Schaefers sjef: - Det fikk være nok

Foran en samlet politiledelse besluttet Rigmor Isehaug å fortelle hva hun mente var grunnen til at det var så vanskelig å gjenoppta Monika-saken.

Publisert Publisert

DRAP/SELVMORD: Monika (8) og Kristina Sviglinskaja bodde i en sokkelleilighet på Berge i Sund kommune. 14. november 2011 fant moren Monika død i hjemmet, festet med belte på en dørklinke. Politiet mistenkte at moren hadde fingert åstedet for at det skulle se ut som drap i stedet for selvmord. ARKIVFOTO: PRIVAT

iconDenne artikkelen er over fire år gammel

En gang i kvartalet møttes ledergruppen i hordalandspolitiet for en statusoppdatering. En etter en fortalte de ulike avdelingslederne om hvordan det gikk. De fortalte om statistikker og mål.

Da turen var kommet til Rigmor Isehaug, på møtet i september 2014, valgte hun i stedet å fortelle om Robin Schaefers varsling om Monika-saken. Og om hvordan hun opplevde at Schaefers innvendinger om et mulig drap ikke ble tatt alvorlig.

— Det fikk være nok, sier Isehaug til BT.

Det kommer frem i Spesialenhetens påtalevedtak etter at de har etterforsket hordalandspolitiets håndtering av Robin Schaefers varsel i Monika-saken. Som sjef for vold- og sedelighetsseksjonen var Isehaug Schaefers nærmeste leder.

Isehaug la frem det hun mente var en strid mellom vanlige politifolk på den ene siden og politiets påtalejurister på den andre, der påtalejuristene misbrukte makten de hadde.

Og at denne striden var årsaken til at det hadde vært så vanskelig å få gjenopptatt Monika-saken, selv når en rekke mangler ved etterforskningen var påpekt av Schaefer. Juristene står formelt som etterforskningsledere av sakene, og står for avgjørelsene.

SLUTTET: Rigmor Isehaug sa opp jobben i politiet, først og fremst på grunn av manglende tillit til sentrale personer i politidistriktet etter Monika-saken. ARKIVFOTO: ODD E. NERBØ

— Det var utenfor rutinene, men jeg mente at dette var en profesjonsstrid der vi som politifolk ble satt helt til side, der vi ikke hadde noe å si, sier Isehaug.

- Fremsto som umulig

Fire dager før møtet hadde polititoppene blitt overrasket over førstesiden i Bergens Tidende. Tittelen var «Politimann slo alarm etter Monikas død».

BT fortalte da om hvordan Schaefer, som bare ble omtalt som «etterforskeren», hadde en lang rekke innvendinger mot at dødsfallet til Monika Sviglinskaja (8) ble henlagt som selvmord. Og at han siden hadde fått ordre om å holde seg langt unna.

— Det satt langt inne å gjenoppta Monika-saken. Det fremsto som helt umulig, sier Isehaug.

Hvorfor ble en mann pågrepet tre år etter dødsfallet?

Les også

Syv ting du trenger å vite om Monika-saken

Hun sa siden opp fordi hun ikke lenger hadde tillit til systemet og sjefene.

— Det viktigste er at Monika-saken er gjenopptatt. Og at Monikas mor etter hvert kanskje kan få svar, sier Isehaug.

- Vankunne førte til mer utrygghet

Avgjørelsen fra Spesialenheten i forrige uke

Les også

konkluderte med at politiet ikke hadde begått straffbare brudd på arbeidsmiljøloven

mot Robin Schaefer.

Bakgrunn:

Les også

Frikjenner polititoppene etter Monika-varslingen

BT har siden fått innsyn i det 60 sider lange påtalevedtaket. Der er det likevel en lang rekke kritiske merknader om særlig politiledelsens håndtering av Schaefers varsling. De mener likevel ikke at forholdene er straffbare.

Vedtaket inneholder andre ukjente momenter:

*** Måten politiet ble ledet på førte til utrygghet:** Robin Schaefer hadde objektivt sett ingenting å frykte etter å ha varslet, skriver Spesialenheten. Likevel var det nettopp denne frykten han hadde.

Dette inntrykket, mener Spesialenheten, kom fra hvor dårlig Schaefers sak ble håndtert i politidistriktet.

GIKK SIDEN AV: Politimester Geir Gudmundsen trakk seg i etterkant av Monika-saken.

Tidligere politimester Geir Gudmundsen forklarte til Spesialenheten at han forholdt seg til råd fra Politidirektoratet og fra sin egen personalavdeling. De mener derimot at Gudmundsen og resten av ledelsen ikke forsto hva det var å varsle. Dette førte til at Schaefers følelse av frykt ble forsterket:

«Politidistriktets mangelfulle implementering av arbeidsmiljølovens regler om varsling anses blant annet å ha medvirket til at Schaefer ... hadde en langt høyere opplevelse av risiko og utrygghet enn det situasjonen ga grunnlag for.»

— Som leder vil en politimester alltid ha ansvaret for alt som skjer på sin vakt, skriver John Christian Elden, advokat for Geir Gudmundsen, i en tekstmelding til BT.

*** Ønsket personalsak:** I april 2014 ba Sidsel Isachsen, som var påtaleansvarlig for Monika-saken, om at politistasjonssjef Olav Valland måtte «lage personalsak» på Schaefer. Det skjedde fordi hun mistenkte at Schaefer hadde meldt sine funn til bistandsadvokat Stig Nilsen, som representerer Monikas mor.

Spesialenheten skriver at Isachsen var «opprørt over at Schaefer hadde lekket dette, hun mente det var illojalt og uetisk».

Valland, skriver enheten, følte et sterkt press. Han skal ha gitt uttrykk for at det var «helt uaktuelt å iverksette en personalforføyning» mot Robin Schaefer.

Isachsen ønsker ikke å kommentere saken, ifølge hennes advokat Svein Holden.

Ny rapport tirsdag

Tirsdag blir en ny rapport lagt frem i rekken av undersøkelser etter Monikas dødsfall. Det er en ny granskning fra advokatfirmaet Wiersholm om hvordan politiet i Hordaland håndterte flere varslersaker i etterkant av Robin Schaefers opprinnelige varsling.

Varslersakene kommer fra politiadvokatene Liv Giertsen og Line Skjengen, HMS-rådgiver Per Terje Engedal og politioverbetjent Rigmor Isehaug.

Den forrige rapporten fra Wiersholm

Les også

konkluderte med at hordalandspolitiet hadde brutt arbeidsmiljøloven

etter at Robin Schaefer varslet.

Tiltalt:

Publisert