Staten og KRL-faget tapte i Strasbourg

Det norske KRL-faget er i strid med menneskerettighetene. Det slår et knappest mulig flertall av dommerne i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fast.

Publisert Publisert
  • Krister Clausen Hoaas
  • Berit Kvalheim
iconDenne artikkelen er over 13 år gammel

Nesten ti år etter at saken startet sin gang i rettssystemet av sa de 17 dommerne i Strasbourg sin kjennelse over det norske KRL-faget.

Les hele dommen her (engelsk)

Dommerne i Strasbourg skulle ta stilling til om det strider med religionsfriheten at staten ikke gir mulighet for fullt fritak fra hele KRL-faget?

På dette spørsmålet svarer dommerne ja, med ni mot åtte stemmer. Flertallet er også kritiske til kristendommens sentrale plass i den norske skolen. Det pekes blant annet på den kristne formålsparagrafen.

I tillegg til å finne at KRL-faget bryter med menneskerettighetene, slo dommerne enstemmig fast at Den norske stat må betale saksøkerne 70.000 euro eller om lag 560.000 norske kroner i saksomkostninger.

– Fantastisk at vi vant

– Jeg er svært glad på foreldrenes vegne, sier generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk forbund få minutter etter at dommen fra Strasbourg tikket inn på nettsiden.

Human-etikerne var svært spent på dommen, og slett ikke overbevist om at det kom til å bli seier.

– Derfor er det fantastisk at vi vant, selv om marginene var små, sier Mile.

Hun er særlig glad for at domstolen stiller seg kritisk til den kristne formålsparagrafen i skolen og i klare ordelag påpeker at den kristne tradisjon har fått en uforholdsmessig stor vekt i undervisningen i den norske skolen.

Obligatorisk

Den såkalte KRL-saken startet for ti år siden da de gamle fagene kristendomskunnskap og livssynskunnskap i skolen ble erstattet av KRL-faget. Tidligere hadde elevene kunnet velge en av to alternativer. Det nye KRL-faget var obligatorisk.

Human-Etisk Forbund krevde full fritaksrett og. kalte det nye faget «kristendomskunnskap i en ny drakt». Flere foreldre reagerte på det de opplevde som skjult misjonering for kristendom i skolen. Noen valgte å ta barna ut av skolen i KRL-timene.

Den norske stat ville imidlertid ikke tillate fritak. Begrunnelsen var at at faget skulle være «felles, inkluderende og obligatorisk». Human-Etisk Forbund hevdet på sin side at dette måtte være i strid med menneskerettighetene som sikrer foreldre retten til å bestemme over egne barns livssynsopplæring.

Rettsfeide

En gruppe foreldre valgte med støtte fra Human-Etisk Forbund å gå til sak mot staten for brudd på menneskerettighetene i 1998. Saken gikk alle tre rundene i det norske rettsapparatet før Høesterett i 2001 slo fast at KRL-faget ikke strider mot menneskerettighetene.

Da valgte saksøkerne å ta saken videre til både FNs menneskerettighetskomité i Genève og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. November 2004 kom dommen fra FN. Den var slo utvetydig fast at KRL-faget var i strid med menneskerettighetene.

FN-dommen medførte noen endringer i faget. Blant annet skulle ikke undervisningen i KRL lenger ha som krav at elevene skulle gis «ei kristen og moralsk oppseding», slik formålspara-grafen for grunnskolen foreskriver. Loven ble dessuten endret for å tydeliggjøre at undervis-ningen i kristendom ikke er ment som trosopplæring.

I desember i fjor var turen kommet til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. I dag felte de 17 dommerne i Strasbourg en knusende dom over KRL-faget.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. – Må kunne forvente at den nye fergen tåler vind og sjø

  2. Her lukter bunnvannet som råtne egg. Det kan bety at fjordbunnen er i ferd med å dø.

  3. Møllendalsbakken stengt: – Bil har kjørt inn i flere andre biler

  4. Internett-trøbbel skal være løst: «Vi beklager»

  5. En perle og et straffespark sikret Åsane seier i lokaloppgjøret

  6. Dette mener de må til for at Brann skal reise seg