Vil gi barnehageplass til ettårsdagen

Småbarn skal få tildelt barnehageplass fra de fyller ett år. Det er et av målene i kommunens budsjett.

Denne artikkelen er over to år gammel

– Når min pappaperm er over 16. oktober vet vi ikke helt hva vi skal gjøre. Vi må vel ordne dagmamma, sier Alexey Cherkasov.

I lokalene til Nykirken Åpen barnehage kryper sønnen Vasily ivrig rundt mellom leker og andre småttiser. Han har akkurat fylt ett år.

Foreldrene hans håpet han skulle få barnehageplass på Gyldenpris, der de bor. Men foreløpig står Vasily på venteliste.

Venter i månedsvis

I dag må mange familier vente flere måneder på barnehageplass. Barn som er født fra desember til juli får ofte ikke begynne før hovedopptaket i august. Dermed kan det bli lange måneder med ulønnet permisjon eller dagmamma.

Dette ønsker byrådet nå å gjøre noe med. I budsjettet som ble lagt frem onsdag legges det opp til at alle barn i løpet av de neste årene skal få rett til barnehageplass fra de fyller ett år.

– Vi ønsker å gi foreldre reell valgfrihet slik at de kan skape den hverdagen de ønsker for seg selv og sin familien sin. Barnehagepolitikken i Bergen er ambisiøs, og jeg er glad for at vi kan gå foran og vise vei, sier Pål Hafstad Thorsen, som er byråd for barnehage, skole og idrett.

328 nye plasser

Men før ettåringene kan sikres oppstart i barnehagen, vil byrådet at alle barn får tilbud om plass i den bydelen de bor. Etter planen skal det skje i løpet av 2018.

– Dette er med på å skape gode nabolag og nærmiljø, samtidig som det bidrar til mindre transportbehov og en grønnere by, sier skolebyråd Pål Hafstad Thorsen.

Alexey Cherkasov, som bor på Gyldenpris, synes forslaget om å gi barnehageplass til alle ettåringer høres fornuftig ut. Plass nær bostedet er også viktig.

– Vi fikk først plass i en barnehage i Fyllingsdalen, men siden min kone og jeg jobber nær sentrum og ikke har bil, fant vi ut at det ble for tungvint, forteller den russisk-norske Harmonien-fiolinisten.

For å nå målet om barnehageplass til alle ettåringer trengs det utbygging. I løpet av 2018 skal 328 nye plasser stå klare.

– Vi må bygge nye barnehager, ha fleksibilitet i opptaket og utnytte kapasiteten bedre. Samtidig må staten sterkere på banen slik at barnehageplass til alle ettåringene blir en rettighet, sier Thorsen.

Får mat på SFO

Også innen skolesektoren satser byrådet på flere nye tiltak. BT har tidligere skrevet at 800 familier med lav inntekt får kuttet prisen på SFO. Til sammenligning blir det gratis kjernetid på 67 av skolene i Oslo.

I tillegg kommer disse endringene i SFO:

• Alle barn skal få et smøremåltid i løpet av dagen. Dette innebærer at alle foreldre må betale 245 kroner måneden i matpenger.
• Kravene til dem som jobber i SFO blir høyere. Andelen fagarbeidere økes fra 40 til 60 prosent. Ved nyansettelser av avdelingsleder skal det stilles krav om høyskoleutdanning.
• Alle tredjeklassinger vil få tilbud om koding i SFO-tiden. Dette skal koste 5,6 millioner kroner de neste fire årene.

– Byrådet ønsker å øke kvaliteten på SFO-tilbudet gjennom høyere kompetanse blant de ansatte, et bedre lekemiljø, faste måltider og flere aktiviteter, sier Thorsen.

Vil ha tilbud til de flinke

Henning Warloe (H) mener årets budsjett handler mye om utjevning av sosiale forskjeller og veldig lite om andre ting.

– Det som skjer i selve skoletiden er viktigst, og her savner jeg flere og tydeligere ambisjoner, sier Warloe om bybudsjettets kapittel om skole.

Byrådet styrker budsjettet for spesialundervisning og særskilt tilrettelegging i skolen med 14 millioner. Totalt er 22 millioner kroner avsatt til formålet.

Warloe savner opplæring som ikke bare er tilpasset de svake elevene.

– Alle elever har behov for å strekke seg litt ekstra, men de flinkeste har ikke så mye anledning til det, sier han.

– Byrådet driver med avlat

SVs Mikkel Grüner sier det er mye bra ved budsjettet, men at de nå skal bruke tiden til å lese det nøye. En ting er imidlertid klart for ham allerede ved første øyekast:

– Det er et stort mysterium at sosial utjevning skal være en av grunnpilarene til dette byrådet, når de helt bevisst velger ikke å styrke økonomien for dem som sliter mest.

Han erkjenner at SFO-prisene skal reduseres for dem med minst inntekt, men påpeker at SFO er et frivillig tiltak.

– De har ingen tiltak her som direkte styrker økonomien for denne gruppen.

– Hva mangler?

– De kunne økt sosialhjelpen, klestillegget og boligstøtte. Istedenfor driver de med avlat som for eksempel å gi gratis internett. De gjør noe med følelsen av å være fattig, istedenfor å gjøre noe konkret med selve fattigdommen.