– Dette er ikke greit

– Vi plukket full en pizzabil med søppel på et blunk i forrige uke, nå må vi til igjen, sier Eli Bakka Sem-Olsen.

VATLESTRAUMEN: – Da vi flyttet inn her, brukte vi en hel vinter på å plukke vekk plast og søppel som flyter i land her, forteller Eli Bakka Sem-Olsen. Marita Aarekol

Huset hennes ligger vakkert plassert i Storingavika i Vatlestraumen med utsikt mot Bjorøy og Flesland fyr. Sem-Olsen har bodd i huset i ti år. Det er kommunen som eier brorparten av stranden nedenfor boligen, men hun har aldri sett kommunens folk plukke søppel her.

– Vi finner store kanner som vi må få brannvesenet til å komme og hente, men det meste av avfallet er ting som brukes i en vanlig husholdning. Masse plastposer, gøtt og isopor. Dette er ikke greit i det hele tatt, sier Sem-Olsen.

Flere ganger i året plukker familien marint søppel som blir fylt i biler og tilhengere og levert på avfallsstasjonene.

– Forrige uke plukket vi full en pizzabil med søppel på et blunk. Nå må vi til igjen, forteller Sem-Olsen.

BEINA PÅ STRANDEN: Eli Bakka Sem-Olsen står på stranden nedenfor huset hennes. Her er det biter av tau, tang og plast infiltrert i hverandre. Marita Aarekol

BOSS: Oddmund Dingen forteller at det kommer enorme mengder søppel med golfstrømmen. Bildet fra stranden i Storingaviken. Marita Aarekol

Enorme mengder langs kysten

Ferske tall fra Havforskningsinstituttet viser at det i snitt er rundt 200 kilo plast og annet søppel pr. kvadratkilometer langs norskekysten.

Situasjonen er aller verst i kystområdene vest for Ålesund. Her kan søppelmengden ligge på nærmere ti tonn pr. kvadratkilometer, ifølge Havforskningsinstituttet.

– Det kommer enorme menger søppel med golfstrømmen og dette har ikke minket. Det er de områdene som ligger sørvestvendt som samler mest søppel, forteller driftssjef ved Bergen og Omland Friluftsråd (BOF), Oddmund Dingen.

Han forteller at de rydder strandsonen ved de fleste kommunale strendene. I fjor fikk BOF tildelt litt midler for å kunne hjelpe private med å ta unna søppel som fløt i land. Han håper at disse midlene vil komme i år også.

Dingen synes utviklingen er svært skremmende, og forteller at hans folk finner mest plast, tauverk og en god del avfall fra oppdrettsnæringen.

Les også

Syk hval hadde 30 plastposer i magen

STRANDSONEN: Storingaviken i Vatlestraumen, med utsikt mot Bjorøy og Flesland. Marita Aarekol

86 millioner tonn plast

Tidligere denne uken ble det kjent at hvalen som strandet på Sotra hadde magen full av plast.

– Det er funnet plast i over halvparten av alle hvaler som er undersøkt, og problemet blir bare verre og verre, sier Peter Harris til BT.

Han er direktør ved stiftelsen GRID-Arendal som samarbeider tett med FNs miljøprogram. I fjor publiserte stiftelsen en rapport som slo fast at 86 millioner tonn plast har havnet i verdenshavene.

GRID-rapporten viste også at flytende plast bare utgjør en halv prosent av all plast som finnes i havet. Med andre ord er det bare toppen av plastfjellet som er synlig – 99,5 prosent befinner seg under havoverflaten.

Det ta opp til 450 år før en plastflaske eller en engangsbleie brytes ned til små mikroplastpartikler, ifølge Klima- og miljødepartementet.

– Må blir mer ansvarsbevisste

– Forsøplingen må stoppes ved kilden. Det begynner med plast som ligger rundt på bakken. Dette havner i elver som renner ut i havet. Vi må plukke opp søppelet og bli bedre på sortering og gjenvinning. Folk må rett og slett bli mer ansvarsbevisste, sier Harris.

Han mener mye kan gjøres gjennom utdanning og opplysning.

– Mange land har større problemer enn Norge, og dette har nok sammenheng med utdanning. De som ikke blir opplyst, vet ikke hvilken påvirkning det har når de kaster fra seg søppel. Dersom barn får opplæring, ser vi at de blir veldig bevisste på det, sier Harris.

Les også

Slår alarm om plastforsøpling i havet

NÆRBILDE: Det er komplisert å få vekk de miste bitene fra tangen. Bildet er tatt på stranden nedenfor huset til Sem-Olsen. Marita Aarekol

Konstant forurensning

I skråningen ved huset i Storingavika har familien til Sem-Olsen plassert en to meter høy fylling med renset tang. Her er de største plastbitene fjernet, men det er ikke mulig å renske tau, isopor og de minste plastbitene ut av tangmassen.

I fjor fikk familien støpt en kant mellom stranden og tomten for å prøve å få stoppet mengden med søppel som flyter i land.

– Det har hjulpet litt, nå er det enklere å få samle sammen avfallet, sier Sem-Olsen.

Familien har oppholdt seg i dette området i nærmere 60 år. Sem-Olsen forteller at det har minket på malingsspann, ellers er mengden forurensning konstant.