KNM «Helge Ingstad» var på vei sørover i Hjeltefjorden da den kolliderte med lastebåten «Sola TS».

– Lastebåten kom ut fra land på styrbord side. Det er ingen tvil om at fregatten hadde vikeplikt, sier Jacob Børresen. Han er pensjonert flaggkommandør, og tidligere skipssjef på fregatten KNM «Oslo».

Tynt skrog

Mens tankbåten bare fikk mindre skader, fikk fregatten en stor flenge i skroget fra midtskips og akterover.

Børresen er ikke overrasket over at krigsskipet fikk så store skader.

– Fregatter er lettbygde fartøyer med tynt skrog. Det er ikke overraskende at den får en dyp flenge når den kolliderer med en fullastet tankbåt.

«Sola TS» holdt en fart på 7,8 knop. Maksfarten er 10 knop.

STØRRELSE: Slik er størrelsesforholdet mellom fregatten og tankskipet.
Steffen Fløan Øie

Vanntette skott

Ifølge Børresen er fregattene bygget så lette som mulig for å kunne holde høyere fart og ha mer utstyr om bord.

– I forrige århundre bygget man panserskip som skulle tåle å bli truffet av et prosjektil. Moderne krigsskip har selvforsvarssystemer. Strategien er å unngå å bli truffet, ikke å tåle et treff, sier Børresen.

Tre sikringsgrader

Ifølge Forsvaret er fregattene i Fridtjof Nansen-klassen utstyrt med 13 vanntette skott. Men disse er ikke lukket til enhver tid.

Ifølge Børresen finnes det tre sikringsgrader:

  • Den laveste er x-ray. Da står alt åpent mens skipet ligger til kai.
  • Neste nivå er yankee. Da stenges hovedlukene mellom dekkene, mens de horisontale passasjene står åpne slik at mannskapet kan bevege seg frem og tilbake.
  • Høyeste nivå er zulu, som benyttes i skarpe situasjoner eller ved havarialarm. Da blir alle dører og luker stengt. I tillegg må disse «stemples» manuelt, altså sikres med kiler.
NI ÅR GAMMEL: KNM «Helge Ingstad» ble levert til Forsvaret i 2009. Dette er bildet er fra Kypros i 2014, da fregatten deltok i en operasjon for å hente ut kjemiske våpen fra Syria.
Eskil Grendahl Sivertsen / Forsvaret / NTB scanpix

– Vann i maskinrommet

– Flengen fra midtskipet og akterover tyder på vanninntrenging i maskinrommet, som er den desidert største vanntette seksjonen. Hvis man ikke har rukket å stemple lukene, vil de ikke tåle et så stort vanntrykk over tid. Da er det stor fare for at vannet trenger videre inn i skipet, sier Børresen.

– Er våpnene om bord en tilleggsrisiko når skipet havarerer på denne måten?

– I praksis ikke, siden våpnene er sikret og torpedoene ikke har detonatorer. Men det er absolutt noe man bør ta hensyn til når båten skal berges. Det naturlige vil være å fjerne våpnene først.

Fregattens AIS (Automatic identification system), som viser skipets posisjon, ble skrudd på klokken 04.03.59 – like etter at ulykken skjedde. Det er ikke uvanlig at krigsskip seiler uten AIS, for å unngå å røpe posisjonen sin. Men Børresen avviser at det kan forklare ulykken.

– Uavhengig av AIS har skipene et antikollisjonssystem som utløser en alarm hvis andre fartøyer kommer på kollisjonskurs.