Her tar barna Nygårdsparken tilbake

Med et mangfold av aktiviteter skal Nygårdsparken finne tilbake til sitt opprinnelige formål: Være hele Bergens rekreasjonspark.

Publisert Publisert

AKTIVITETSPARKEN: Små aktivitetsanlegg som disse trampolinene skal det bli flere av i parken. Fra venstre Synnøve Salamonsen (10), Juni Due (10), Marielle Berge (9) og Erika Luckute (9). Foto: Ørjan Deisz

  1. Leserne mener
iconDenne artikkelen er over to år gammel

– Mamma, jeg fant et påskeegg! ropes det ivrig.

Barn med hodene bøyd over det gusjegulgrønne gresset ivrer rundt i Nygårdsparkens øvre del. Det er palmesøndag. De balanserer på kanten av Langedammen og glir ufortrødent langsmed smijernsgjerder og trær på jakt etter skjulte påskeskatter.

Fant 13 påskeegg

Med tre fargede egg i nevene forteller Sjur Litleskare (6) at han og kompisene var på plass i parken i god tid før eggejakten startet. Da kunne de observere og legge seg på minne hele 13 egg.

SMÅ KUNSTNERE: Albert Loftheim Lund (8) og søsteren Nora (7) syklet sammen med familien fra Haukeland og ned til Nygårdsparken for å male egg. Foto: Ørjan Deisz

– Vi måtte bare lete litt under buskene. De var lette å finne, proklamerer han høylytt, før han løper inn i det nye kioskbygget Paviljongen for å innkassere premien: Et fruktspyd.

Et mangfold av aktiviteter

Søndagens påskeeggjakt er bare en i rekken av nye, spennende aktiviteter i Nygårdsparken. Sist helg inntok vikinger parken, og overnattet i telt. Joggere frekventerer parken tidlig og sent, og barnefamilier legger om søndagsturen til parken.

DET BLÅ EGGET: Juni Due (til v.) og Synnøve Salamonsen (begge 10) fant det gjeveste egget av dem alle. Dermed vanket det hjemmelaget is fra arrangør Hallaisen på de to jentene. Foto: Ørjan Deisz

Vel ser parken noe glissen og grå ut, men omgivelsene er ryddige, lyse og oversiktlige. Et halvt år etter gjenåpningen av parkens øvre del er gjennomgangsmelodien blant naboer BT snakker med den samme. «Helt fantastisk!», «Som natt og dag», «Bare nydelig!»

Bak godordene lurer felles håp og vilje: Nygårdsparken skal ikke falle tilbake til gamle dagers «storhetstid» som en av Nord-Europas største åpne russcene.

EN TRYGGERE PARK: I dag er ikke foreldrene til vennene Fabian Bjordal og Mari Singstad (begge 15) bekymret for at ungdommene har Nygårdsparken som nærmeste nabo. Foto: Ørjan Deisz

Formaninger i fleng

– Vi kalte parken for narkoparken. Den var litt skummel, konstaterer Mari Singstad (15).

Hun minnes mantraet mamma Evy innprentet i henne dersom hun måtte i parken: «Ikke møte blikk, gå fort og rett frem og ikke ta imot noe». På skolen fikk de opplæring i hvordan sprøytespisser så ut, og at man ikke skulle ta på dem.

KAFÉ: I Paviljongen kan lag og organisasjoner leie seg inn gratis hele uken. I helgen delte Hallaisen, som driver konseptet Matparken, ut premier til over hundre barn, forteller She Fah Szetu. Foto: Ørjan Deisz

– «Parken» hadde liksom et stygt trekk ved seg. Jeg husker alle de andre barna var redde for parken, men det var ikke jeg. Det er bare snakk om gode folk som gjør fæle ting, mener Fabian Bjordal (15).

I dag forteller Singstad at parken er blitt et positivt samlingspunkt for de unge.

– Vi tar gjerne med oss kaffe i termos og setter oss ned på benkene. Her er det lunt og ikke mye vind, sier hun.

Nord-Europas største russcene

På 90-tallet nærmest fløt heroinen inn til Norge. Nygårdsparken var et av stedene der dette var tydelig.

REKREASJON: For fire år siden var Evy Singstad blant de mange som hastet gjennom Nygårdsparken med hamrende hjerte. I dag finnes hun ikke engstelig, sier hun. – Livet i parken er bare helt nydelig, sier lederen av Nygårdsparkens venner. Foto: Ørjan Deisz

Les også

Nygårdsparken 577 dager etter

Tilstanden eskalerte utover 2000-tallet, og høsten 2014 ble øvre del av parken, der «ingen» turde å passere, stengt for oppussing.

– Om ikke daglig, rykket vi til parken flere ganger i uken, forteller politioverbetjent Roger Olsen om hvordan tiden før stengingen opplevdes.

Lederen for politiets innsatsgruppe mot åpne russcener fryder seg over endringen.

– I forrige uke så jeg masse skolebarn leke rundt i parken. Dette hadde aldri skjedd tidligere. Så du skolebarn i parken, var det fordi de skulle transporteres fra A til B, sier han.

BARNAS PARK: Nygårdsparken er sentrumsboernes park. – Nå kan vi endelig la Bernhard (7) gå ut alene uten at han trenger å si hvor han skal gå, sier Jon Eigil Eknes Thorsen om livet etter parkåpningen. Foto: Ørjan Deisz

Et trygt nabolag

– Om jeg ser en endring? Ja, herregud, det er som natt og dag, sier Jon Eigil Eknes Thorsen, og utdyper:

– Nå kan vi sette fra oss ting utenfor huset uten å være redd for at de forsvinner.

Da øvre del av parken gjenåpnet 9. september 2017 synes Thorsen, som selv er oppvokst på Møhlenpris, det var forunderlig.

– Det var som å være tilbake i barndommen, vi kunne gå steder der vi ikke hadde vært på mange år, sier han.

PROSJEKT FOR ØKT AKTIVITET: Paviljongen leies gratis ut som et prøveprosjekt frem til sommeren 2019. Det eneste kriteriet er at arrangementene skal være åpne. Fra venstre Geir Haveraaen, Solveig Trædal og Sara Waagen. Foto: Ørjan Deisz

Sykkel-VM som lokomotiv

– Vi er fullbooket hver helg frem til sommeren, og jobber nå med høstprogrammet, forteller Solveig Trædal, så engasjert at hun kan høres nesten ned til Villaveien.

Hun er parkens aktivitetskoordinator, ansatt av kommunen for å holde i trådene for hva som skal skje i parken.

I starten gikk mye tid til å besøke lag og organisasjoner for å få dem til å legge aktiviteter til parken. Selg vafler og behold inntekten, lokket hun med. I dag nærmest renner lagene på døren hennes for å booke tid i parken. Selv takker hun sykkel-VM for drahjelpen i starten.

– At vi åpnet i tide til sykkel-VM gjorde at mange tusener kom til parken. Det ga gode ringvirkninger, mener Trædal.

CHILITEMA: Mat & prat, et kvalifiseringstiltak for innvandrere, driver kafeen tre dager i uken, og én gang i måneden er det konseptmeny. Her trakterer Ahmas Ahmad fra Syria og Dadia Madi fra Palestina grillen. Prosjektmedarbeider Odd Erik Dahl i bakgrunnen. Foto: Ørjan Deisz

Tverrfaglig samarbeid

– Den gode utviklingen har ikke kommet av seg selv. Både aktivitetskoordinator, Bymiljøetaten, ruskoordinator og politiet har tilført store ressurser til parken. Det er flott å se at det virker, sier Geir Haveraaen, leder for gjennomføring i Bymiljøetaten.

Han vil imidlertid ikke gå med på å friskmelde parken etter bare seks måneder.

– Du finner fortsatt sprøytespisser nå og da i parken, men ikke mer enn i andre parker. Du får heller si at Nygårdsparken er i ferd med å bli en god park.

SOSIAL KONTROLL: I tillegg til et godt, tverrfaglig samarbeid mellom politiet, Helse Bergen og kommunen, er den sosiale kontrollen ved at parken blir tatt i bruk av andre grupper viktig for å motvirke reetablering av Nygårdsparken som åpen russcene, ifølge politioverbetjent Roger Olsen. Foto: Eirik Brekke (arkiv)

Ser positivt ut

Parken er fortsatt del av politiets rute når de patruljerer. Så langt har det ikke vært antydninger til ansamlinger, omsetning eller bruk av narkotika, ifølge Roger Olsen.

– Det er en markant nedgang i kriminalitetsbildet for området, og vi har ingen indikasjoner på at rusmiljøet reetablerer seg i parken, sier lederen av innsatsgruppen mot åpne russcener.

Han er svært opptatt av at flere av byens befolkning skal få øynene opp for Nygårdsparken som rekreasjonsområde.

– Nøkkelen er først og fremst oppussing og at parken blir attraktiv å bruke som en park. Med gode aktiviteter i parken får du en sosial kontroll som forebygger uønsket aktivitet, sier han, og legger til:

– Jeg har stor tro på at denne parken skal bli hele byens rekreasjonsområde. Her er både vi i politiet, nærmiljøet og kommunen tydelige: Nygårdsparken skal ikke bli en åpen russcene igjen.

Publisert