Rekordstort saltforbruk på veiene i vinter

FANA: Det relativt kalde været i vinter gjør at det går mot rekordforbruk av veisalt. 3400 tonn salt er strødd på bergensveiene så langt denne vinteren. Konsekvensene av saltbruken bekymrer forskere

Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over 15 år gammel

— Forrige vintersesong brukte vi 3800 tonn salt totalt i tidsrommet mellom september og mai. Denne vinteren er vi allerede oppe i 3400 tonn og vi er såvidt over halvveis i januar, sier avdelingsleder Eivind Hope i NCC Roads Veiservice.

Det er NCC Roads Veiservice som gjennomfører saltingen av alle riks-, fylkes- og europaveiene i Bergen og omegn på oppdrag for Statens Vegvesen.

Mange dager og kvelder med temperaturer ned mot nullpunktet har gjort at saltbilene har blitt kalt ut oftere enn vanlig så langt denne vinteren.

Mannskapene ved NCC overvåker værsituasjonen kontiuerlig ved hjelp av ulike hjelpemidler. Når det gjelder saltingen er ingenting overlatt til tilfeldighetene.

— Vi har tilgang til vegvesenets veiklimastasjoner som er plasssert rundt i bytrafikken. Der vi kan lese av temperaturen i veibanen og luften, se på vindretningen og vindhastigheten. I tillegg får vi kontinuerlige oppdateringer fra Meteorologisk Institutt. Vi har også en mann på vakt 24 timer i døgnet. På de største veiene som E39, E16 og RV 85 til Flesland har vi en bar vei-strategi som tilsier at det aldri skal fryse på. Derfor må det være saltet og strødd innenfor et visst tidspunkt før en når frysepunktet. Mye av saltingen i vinter har vært av preventiv karakter, forklarer Hope.

20 saltebiler

Når nullpunktet nærmer seg og avgjørelsen om å sette i gang salting tas, blir cirka 20 kjøretøy kalt ut.

— Det vurderes fortløpende hvorvidt vi skal kalle ut saltebilene eller ei. Det har vært veldig mye denne vinteren med 50 utkallinger siden oktober. Gjennom hele vinteren i 2006 og 2007 var det til sammenligning 45 utkallinger totalt fra september til april. Nå har det altså vært flere utkallinger midt i januar. Vi regner mellom 70 og 90 tonn salt totalt på en utkalling. Da blir det en del salt etter hvert, sier Eivind Hope. Han har ti års fartstid i saltejobben og har erfaringen som trengs. Hope jobbet i vegvesenet og hadde ansvar for saltingen fra 1996 til 2003. Da overtok Mesta oppgavene og Hope fulgte med og hadde ansvaret for servicen av bergensveiene i Mesta fra 2003 til 2005. Da overtok NCC Roads Veiservice oppgavene med vedlikehold og Hope ble med videre.

— Det meste jeg har vært med på var vinteren 1999/2000. Da hadde vi over 90 utkallinger. Den «rekorden» står også i fare for å bli slått, sier han.

Selv om saltemannskapene har tilgang på all informasjon hender det fremdeles at de blir overrumplet.

— Været er lunefullt. Selv med alle dagens metoder og avanserte fremgangsmåter for å forutse vær, vind og temperatursvinninger, er fremdeles erfaringen til folkene som er ute og salter avgjørende. Mange har vært med lenge og er erfarne og flinke folk som kjenner områdene de salter i. Det er viktig for oss, sier Hope.

Trafikksikkerhet vs miljø

Hope er klar over at den økende saltbruken også har konsekvenser for miljøet.

— Folk forventer at det skal være trygt å kjøre på veiene. I dag er salt og saltblanding det mest effektive middelet vi har. For oss som tar avgjørelsene om når det skal saltes blir det en avveining mellom trafikksikkerhet og miljø, der trafikksikkerheten kommer først, sier Hope.

- Mange miljøutfordringer

Førsteamanusensis Per Anker Pedersen ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap har jobbet mye med problemstillinger rundt saltskader. Han har forsket på hvordan salt påvirker omgivelsene og innvirkningen av veisalt på den omkringliggende flora.

— Det er ingen tvil om at veisaltingen er uheldig og utgjør et miljøproblem på flere områder. Det lettest synlige er er innvirkningen saltsprut direkte på vegetasjonen kloss opp til veien. Her kan en blant annet se at nåletrær får brune nåler. Saltspruten rekker også lenger enn en kanskje tror. Normalt regnere en at saltspruten gjør skade på vegetasjon cirka ti meter fra vegen. Vi har sett tilfeller med slike saltskader helt opp til 50 meter fra veien. Det har vi blant annet sett på bjørketrær, sier Anker Pedersen til Fanaposten.

Han forteller at saltet også påfører skader på vegetasjonen gjennom avrenning. Saltinnholdet i vannet i jorda øker og er til skade når vannet tas opp i trær og planter.

— Denne typer skader kan spre seg over mye større områder enn sprutskader. Grantrær er spesielt utsatt for denne type påvirkning, sier han.

Ulik toleranse for salt

— Furu er for eksempel standhaftig mot høyt saltinnhold i bakken. Samtidig er furuen dårlig rustet mot saltsprut. På den måten er de fleste planter og trær utsatt for saltskader. Det finnes få arter som er motstandsdyktige mot begge, forklarer Anker Pedersen, og nevner videre at veisaltet virker inn på vannkvaliteten.

— Drikkevann i brønner som ligger nær en vei som ofte blir saltet blir direkte påvirket med høyere saltinnhold. Veisalting som gir avrenning ut i innsjøer gir en indirekte påvirkning som enkelt forklart endrer sirkulasjonen i vannet. Det gjør at slik at vannkvaliteten blir dårligere, noe som er svært uheldig, sier han og legger til at veisaltet er et mindre problem på Vestlandet enn på Østlandet.

— Regnet er faktisk med på å løse opp og skylle vekk saltet før det får trukket inn. Derfor er saltskadene større på Østlandet. Det er ingen tvil om at veisaltingen er et miljøproblem. Når det er sagt så må konsekvensene for miljøet veies opp mot trafikksikkerheten. Den avveiningen vil ikke Anker Pedersen ta.

— Jeg vet mye om konsekvensene saltingen har på miljøet, men lite om trafikksikkerheten. Derfor blir det vanskelig å kommentere om det saltes for mye. At saltet får konsekvenser for miljøet er det likevel ingen tvil om, sier Anker Pedersen.

Diskuter saken her.

SALTREKORD: 3400 tonn salt er strødd utover veiene i Bergen og omegn så langt i vinter. - Det går mot saltrekord, sier avdelingsleder Eivind Hope i NCC Roads Veiservice.
Publisert: