Tirsdag offentliggjorde Justisdepartementet konklusjonen i den sjette offentlige granskingen som er gjennomført i kjølvannet av Monika-skandalen.

«Det er en stor belastning å varsle. Wiersholm sier at selv om det ikke kan konstateres gjengjeldelse, må arbeidsgiver stille seg spørsmål om det hadde vært mulig å skåne varslerne bedre», heter det i en pressemelding fra Justis— og beredskapsdepartementet. Advokatfirmaet Wiersholm har gjennomført granskningen.

De landet på at ingen av de fire ble utsatt for ulovlig gjengjeldelse fra sin politi-arbeidsgiver etter at de varslet.

Politimester: - Det gjør inntrykk

Politimester Kaare Songstad sier at han har forståelse for at de fire varslerne har funnet situasjonen vanskelig. Han møtte tre av dem til samtaler mandag.

— Det gjorde inntrykk å treffe dem. De har vært i en krevende situasjon siden de varslet om kritikkverdige forhold, sier Songstad.

— Det å være i en varslersituasjon - å melde om feil ved din egen arbeidsplass - gjør at du kommer litt i spill som arbeidstaker. Jeg forstår at det har vært opplevd som svært krevende, sier han videre.

POLITIMESTER: Kaare Songstad sier han har forståelse for at varslerne har hatt en tung tid.
Odd E. Nerbø

Songstad tok over som politimester i nye Vest politidistrikt ved årsskiftet, og var ikke involvert i etterforskningen av selve Monika-saken eller i varslersakene som kom på løpende bånd høsten 2014.

— Jeg tror ikke det er så mange som forstår hvor sterkt varslersakene har påvirket særlig de involverte. Du må nesten være her dag ut og dag inn for å skjønne hvor stor belastningen har vært for sentrale personer i vår organisasjon, sier Songstad.

Etablerer varslergruppe

Songstad sier at han vil bruke Wiersholm-rapporten for å lære seg å bli flinkere. Blant annet skal politiet i Hordaland etablere en egen varslergruppe.

— Rapporten påpeker at de underliggende utfordringene som ligger bak varslene, ikke er løst. Rapporten blir derfor viktig for oss i fortsettelsen, sierhan.

— Wiersholm understreker at det er en stor belastning å varsle, og at arbeidsgiver har et stort ansvar. Men tidkrevende varslinger er ikke alltid det beste virkemiddelet ved sammensatte arbeidsmiljøutfordringer. Mange slike kan ofte bedre løses på andre måter, sier Songstad.

Ikke ulovlig gjengjeldelse

På oppdrag fra Justisdepartementet har granskere i advokatfirmaet Wiersholm sett nærmere på behandlingen av politiadvokatene Line Skjengen og Liv Giertsen, HMS-rådgiver Per Terje Engedal og politioverbetjent Rigmor Isehaug, som alle har fått status som varslere.

— I dag er ikke dagen for de store betraktningene. Jeg skal lese konklusjonen nøye først. Det er viktig at den nye politimesteren får tid og ro til å gjennomføre arbeidet med å få politidistriktet opp og gå igjen, sier varsler Per Terje Engedal i en kommentar til BT.

Advokatfirmaet Wiersholm fikk i fjor høst i oppdrag å undersøke om hans arbeidsgiver, altså politiet i Hordaland, brøt arbeidsmiljøloven i behandlingen de fire fikk etter å ha varslet om kritikkverdige forhold i hordalandspolitiet.

VARSLERE: Line Skjengen, Per Terje Engedal, Liv Giertsen og Rigmor Isehaug har alle fått status som varslere i kjølvannet av Monika-saken.
Montasje BT

Fagforening: Skittentøyvask

Granskerne konkluderer med at samtlige fire varslet forsvarlig etter arbeidsmiljøloven. Rapporten sier videre at ikke alle kritikkverdige forhold generelt omfattes av varslingsreglene, og viser til at problemer knyttet til ledelse, samhandling og styringsrett ofte vil falle utenfor.

Fagforeningen Politijuristene har de fleste lederne de fire har varslet om som sine medlemmer. Lokallagsleder Elisabeth Bru kaller prosessen en offentlig skittentøyvask.

— Det har vært forhåndsdømming både i media og delvis innenfor politiet. Til tross for denne jakten på syndebukker, er altså Wiersholm kommet til at det ikke er begått noe straffbart, sier Bru.

Advokat Tor Henning Rustan Knudsen representerer Rigmor Isehaug, som sa opp i protest mot ledere hun ikke hadde tillit til. Isehaug var den nærmeste sjefen til Monika-varsler Robin Schaefer.

— Hun er uenig i at det ikke er skjedd lovbrudd. Men rapporten går også langt i å bekrefte de uheldige følger saken fikk for henne, sier Knudsen.

Ifølge ham gir rapporten oppreising til Isehaug som en medvarsler sammen med Schaefer - der hun var under krysspress fra sjefer over henne, samtidig som hun lenge sammen med Schaefer forsøkte å få gjenopptatt Monika-saken.

Knusende rapport

Les også: Eirin Eikefjords oppsummering av de mange granskingene

Selve rapporten er unntatt offentlighet.

Rapporten fra Wiersholm er den andre fra dem. I fjor leverte de en knusende rapport etter å ha gransket politiledelsens behandling av Schaefer.

Han varslet om grove feil i etterforskningen av Monika-saken i begynnelsen av 2014, men ble avvist.

Eks-samboer tiltalt

I slutten av forrige uke tok Statsadvokatene i Hordaland ut tiltale mot den tidligere samboeren (33) til Monikas mor.

Den litauiske mannen er tiltalt for drap under særdeles skjerpende omstendigheter, og risikerer forvaringsstraff om han blir dømt. Han har nektet straffskyld siden pågripelsen i oktober 2014.

Les også: Her kan du lese hvordan Robin Schaefer ble avvist da han forsøkte å varsle

I august 2012 konkluderte politiet med at det trolig dreide seg om et selvmord, og saken ble henlagt.

Saken ble formelt gjenåpnet sommeren 2014, da etter begjæring fra bistandsadvokat Stig Nilsen.

Les også: Schaefers tidligere sjef tok ordet på politisjefmøte: – Det fikk være nok