- Det vil komme flere Janne-saker

Landets kommuner må være forberedt på store erstatningskrav som følge av flere tiår med sviktende barnevern. Det mener barneminister Inga Marte Thorkildsen.

SAMMENLIGNER: Barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen sammenligner det som Janne Mai Eliassen Lothe opplevde med Christopher- og Alvdal-sakene. - Det er noe av det verste jeg har lest, sier hun. Ministeren tror det vil komme frem flere historier fra 1980-tallet. Foto: Thomas Winje Øijord, Scanpix
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over ni år gammel

Hjelpevergen til Janne Mai Eliassen Lothe har varslet krav på «et betydelig millionbeløp» fra Bergen kommune.

Det vil neppe bli den eneste saken fra 1980— og 1990-tallet, mener barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV).

Les også

«Jeg holdt ut i to år»

— Jeg tror det vil komme en del tilsvarende saker, dessverre, sier Thorkildsen.

Hun sier det vil bli økonomisk kostbart for kommunene.

— Sånn er det. Dette bør dagens kommuner merke seg, og også vi som stat. Det skal ha konsekvenser å ikke hjelpe barn som lider. Å tro at man sparer penger ved å kutte i barnevernet, kan vise seg å bli en dyrekjøpt erfaring.

Ber Bergen være ydmyke

BT fortalte i helgen om hvordan Eliassen og hennes lillebror Ronny ble utsatt for omsorgssvikt hjemme. Til tross for en rekke bekymringsmeldinger - minst 13 etater og institusjoner var involvert - ble barna værende i hjemmet.

En grunn som går igjen i vurderingene, er morens behov for hjelp fra først Janne, siden Ronny.

— Dette var dessverre tilfellet for mange på den tiden i Norge. Barn ble sett på som behandlingsmiddel for sine foreldre, og at det var viktig ikke å ta bort barna fra psykisk syke, rusavhengige foreldre. Da ville de bli dårligere. Stakkars foreldre, tenkte man. Resultatet ser vi i dag, sier Thorkildsen.

Hun sier historien om Janne er «noe av det verste jeg har lest». Barneministeren ber Bergen kommune lære av sine feil.

— Jeg vil be de være ydmyke og åpne, og være opptatt av rettferdighet, sier Thorkildsen.

Bergen kommune økte sin beredskap ved livskrisehjelpen, plassert ved legevakten, da BT publiserte historien. De har ikke fått inn henvendelser om nye saker, ifølge informasjonssjef Eva Hille i Bergen kommune.

Alvdal-utbetalinger

Det siste tiåret har det vært flere erstatningsutbetalinger fra kommuner etter svikt i barnevernet. Blant annet i Alvdal-saken fikk seksuelt misbrukte barn millionsummer i utbetaling. Det samme har andre barn fått. Alvdal kommune er en av dem som har innrømmet at de sviktet ved å ikke følge opp varsler og bekymringsmeldinger.

Les også

Når Janne skal legge en rose på kisten til sin mor, må hun få hjelp. Hendene virker ikke lenger.

Les også

Med en svart tusj tegner moren i ansiktet til Janne

— Kan en slik svikt hos barnevernet skje i dag?

— Ja, det kan det. Det har vi eksempler på. Det er derfor vi satte i gang barnevernløftet, i visshet om at barnevernet har vært underdimensjonert og underprioritert i mange år, sier Thorkildsen.

- Hva er konsekvensene av tilstanden i barnevernet på 1980-tallet?

— Det ser vi jo. Mye lidelse. Ødelagte liv. Unger som ikke fikk skolegang. Folk som ender som rusmisbrukere. Noen mistet helsen helt, noen har dødd. Men noen klarte seg, og de som klarte seg, har ofte opplevd at noen har sett ressursene i dem og virkelig brydd seg.

Like ofte som før

- Hva sier Janne-saken om det kommunale barnevernet?

— Det var ikke bra i det hele tatt. Jeg må understreke at det også har vært mye bra mange steder. Noen plasser hadde man lokalpolitikere som satset. Men det var mye dårligere kunnskap om hva vold og overgrep gjorde med barn. Barn hadde en svakere posisjon i Norge. På 1980-tallet var de i større grad familiens eiendom enn de er i dag.

Advokat Knut Lindboe har jobbet med barnevernssaker siden 80-tallet, og er forfatter av en bok om barnevernsrett. Han sier det var omtrent like mange omsorgsovertakelser på 1980-tallet som i dag.

— Den store forskjellen er at i dag er det mye mer diskusjon, tvist og medieomtale av sakene. Også i dag varierer det fra kommune til kommune hvordan man behandler bekymringsmeldinger. I noen kommuner skal det mye til for å reise en barnevernssak, i andre kommuner skal det mindre til. Vi ser at henleggelsesprosenten varierer, sier Lindboe.

Publisert
faksimile-janne.jpg