Mange afrikanske flyktninger drukner i fortvilede forsøk på å skape seg en bedre fremtid i Europa. Katastrofen som ut­spiller seg i Middelhavet for tiden, avslører nok en gang den store ignoransen i deler av den norske befolkningen. Det er en uvitenhet som i all sin ufordragelighet viser seg i avisenes kommentarfelt.

En god del av menings­ytrerne er bekymret for det norske folkets fremtid, for at det skal komme i mindretall eller bli utryddet. Det er underlig, for ingen av disse bekymrede og hatefulle er i stand til å definere hva det vil si å være norsk.

Norsk pass, men ...

En korrekt definisjon på en nordmann er selvfølgelig en person som har norsk pass. Men det gir ingen god forklaring på hva en nordmann er. Sannheten er at det finnes ingen homogen gruppe man kan kalle norsk. Den norske befolkningen er like heterogen som de fleste andre befolkninger rundt om i verden.

De siste tiårene har vi sett en sakte strøm av nordmenn emigrere sørover for å slå seg ned på den spanske solkysten, uten nødvendigvis å omfavne den spanske kulturen.

Hører man på politiske debatter, kan man få inntrykk av at innvandringen til Norge startet rundt 1970. Det stemmer at 1967 var det første året i moderne tid hvor det kom flere mennesker til Norge enn det var mennesker som forlot landet. Men at det norske samfunnet var homogent før det, er høyst diskuterbart. For samfunnet vårt er ikke hovedsakelig et resultat av den moderne innvandringen de siste 50 årene, men snarere av prosesser som har pågått i tusener av år.

Genetiske trekk langveisfra

Mye forskning innen arkeologi, historie og molekylære studier viser en førmoderne befolkning i stadig utvikling som var veldig heterogen. Den til nå største studien av førmoderne DNA fra Norge (skjelettmateriale fra yngre jernalder 550 e.Kr — 1050 e.Kr) ble publisert i 2014 og viser at jernalderbefolkningen lignet på den moderne befolkningen, men uten å være lik. Studien viser også genetiske linjer som har forsvunnet med tiden, og genetiske trekk som er karakteristisk for fjerntliggende geografiske områder.

Min egen forskning på individer fra middelalderen og tidlig førmoderne tid i Trondheim viser også genetisk mangfold. Folk flyttet mye, og enkelte hadde vandret over svært store avstander før de endte i Trondheim.

Stolt av vikingene

Resultatene burde egentlig ikke overraske noen. De fleste er kjent med - og svært mange virker stolt av - vikingenes bragder som førte dem til fjerne himmelstrøk. Regner man de skandinaviske vikingene under ett, så strakk deres reiser seg så langt som til Middelhavet og Svartehavet i sør, innover de russiske elvene i øst og til Grønland og Newfoundland i vest.

Reisene har sannsynligvis påvirket gensammensetningen i befolkningene de kom til, og det er ikke urimelig å anta at dette også beriket den skandinaviske befolkningen. Det ser vi for eksempel i en genetisk studie av den islandske befolkningen fra 2010, der forskerne fant spor etter gener som tidligere bare var oppdaget blant amerikanske urinnvånere. Forklaringen er sannsynligvis kontakt med folk på det amerikanske kontinentet på tusentallet.

Handelsfolk, pilegrimer

Senere i middelalderen og opp til moderne tid har det vært mye kontakt mellom skandinaver og store deler av verden. Handelsreisende har stått for at varer ble importert og eksportert, utenlandske håndverkseksperter har jobbet her, pilegrimer har reist langveisfra for å komme til Norge, og tilsvarende reiser er tatt fra Norge.

Folk som vandret førte til at jordbruket spredte seg til Norden for ca. 6000 år siden.

De norske middelalderbyene var steder hvor folk med ulike språk og kulturer møttes, handlet, utvekslet erfaringer, kranglet, slåss og hadde kontakt med hverandre på alle tenkelige måter. Det disse folkene har til felles, er at de har bidratt til å danne den befolkningen vi i dag kaller den norske. Det har ikke ført til noen form for forringelse av den norske befolkningen, men har tvert imot beriket den. Frykten for selvutslettelse som stadig viser seg i avisenes kommentar­felt, er ubegrunnet og kunnskapsløs. Og mer enn noe annet er den bygget på manglende empati og tvilsomme holdninger til de som er fremmede.

Jegere og sankere

Migrasjon har faktisk spilt en av hovedrollene i utviklingen av det moderne mennesket. Siden dets opprinnelse har mennesket vandret og spredt seg til alle tenkelige og utenkelige deler av verden.

Migrasjon og kontakt mellom ulike folkegrupper førte til at landbruket spredte seg nordover fra Midtøsten til Nord-Europa og Skandinavia for rundt seks tusen år siden. Eneste grunnen til at det var mulig, var at jeger- og sankergrupper hadde migrert nordover noen tusen år tidligere og slått seg ned i landområdet vi i dag kaller Norge.

Den spanske solkysten

Flere ganger i historien har nordmenn også søkt lykken, eller tilflukt, i fremmed land. På 1800-tallet foregikk det en storstilt utvandring til Amerika, og den dag i dag finnes det lokal­samfunn som holder på norske tradisjoner og feirer norske merkedager.

De siste tiårene har vi sett en sakte strøm av nordmenn emigrere sørover for å slå seg ned på den spanske solkysten, uten nødvendigvis å omfavne den spanske kulturen, men heller innføre den norske. Nordmenn i utlandet blir aldri fremstilt som noe negativt, så hvorfor er det så mye negativitet rundt utlendinger i Norge? Forskjellen er faktisk ikke så stor.

Om noen hundre år vil befolkningen i Norge selvfølgelig se noe annerledes ut enn i dag, på samme måte som dagens befolkning er noe annerledes enn for tusen år siden. Det er likevel ingen grunn til å tro at befolkningen kommer til å endre seg til det ugjenkjennelige, slik enkelte politiske fraksjoner virker å tro. Det som derimot er sannsynlig, er at folkene som bor her vil være like knyttet til sin befolkning som i dag. Og det er vel ikke utenkelig at den ubegrunnede fremmedfrykten vil stå sterkt da også.

Osebergskipets hemmeligheter

288013.jpg

For 110 år siden fant arkeologer et vikingskip i Oseberghaugen ved Tønsberg. I skipet, som i dag er en av våre nasjonalskatter, lå to kvinner som ble begravet her på 830-tallet. Da forskene hentet ut DNA fra dem, var beinmaterialet til den eldste kvinnen for dårlig bevart, men den yngre hadde en visdomstann som kunne analyses. Hun tilhørte folkegruppen haplogruppe U7. En haplogruppe er en genetisk gruppe mennesker med felles stamfar eller stammor. Haplogrupper har navn etter bokstaver (H, I, J, K, osv.) og deles videre opp i undergrupper.Haplogruppe U7 som ble funnet i Osebergskipet, er svært sjelden i Skandinavia og Europa i dag. Det viser at kvinnen enten var innvandrer, eller i den minste hadde slektninger fra områder langt borte fra Norge. Haplogruppe U7 finner man i Midtøsten og er vanlig i India og Vest i Sibir.

Dette har forskerne også funnet:

  • På en av Danmarks eldste kristne kirkegårder, Kongemarken ved Roskilde (ca. 1000— 1250) ble ni skjeletter undersøkt, der individene tilhørte forskjellige folkegrupper, såkalte haplogrupper. Det er en gentisk gruppe mennesker med felles stamfar eller stammor. I tillegg til haplogruppe U7 ble det funnet to individer som tilhørte haplogruppe I, som er relativt sjelden i dagens Skandinavia. Selv de individene som ble plassert i haplogruppe H (den mest utbredte i Skandinavia og Europa), tilhørte ulike undergrupper av denne haplogruppen. Det tyder på en høyst heterogen befolkning i Roskilde for nesten tusen år siden.
  • En studie der DNA ble hentet ut fra 43 vikingtidsindivider fra Norge, viser en heterogen befolkning med stor variasjon i haplogrupper. Forskerne fant en kvinne fra Nærøy i Nord-Trøndelag med haplogruppe A, som er høyst eksotisk i skandinavisk og europeisk sammenheng. Den er mest utbredt i Asia og er også en av de fire haplogruppene som regnes for å ha vært med i den opprinnelige befolkningen av Amerika.
  • Min egen pågående studie av 100 individer fra middelalder og tidlig moderne tid i Trondheim: En ung kvinne som ble gravlagt i Trondheim på 1200-tallet, stammer fra en folkegruppe som er vanlig på den iberiske halvøy. Gruppen finnes også enkelte steder i Sentral-Europa og i Kaukasus. Men genene er ikke funnet i noen av områdene der kvinnen kan ha blitt født og levd de første årene. Det viser sammensetningen i emaljen på den fremre jekselen, som samsvarer med folk som er født i mye nordligere områder - for eksempel Finnmarksvidda, Nord-Sverige og Nordvest-Finland, deler av Nordvest-Russland, østkysten av Grønland og Newfoundland. Det tyder på at hun sannsynligvis hadde foreldre, eller forfedre lenger tilbake, som hadde emigrert og endt opp i nordligere områder hvor kvinnen ble født. Individene som er undersøkt i disse studiene er svært få i forhold til den totale befolkningen. Men når vi finner så mange haplogrupper blant så få personer, og ulike studier i tillegg avdekker eksotiske innslag som haplogruppene U7 og A, tyder det på at innvandring til det norske og skandinaviske samfunnet ikke var enkeltstående og sjeldne hendelser.