åpninger mot naturen, mener Spaans.

Rommene i et kjøpesenter er dessuten ofte det han beskriver som dirigerende, og alt er innrettet mot profitt.

– Finnes det et lekeareal, er det typisk plassert rett ved siden av lekebutikken, sier han.

Les også

Under åpningen av Sletten senter i 1964 var det rene Beatles-tilstander

Ingen urban tradisjon

Kjøpesentersuksessen i Norge tilskriver han flere forhold. For det første mangelen på byer og typiske bytradisjoner.

Allerede på 1600-tallet bodde halvparten av Nederlands innbyggere i byer. For hundre år siden bodde bare to av ti nordmenn i en by.

– Det tar tid å bli urban, påpeker Spaans, som dessuten beskriver areal- og byplanpolitikken generelt i Norge som veik.

– Byplanlegger er en egen profesjon, med et eget utdannelsesløp, i for eksempel et land som Nederland. I Norge har byplanutdannelse til nå vært et delfag innenfor arkitektur. Vi mangler rett og slett fagkunnskap, påpeker Spaans.

Han mener nettopp denne mangelen på fagkunnskap, når det gjelder byplanlegging, har gjort det lett for sterke aktører som Olav Thon å komme med sine «ferdige pakkeprodukter» og få dem presset gjennom, i stor grad ved hjelp av dispensasjoner gitt av politikere uten ryggrad.

– Det er ikke politikerne, men store, private aktører som styrer utviklingen.

UENIG: Thomas Skålnes er direktør ved Sartor senter. Her i forbindelse med utvidelse av senteret i 2014. Han tror ikke på kjøpesenterdød i Norge. Foto: Odd E. Nerbø (arkiv)

Ikke overførbar

I løpet av sitt korte bergensbesøk høstet Spaans både humring og applaus, men også motbør. Tydeligst var direktør ved Sartor Storsenter, Thomas Skålnes.

– Med tanke på dagens og fremtidens kjøpesentre er det en uinteressant bok Ronny Spaans har skrevet. Her hos oss lager vi både festplass og gågate, og vi ser at flere kjøpesentre utvikles til urbane områder. Kjøpesenterdøden vi ser i USA, er ikke overførbar til Norge, og definitivt ikke til Bergen, men at vi vil se kjøpesentre som ikke klarer seg, det tror jeg også, sier Skålnes.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Øyrane torg solgt for 600 millioner kroner

  2. Synes du det er dyrt på flyplassen? Vi sjekket hvor mye dyrere det egentlig er.

  3. Alvorlig talt, dere – er ikke dette for tidlig?

  4. Tente ein halv milliard på kjøpesentre i sentrum

  1. Olav Thon
  2. Dag og Tid
  3. Arkitektur
  4. Sartor Storsenter
  5. Byplanlegging