130 av 800 asylbarn kan få bli

SKUFFENDE: SV-leder, Audun Lysbakken beskriver engangsløsningen for de lengeværende asylbarna som skuffende. - Løsningen gjelder altfor få, mener han.
  • Dette er altfor få. Flertallet av asylbarna vil fortsette å leve i usikkerhet, sier SV-leder Audun Lysbakken.
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over åtte år gammel

KrF og Venste har jobbet for å myke opp regelverket for de 800 asylbarna i Norge, og ble i februar enige om en asylavtale med Frp og Høyre. I dag ble forskriften om engangsløsning for de lengeværende barna sendt på høring.

I forskriften står det at «Basert på usikre anslag med mange forbehold vil engangsløsningen kunne omfatte om lag 130 barn. Dersom dette legges til grunn, vil ordningen totalt, dvs. inkludert foreldre og mindreårige søsken som bor sammen med barnet, kunne omfatte om lag 315 personer.»

Det vil si at avtalen trolig kun vil åpne for at rundt 130 av de 800 asylbarna får opphold i Norge.

— Dette er dessverre som ventet. Det er en altfor svak engangsløsning. Vi er selvfølgelig glade for hvert barn som får bli i landet, men dette er noe helt annet enn KrF og Venstre lovet i valgkampen. De hadde et ambisjonsnivå som var høyere og lovet en raus politikk for disse barna, sier Lysbakken.

Løsningen går ut på at barn som har vært i Norge i mer enn tre år får bli i landet med sine familier, selv om de har fått endelig avslag eller søknaden ikke er ferdigbehandlet.

- Streng mot foreldre

— Hva betyr dette for de andre barna som ikke få opphold?

— Det betyr at det store flertallet av asylbarna ikke får noen løsning. De må fortsette å leve i usikkerhet og ha livet på vent. Det er helt tydelig at flertallet på stortinget fortsetter å legge mer vekt på å være streng med foreldrene enn å ta hensyn til barna, sier Lysbakken.

Han reagerer også på at barna blir vurdert ut i fra hvilket land de er fra.

— Hvis et barn har vært i Norge i over tre år og blitt tilknyttet til Norge, spiller det ikke særlig stor rolle hvilket land barnet kommer fra, sier han.

Han mener denne løsningen er strengere enn de to tidligere løsningene i 2004 og 2007.

— Vi i SV mener at alle barn som har vært her i mer enn tre år bør få bli. Nå har vi levert et forslag til Stortinget om å stille alle sakene i bero, inntil flere ordninger er på plass, sier han.

Trer trolig i kraft i juli

Stortingsrepresentant Geir Bekkevold i KrF forteller at han gjerne skulle ønske at engangsløsningen hadde vært til hjelp for langt flere.

— Jeg er glad for hvert eneste barn som nå får bli, men skulle ønske at det var flere barn som fikk bli som følge av engangsløsningen. Dette var likevel det vi fikk til i forhandlingene, sier han.

Samtidig vil han understreke at KrF aldri var ute etter noe amnesti når de snakket om asylbarna i valgkampen. De var ute etter en varig løsning, sier han.

— Vi ønsket en lovendring som ga en varig løsning for disse barna, og det håper vi kommer i den forskriftendringen som snart sendes på høring. Her er det foreslått å legge mer vekt på det som er barnefaglig forsvarlig i saker som gjelder barn, sier han.

Høringsfristen for engangsløsningen er satt til 23. mai. Regjeringen har som mål at forskriftsbestemmelsen skal tre i kraft 1.juli 2014, og skriver at den vil gjelde for barn som per 30. september 2013 hadde oppholdt seg i landet i minst tre år.

- Flere enn med SV

— Dersom det er riktig at 130 asylbarn får bli, er detuansett 130 barn flere enn da SV satt i regjering, sier Venstres nestleder TejeBreivik. Han er samtidig åpen på at han gjerne skulle kommet lengre i avtalenmed regjeringspartiene.

— Vel så viktig som akuttsituasjonen er at vi nå har fåttpå plass et nytt fegelverk som styrker barns rettigheter. Så gjenstår det ogsåå se om høringsrunden resulterer i innspill som gir grunnlag for nyevurderinger. Det nye regelverket er blitt tydeligere, lettere å praktisere forsaksbehandlere, lettere å etterprøve og gir bedre rettsikkerhet for barn ifremtiden.

— Vi er også megetfornøyd med at regjeringen kort tid etter forhandlingene ble avsluttet, nå harsendt forskriftene ut på høring.

Publisert