Blinkene gir politiet ekstra arbeid

I fjor kjørte 28.258 utrykningskjøretøy så fort at de ble fotografert av fotoboksene langs norske veier. Blinkene skaper mye papirarbeid for politiet.

Publisert Publisert

UNDER UTRYKNING: 15. september i år kjørte denne politibilen forbi en fotoboks på E 39 i Fløyfjellstunnelen i Bergen. Farten ble registrert til 114 km/t i 80-sonen. Mange utrykningskjøretøy kjøres fullt lovlig over fartsgrensen, men registreres likevel i landets fotobokser. Systemet skaper en del papirarbeid, som Politidirektoratet ønsker å forenkle. Foto: POLITIET

  • Per Lindberg
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Utrykningskjøretøy har anledning til å kjøre over fartsgrensen under utrykning, men de blir registrert i fotoboksene når de passerer. Nå har Politidirektoratet skrevet brev til Politiets ATK-senter, som håndterer registreringen av dem som kjører for fort forbi fotoboksene (ATK). Direktoratet ønsker enklere behandling av ATK-saker der politiets kjøretøy er involvert. I brevet heter det at utrykningskjøretøy står for 15 prosent av alle ATK-saker i Norge.

Vil forenkle

— I hovedsak er det ambulansene som registreres, men politiets kjøretøy er også godt representert. Brannvesenets biler er store og tunge og har derfor normalt lavere fart. Av den grunn blir de fotografert langt sjeldnere, sier Jan M. Guttormsen, politiinspektør i Politidirektoratet.

Totalt ble det i fjor fotografert 179.130 kjøretøy i fotoboksene. Hele 28.258 var altså utrykningskjøretøy i tjeneste. Det utgjør over 15 prosent av registreringene.

— Det er et høyt tall. Ingen tvil om det, og det skaper en god del papirarbeid for oss. Det er dette vi ønsker å gjøre enklere, sier Guttormsen.

Ambulanser loggfører

Politidirektoratet mener at det enkelte politidistrikt selv må finne ut hvordan de ønsker å registrere sakene der deres biler blir fotografert når de kjører for fort forbi en fotoboks.

— Da systemet ble innført for over 25 år siden, ble det skrevet et skjema hver gang et utrykningskjøretøy kjørte for fort forbi en fotoboks. Flere tusen registreringer blir mange skjema og binder opp betydelige ressurser, sier Guttormsen.

— Vi har nå systemer, som kan gjøre papirarbeidet overflødig. Ambulansetjenesten har sluttet med å sende inn skriftlig dokumentasjon for når de kjører for fort forbi en boks. Der registreres kjøringen i AMK-sentralenes logg. Denne skal da kunne vises frem når Politiets ATK-kontroll ber om det. Politiet har mulighet å gjøre det samme. Det er dette vi ønsker å åpne for, legger han til.

Hensynsfull også under utrykning

Han er ikke redd for at et nytt system vil føre til at politifolk vil kjøre unødig for fort og sette seg over loven.

— Det er klart at politiet ikke kan bryte loven når vi selv straffer andre som gjør det. ATK-senteret vil føre stikkontroller, og Spesialenheten etterforsker også trafikksaker der politifolk er involvert. Jeg vet at flere politifolk er bøtelagt for ulovlig kjøring, uten at jeg har antallet, sier Guttormsen.

I bunn for all kjøring under utrykning ligger vegtrafikklovens paragraf 3. Den slår fast at man skal kjøre hensynsfullt og være aktpågivende og varsom for å unngå at det oppstår ulykker eller trafikkfarlige situasjoner. Utrykningskjøretøyene plikter, i likhet med andre, å vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg langs veien. Men hvis det er nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten, kan utrykningskjøretøyene kjøre fortere enn det som er angitt fartsgrense.

- Blålys er alvor

— Vi er opptatt av å ha et system der vi ikke bruker unødvendig tid på utrykninger som er foretatt i tråd med instruksen. Vi registrerer utrykningene i vårt system. Hvis det blinker fra en fotoboks, legges også dette inn. Er vi i tvil om kjøringen var i tråd med instruksen, oppretter vi sak og orienterer Spesialenheten, sier Ola Akselberg, politioverbetjent ved Hordaland politidistrikt.

Han er klar på at politiet er helt avhengig av å ha folks tillit. Gustav Landro er leder for operativ seksjon ved Hordaland politidistrikt og deler Akselbergs syn.

— Vi ønsker færrest mulig utrykninger med blålys og sirener og vurderer fra gang til gang om det er nødvendig. Folk skal vite at det er alvor når en politibil kommer med blålys og sirener, sier Gustav Landro.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Venner av drapssiktet student: Han endret seg, ble mer isolert og fikk en mørk form for humor

Vennene beskriver ham som en fin gutt. Samtidig peker noen av dem på varsellamper fra fortiden.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Venner av drapssiktet student: Han endret seg, ble mer isolert og fikk en mørk form for humor

  2. – Jeg gleder meg til å bli Brann-spiller

  3. To nye smittet i Øygarden

  4. – Vestlandet kan få noe av det beste været i hele Europa

  5. – Vi klandrer ikke barnehagen

  6. Se webkamera: Slik er det i rushet nå