Veteraner hjelper veteraner

– Det kan gå flere år før soldater som har vært i krig, erkjenner at de «ikke kom helt hjem», sier veteran Arild Lihaug.

Publisert Publisert

STOLT VETERAN: Arild Lihaug (52) har engasjert seg for å hjelpe andre veteraner. Fra leiligheten hans i Rieber Mohns veg på Paradis, ser han rett bort på kongens «hybel» på Gamlehaugen. Foto: Ørjan Deisz

iconDenne artikkelen er over to år gammel

– Ordet krigsveteraner forbinder mange med annen verdenskrig. Hvilke veteraner er det du snakker om?

– Vi har hatt veteraner med fra den tiden og, men det har vært rundt 100.000 norske soldater i krigsområder etter den annen verdenskrig. Forsvaret regner med at rundt syv prosent av soldatene som har vært ute i tjeneste for Norge, er blitt skadet. Det blir noen tusen, det. Ofte viser ikke skadene seg før flere år etter at tjenesten er avsluttet. Dette har det vært en tung kamp å få myndighetene til å forstå.

Les også

De usynlige krigsskadene

– Hvorfor er ikke det offentlige helseapparatet nok?

– I dag er det bedre, og de fleste kommer seg videre i livet. Forsvaret har en debrifing etter tjenesten og samling ett år senere. Tidligere ble vi sendt rett hjem, og overlatt til oss selv. Det kan være et sjokk å komme hjem fra krigsforhold til den norske hverdagen. Folk her forstår ikke hva en har opplevd, hvilken angst en kan ha. Derfor har så mange krigsveteraner begått selvmord eller driver med ulike former for selvmedisinering. For min egen del var jeg ikke meg selv etter tjenesten i Libanon. Jeg gikk på nattpatruljer lenge etter at jeg kom hjem, og jeg gikk på bussen med et fulladet maskingevær under jakken. Hadde jeg ikke jeg fått hjelp av en annen veteran, Bjørn Dåvøy, hadde jeg ikke vært her i dag. Etter at jeg kom meg i vater, har jeg vært med å hjelpe andre veteraner.

– Dere har samlet inn mange hundre tusen kroner for å hjelpe veteraner?

– Vi har hatt innsamlinger og nettauksjoner, der vi selger ulike effekter og utstyr fra tjenesten, og gaver vi har fått. Dette foregår på en lukket facebookgruppe for veteraner, der vi er vel 4000 veteraner og støttespillere. Innsamling vi avsluttet før jul ga et resultat på 332.000 kroner, som går til Stiftelsen veteranhjelp.

Les også

Arilds snømann går Europa rundt

VETERANUNIFORM: – Det er klart jeg har tatt vare på uniformene mine. De har vært med på alle flyttelassene, sier Arild Lihaug. Her med veteranhabitten. Foto: Ørjan Deisz

– Hvordan får veteranene hjelp?

– Mange veteraner får hjelp i det stille. Det kan være veteraner, og dermed ofte deres familie, som har kommet opp i en prekær økonomisk krise. De er stolte, og vil ikke være til byrde med de problemene de sliter med. Vi prøver å få dem ut av krisen. Det oppfattes som en æresgjeld og de fleste betaler tilbake når de er på fote igjen. Mange skadde veteraner isolerer seg, de sitter bak lukkede gardiner med angst. Vi prøver å få dem opp og ut av sofaen. Derfor har vi laget en turgruppe som møtes en gang i måneden «IntOps Bergen & Omland – OPP og UT». I dette veterankameratskapet er hele veteranfamilien med.

– For utenforstående kan det virke rart at en skal slite med seinskader så lenge etter at en har vært i tjeneste?

– Det kan gå flere år før soldater som har vært i krig, erkjenner problemene de har fått i tjenesten. Det å erkjenne skadene en har fått er en lang prosess, og derfor har det vært så mange saker om dette også. I veteranfellesskapet er alle like mye verdt, uansett rang og hvor «mange misjoner du har i beltet».

Les også

De usynlige krigsskadene

– Du kaller det krig, men regjeringen sier jo at vi ikke er i krig?

– Det er tull og forsøk på å omskrive fakta. Vi må kalle en spade en spade. Norske soldater er med i krig, det vet alle som har vært der.

– Hvem er med i veteraner hjelper veteraner?

– Vi har medlemmer fra tidlig i 20-årene til over nitti år. En god del har kommet til etter krigene på Balkan og en del kommer nå fra krigen i Afghanistan. Dette er både folk som selv har blitt skadet i tjeneste, og andre som ser behovet for å ta vare på soldatkamerater.

– Angrer du selv på at du reiste til Libanon?

– Nei, vi hadde et oppdrag som vi løste, selv om det ble hardt og brutalt. Jeg fraråder ingen å reise ut. Jeg vil anbefale det, men de som blir skadet må ha en sikkerhet for at de blir tatt vare på når de kommer hjem.

UNG SOLDAT: Lihaug var i kontingent 16 i Libanon på midten av 80-tallet. Foto: Privat

Publisert