“Hvis en kvinne har vært elsket, hatet og misunt, har hennes liv vært verdt å leve.”

Kim Friele ble født i Bergen og vokste opp i Fana.

KAREN CHRISTINE (KIM) FRIELE: FORFATTER OG FORKJEMPER FOR DE HOMOFILES RETTIGHETER I NORGE (1935-) Bjelland, Håvard

Etter eksamen artium 1954 og språkstudier ved bl.a. Cambridge University flyttet hun til Oslo 1958 . Hun var gift med Ole Friele jr. fra 1959-1960. Ekteskapet ble kortvarig fordi hun ganske raskt erfarte at hennes seksuelle legning ikke var forenlig med et heterofilt samliv.

I 1977 møtte hun Wenche Lowzow, som ble hennes samboer. De to inngikk partnerskap som et av de første parene i Norge 6. august 1993. Etter at Wenche Lowzow døde i 2016, har Kim Friele bodd alene på Geilo.

PARTNERSKAP: 6. august 1993, i Oslo Rådhus, partnerskap inngås mellom Karen Christine (Kim)Friele og Wenche Lowzow. Her fra seremonien med byfogd Stein Eikvåg og forlovere. Indrelid, Trygve

Les også

Homohøvdingen

I Oslo kom Friele i kontakt med Det Norske Forbundet av 1948 (DNF-48), der hun snart kom til å spille en viktig rolle. Kim Friele var den første i Norge som stod åpent frem som homofil under sitt eget navn, og hun ble “Norges homofjes nr. 1 Hun var organisasjonens valgte leder 1966–71 og deretter dens første (og siste) ansatte generalsekretær frem til 1989. Da trakk hun seg tilbake og flyttet til hytta på Haugastøl på Hardangervidda. Samme år ble hun statsstipendiat. Med base i fjellheimen har hun fortsatt sine aktiviteter som skribent og foredragsholder om homofiles liv og historie.

KIM PÅ GEILO: Portrett i Bergens Tidende i samband med hennes 70-års dag. Bjelland, Håvard

Kim Friele er en svært kunnskapsrik og engasjerende foreleser og forfatter. Hennes produksjon omfatter fagbøker, avis- og tidsskriftartikler, pamfletter og hundrevis av foredrag og taler.

Frieles uvurderlige og uopphørlige arbeid i homobevegelsen bidro sterkt til at straffelovens § 213, en halvt sovende paragraf som kriminaliserte homoseksuelle handlinger mellom menn (ett års fengsel “når allmenne hensyn tilsier det”), ble opphevet 1972.

På samme måte arbeidet hun for at sykdomsdiagnosen “homofili” skulle strykes som “mental forstyrrelse”, og det skjedde 1978. Da Norge i 1981, som første land i verden, utvidet straffebestemmelsene mot rasisme i straffeloven til også å gjelde homofile (§§ 135a og 349a), var dette i stor grad takket være Kim Friele og andre aktivisters utrettelige lobbyarbeid.

Les også

Skriv bok om krigaren Friele

TIL SKEIVT ARKIV: Kim Friele donerer hele sitt homoarkiv (50 år med homohistorie) til Universitetet i Bergen. Homo homofili lesbisk lesbiske arkiv Sean Meling Murray

Karen-Christine Friele har deltatt i utallige radio- og fjernsynsprogrammer og gjort en banebrytende innsats i rådgivnings- og informasjonsarbeid, særlig rettet mot skoler, helsepersonell og offentlige myndigheter. Siden 1993 har hun vært styremedlem i Forum for homofile og lesbiske i Arbeiderpartiet (FHLA) og var særlig aktiv der på 1990-tallet.

Hun fikk Fritt Ords pris 1978 for sitt særlige bidrag til fremme av ytrings- og informasjonsfriheten. Denne leverte hun imidlertid tilbake i 2009 i protest mot at Nina Karin Monsen fikk prisen. I 1994 mottok hun homobevegelsens ærespris og 1999 Humanistprisen fra Human-Etisk Forbund. Hun ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 2000.

I forbindelse med Europride - festivalen i Oslo sommeren 2005 ble en byste av Friele, modellert av Nina Sundbye, avduket på Rådhusplassen. Bysten har senere fått permanent plass i Deichmanske bibliotek.

Karen-Christine Friele ble 28. mars 2008 utnevnt til æresmedlem i Arbeiderpartiet. "Du har gjort Norge til et mer anstendig samfunn", sa statsminister Jens Stoltenberg i sin takketale.

Med fjerdeplassen i NRKs publikumsavstemning om “Århundrets nordmann” samme år – etter kong Olav, Einar Gerhardsen og Erik Bye – er hun å betrakte som “Århundrets norske kvinne”.

ÆRESMEDLEM: Karen-Christine Friele ble æresmedlem i Arbeiderpartiet i 2008 Scanpix

Kilder:

Lisbeth Nilsen i Norsk biografisk leksikon, 2014  

Wikipedia, 2018