– Å kutte rødt kjøtt er en avsporing

To elbiler, en flokk med kyr og to bønder står på gårdstunet i Langedalen i Arna. Bøndene har et problem.

Publisert Publisert

BÆREKRAFT: – Vi føler oss som klimasyndere. Det vi ønsker er en bærekraftig matproduksjon på de ressursene Vestlandet har tilgjengelig, sier Torgeir Lavik (til h.). Her med Peder Nernæs. Foto: Tor Høvik

  1. Leserne mener

De er produsenter av rødt kjøtt – kalv og storfe, som folk oppfordres til å spise mindre av for å redde klima.

– Skyter på oss

– Som bonde på Vestlandet er jeg bekymret. Folk tror de gjør noe godt for klima med å kutte rødt kjøtt, men de sparker samtidig beina under noe som er bra og viktig, sier Peder Nernæs.

Han er kjøtt- og melkeprodusent fra Mundheim og leder i Hordaland Bondelag.

Ved hans side står Torgeir Lavik – 32-åringen som er i ferd med å investere over åtte millioner kroner i storfe- og kalvekjøttproduksjon på gården i Borgatræet.

Tunet ligger helt oppunder byfjellene, der dyrene i sommer skal sendes på beite.

Nå har klimadebatten truffet den unge bonden.

– Vi føler oss som klimasyndere. Det vi ønsker er en bærekraftig matproduksjon på de ressursene Vestlandet har tilgjengelig. Jeg synes det er skuffende at mange nå skyter på oss, sier Lavik.

Nernæs og Lavik mener kampen mot rødt kjøtt skygger for viktigere endringer for å bedre klima.

BYFJELLBONDE: Anbefalingen om å spise mindre rødt kjøtt har skapt frustrasjon blant bøndene. I Borgatræet i Langedalen i Arna er Torgeir Lavik i ferd med å bygge opp stordrift med storfe. Foto: Tor Høvik

– Gror igjen for godt

Farsgården hadde ikke vært i drift på 20 år da Torgeir Lavik overtok for fem år siden.

Like etter kjøpte han jorden på to nabogårder. Her var det enda lengre siden det hadde vært drift.

Lavik har dyrket alt opp igjen – kjøpt maskiner, drenert jorden, satt opp gjerder og gjødslet markene.

Det er blitt liv igjen i den gamle jordbruksbygden.

– Jordbruket på Vestlandet er bygget på grasproduksjon og drøvtyggere. Det er det vi forsøker å få i gang igjen. Skal vi slutte med grasproduksjon, kyr og sau, betyr det at Vestlandet gror igjen for godt, sier Lavik.

Her på Borgatræet, på østsiden av byfjellene, henger turskilt i veikrysset. Løypen går rett opp i Borgaskaret, videre til Ulriken og Vardegga.

Ni kyr og en okse

I fjøset står 50 vinterforet sau.

I innhegningen på jordet står ni kyr og en okse av rasene Limousine, Hereford og Tiroler Grauvieh. Det er dyr på mellom et halvt tonn og 700 kilo.

I neste uke kommer ni kyr til.

Gradvis bygger Torgeir Lavik opp satsingen på ammekyr og produksjon av kalv som dels skal slaktes og selges som lokalmat, og dels selges videre til andre besetninger.

Til sommeren skal dyrene til Byfjellene for å gjøre seg fete.

Les også

BT trapper opp klimajournalistikken

5000 bønder i faresonen

Lavik har beholdt jobben som industrimekaniker i Equinor, men er en av tre som vil bygge seg opp som bønder i Arna, og selge mat under merkenavnet «Varegga».

Derfor passet det dårlig da utredningen «Klimakur 2030» ble presentert for tre uker siden, og skal danne grunnlaget for regjeringens klimapolitikk.

Det viktigste kostholdsrådet er å spise mindre rødt kjøtt og mer fisk og plantebasert kost.

Jordbruket må dreie produksjonen til mer matkorn, frukt, bær og grønt – og mindre rødt kjøtt som sau og storfe.

Slik kan jordbruket kutte 5,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

5000 bønder risikerer å miste jobben hvis landbruket følger rådene, ifølge en beregning.

BEKYMRET: – Jordbruket på Vestlandet er bygget på grasproduksjon og drøvtyggere. Det er det vi forsøker å få i gang igjen. Skal vi slutte med grasproduksjon, kyr og sau, betyr det at Vestlandet gror igjen for godt, sier Torgeir Lavik. Foto: Tor Høvik

Kommer med andre kutt

Nernæs viser til at jordbruket selv har tilbudt seg å kutte fem millioner tonn CO₂-ekvivalenter, men med andre metoder enn å redusere kjøttforbruket.

– Landbruket var faktisk den første næringen som inngikk frivillig avtale med regjeringen om klimakutt, sier Nernæs.

Landbruksorganisasjonene skal i løpet av våren vil legge frem en plan for hvordan det skal skje.

Det handler om å få et fossilfritt landbruk, biodiesel på traktoren, produsere mer biogass av møkk fra fjøset, utvikle avlsarbeid på husdyr og legge om til mer klimavennlig fôring.

Mer av proteinfôret, kraftfôret, skal dyrkes i Norge, fremfor å importers fra land som Brasil.

Og ikke minst: Vedlikeholde og opprettholde grasproduksjonen på Vestlandet som gjør at jordene og utmarken kan binde CO₂.

«Kjøtt fra Nernes»

– Vi tar mål av oss å gjennomføre klimakutt uten å kutte produksjonen av mat og uten å rasere distriktslandbruket, sier Nernæs.

Selv satset han på gårdsdrift ved Hardangerfjorden etter agronomutdannelse og studier i internasjonal politikk ved universitetet i Bradford i England.

Nernæs selger kalvekjøtt under merkenavnet «Kjøtt fra Nernes».

– Holdes kultur- og jordbrukslandet i hevd, blir både innmark og utmark bedre rustet til å binde karbon, mener Nernæs.

Les også

Bønder i kø for å bli kvitt melkekvotene

– Faller på sin egen urimelighet

Lavik skriver denne uken byggesøknad om nytt fjøs som skal romme 40 storfe.

– Har klimatrusselen gjort at du har tvilt på satsingen på kjøttproduksjon?

– Nei, da hadde jeg ikke turd å satse. Jeg mener diskusjonen om rødt kjøtt faller på sin egen urimelighet. Det fokuseres for mye på utslippene, og for lite på at jordbruk er en biologisk prosess som fremmer binding av karbon i jorden, mener Lavik.

– Landbruket står for 8,6 prosent av norske klimagassutslipp. Metan fra husdyr halvparten av det. Ser du ikke at utslipp fra husdyrene utgjør et problem?

– Jo. Kyrne raper metan som blir til CO2-utslipp. Men da må vi også ta med i regnestykket at når vi dyrker gress, så tar det opp og binder CO2, sier Lavik.

Frukt og grønnsaker

– Det er vel mulig for bøndene på Vestlandet å øke produksjonen av grønnsaker og frukt?

– Noen steder er egnet for frukt og grønnsaker, men ikke alle. Skal Vestlandet ha et effektivt landbruk, så er det beitedyr og drøvtyggere som gjelder. Men landbruket har som intensjon å øke produksjonen av matkorn, frukt, bør og grønt, svarer Nernæs.

Tilbake til tunet og de to elbilene. Kjøttbonden Torgeir Lavik følger noen av de offisielle klimarådene.

Han kjører den ene av de to utslippsfrie bilene, selv om han også har en reserveløsning i bilparken – en dieselbil.

– Den er for de lange og krevende turene. En slik bli trenger vi fortsatt, sier han.

Publisert