«Jeg ble en smule bekymret da jeg så bilde av en utøver i spagaten med en fot i hver slynge»

Publisert Publisert

HOPP OG STRIKK: Henning Warloe, Jørgen Algrøy, Pia Hundvin og Åshild Sønsteby prøver seg på småakrobatiske øvelser sammen med slyngeinstruktøren fra Tonus. Foto: GIDSKE STARK

  • Guro Istad
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Ikke uventet var dagen etter den koselige kombinasjonen makspulsmåling med løping i bratte oppoverbakker og styrkesirkeltrening som balsam for sjelen, men som ren lidelse for kroppen. Tonje hadde gjort jobben som sjefspisker skikkelig for kroppen verket fra topp til tå. Jeg gikk som en gammel mann til jobben, og var ikke helt komfortabel med det. Når kollegaer stilte spørsmål om hva som hadde skjedd mumlet jeg bare «gammel idrettskade» og hastet videre til kontoret mitt.

Jeg begynte å svette da jeg innså at det bare var en dag til neste treningsøkt… Mens jeg prøvde å sitte mest mulig i ro for å glemme at kroppen min eksisterte fikk jeg en mail som informerte om at i morgen er det duket for slyngetrening. Det hørtes jo spennende ut, men jeg lurte litt på hvordan de skulle få tak i Goliat. Med litt googling fant jeg ut at slyngetrening var bra for kroppen for å hindre belastning på leddene og at nivået kunne tilpasses den enkeltes behov, det være seg personer som skulle trene seg opp etter skade eller toppidrettsutøvere.

Fordelen med slyngetrening var at en ikke trengte noe annet enn slyngene og at en brukte sin egen kroppsvekt for treningen. Dermed var det vel duket for tyngre trening for meg enn for de andre deltakerne…

Jeg ble en smule bekymret da jeg så bilde av en utøver i spagaten med en fot i hver slynge, og håpet intenst at BT ikke skulle ta før— og etterbilde av meg i den øvelsen.

Dagen etter hadde muskelsmertene gitt seg noe, men var fremdeles større enn et hyggelig minne om en hard treningsøkt. Jeg måtte dog bite tennene sammen og stille på slyngetreningen. Vi startet med et gigantisk strikk der det var plass til to stykker i strikken. Jens var den uheldige som måtte dele strikk med meg. Den ene måtte stå i ro, mens den andre skulle løpe strikken stram og deretter løpe tilbake. Alt selvsagt i så raskt tempo som mulig. Det gikk ikke mange rundene før svetten silte på deltakerne, og instruktøren kunne med et smil konstatere at vi var ferdig med oppvarmingen og var klare til selve slyngetreningen.

Vi ble behørig instruert om hvordan øvelsene skulle være fra usedvanlig hyggelige og hjelpsomme instruktører. Det hele var steintungt, men de som ønsket det kunne lette litt på hvor tunge øvelsene var. Tonje og Guri sa at det ønsket vi ikke.

Vi fikk jobbet med de fleste muskelgrupper og var gjennomgående sliten etter økten. Høydepunktet for kameramannen om ikke for meg var den siste øvelsen der vi skulle fly, og forestille oss at vi var med i svanesjøen. Jeg lignet nok mer på en svane som gikk inn for landing (for de av dere som har sett det), enn en grasiøs flygende svane.

Alt i alt var det en veldig positiv opplevelse med slyngetrening, selv om jeg som en av Bergens slappeste nok fremdeles foretrekker å være tett omslynget i sofaen.

Dagen etter slyngetreningen forstod jeg målet Tonje hadde med to harde styrkeøkter på tre dager. Den slankende effekten som naturlig oppstår når en har problemer med å løfte hendene over hoftehøyde. Jeg tror jeg har innledet en ufrivillig 5-2 diett….

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Ekorn mot Flodhest

  2. En slappings bekjennelser