Fylkestinget sa ja til byvekstavtalen, men striden fortsetter i strilekommunene

Trym Aafløy (FNB) og Frp kjempet imot, men fylkestinget sa ja til byvekstavtalen. Likevel kan den omstridte avtalen bli veltet i en av strilekommunene.

Kun 14 av 65 representanter stemte imot da fylkestinget debatterte og voterte over byvekstavtalen mellom fylke, stat og bergensregionen mandag.

Motstanderne kom fra FNB (6), Frp (6) og Rødt (2).

Avtalen skal gi over 13 milliarder kroner til kollektiv, veier og sykkel i bergensområdet de neste ti årene. Kommunene og fylket forplikter seg blant annet til en strammere arealpolitikk som skal hindre økt bilbruk.

Avtalen gjelder kommunene Bergen, Alver, Øygarden, Askøy og Bjørnafjorden, og alle kommunestyrene må godkjenne avtalen før den kan settes i kraft.

– Sentraliserende

Arealpolitikken er bokstavelig talt et sentralt poeng for motstanderne.

– For Alver vil denne avtalen virke sentraliserende, og bygdene vil tape på den. Det vi trenger er en bygdevekstavtale, ikke en byvekstavtale, sa Morten Klementsen (FNB) fra Alver.

Han mener avtalen vil forsterke Fylkesmannens argumentasjon for å si nei til bygging i distriktene.

– Får vi ikke bygge i de ytre bygdene, legges fort skolene ned, mente han.

– Må karre til oss

Dette ble avvist av flere partier, som etterlyste hvor dette sto i avtalen.

– Det kommer ingen nye arealbegrensende tiltak i denne avtalen. Den kun bekrefter de retningslinjene som allerede finnes, mente Silja Ekeland Bjørkly (H).

Aleksander Øren Heen (Sp) sa at selv om partiet var skeptisk til selve ordningen med byvekstavtaler, var det uaktuelt å stemme imot denne avtalen.

– Når systemet er som det er, så prøver vi å karre til oss mest mulig midler til regionen vår. Derfor blir det feil å være imot denne avtalen. Jeg mener vi har oppnådd mye, og sikret lokaldemokratiet sin rett til å styre arealpolitikken, sa Heen.

Bompenge-nei fra tre

Frp og Rødt er i likhet med FNB imot at byvekstavtalen baserer seg på bompenger.

– Dette er en svært problematisk finansieringsmodell der bilistene skal betale store deler av byrden av bybaneutbyggingen. sa Sigbjørn Framnes (Frp).

– En byvekstavtale som betyr ni milliarder kroner i bompenger over ti år, må avvises, sa Trym Aafløy (FNB).

Jeanette Syversen (R) argumenterte for at staten må betale hele bybaneutbyggingen.

– Men banen til Fyllingsdalen er under bygging, og må betales. Denne avtalen vil gi mindre bompenger, ikke mer, kommenterte Trude Brosvik (KrF).

Knapt flertall i Bjørnafjorden

Med mandagens vedtak har tre av seks parter sagt ja til avtalen – Bergen, Askøy og Vestland. Men fortsatt gjenstår avstemninger i kommunestyrene i Alver, Øygarden og Bjørnafjorden. Og der går debatten høylytt.

I Bjørnafjorden ble det knapt flertall for avtalen i formannskapet (5–4). Frp og Harald Lekven (uavhengig) stemte imot. Men også blant dem som stemte for, var det skepsis.

– Jeg er imot avtalen, men for mulighetene pengene gir oss, sa Mikal Leigland (Sp) ifølge Os- og Fusaposten.

Også Høyre har lenge vært skeptisk, men stemte til slutt for.

Splittelse i Alver-partier

I Alver er FNB det største partiet i kommunestyret. Sammen med Frp og Rødt har de 14 av de 47 setene i kommunestyret, noe som betyr at ti til må bryte ut og stemme imot avtalen for å sikre flertall imot.

– Det tror jeg kan skje. Jeg har snakket med flere i andre partier som er imot, og vurderer å bryte ut, sier Klementsen.

Han vil ikke si hvilke partier det er snakk om, men ifølge avisen Nordhordland er i hvert fall Senterpartiets gruppe delt i spørsmålet. Også i Høyre og KrF er det uenighet.

I Øygarden valgte Ap å stemme imot da avtalen ble drøftet i formannskapet, sammen med FNB. Likevel ble den godkjent med stemmetallene 7–4.

Alle de tre strilekommunene behandler saken i kommunestyremøter i neste uke.

Kan havne bakerst i køen

Men hva skjer dersom én av kommunen sier nei? Det spørsmålet fikk mye oppmerksomhet i fylkestinget. Seksjonsleder Torill Klinker prøvde å svare på vegne av administrasjonen.

– Staten forutsetter at alle sier ja. Dersom én kommune sier nei, så har ikke staten lenger mandat til å skrive under. Vi vet ikke nøyaktig hva det betyr, men vi håper i så fall at vi gjenværende parter kan reforhandle avtalen uten de pengene som var ment å gå til kommunen som eventuelt sier nei, svarte Klinker.

Dersom alle sier ja innen fristen 1. april, tror hun de første pengene kan utbetales allerede til sommeren. Dersom det ikke blir ja overalt, tror hun en ny avtale må vente til nærmere jul.