Krevde erstatning for makrell som «stjal» fiskestang

Mannen meldte fiskestangen stjålet. — Makrell mistenkes som tyv, het det i kravet til forsikringsselskapet.

MERKELIGE KRAV: - Vi opplever mange spesielle krav om erstatning. Makrellen som skulle ha «stjålet» en fiskestang er bare en av mange historier, sier Sigmund Clementz, som er kommunikasjonsrådgiver i Europeiske Reiseforsikring og If.

  • Arne Edvardsen
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

— Vi opplever stor kreativitet knyttet til krav om erstatning. Selskapene har en liten base av merkelige og rare beskrivelser av tyverier og hendelser forsikringskunder melder inn, humrer Sigmund Clementz, som er kommunikasjonsrådgiver i Europeiske reiseforsikring og If.

Les også:

Les også

- Unge reiser på turer der alt er tilrettelagt. Da går de glipp av noe viktig.

Skyldte på makrellen

Det er ikke alltid at forsikringsbransjen kan ta kravene for god fisk.

— Vi flirer litt innimellom når vi ser hva kundene har opplevd. Som for eksempel mannen la fra seg fiskestangen på bryggen og snudde ryggen til for å løse et annet gjøremål. Snøret og sluken lå fortsatt i sjøen. Da han kom tilbake var fiskestangen forsvunnet. Eieren meldte tyveriet inn til forsikringsselskapet. Han oppga «en makrell» som mistenkt for tyveriet, sier Clementz.

Apekatt stjal nettbrett

Han trekker også frem hageeieren som nettopp hadde plantet en tujahekk.

— Dagen etter måtte hageeieren klø seg i hodet da han oppdaget at de grønne plantene var forsvunnet. Tyver hadde spadd opp hekken og fraktet den med seg.

STJAL NETTBRETT: En apekatt stjal nettbrettet. FOTO: REUTERS

I løpet av sommeren blir det mange reiseforsikringssaker å behandle.

— Vi fikk en henvendelse fra en nordmann på ferie i Thailand. Han var blitt frastjålet nettbrettet sitt. En apekatt hadde, ifølge mannen, hoppet inn det åpne hotellvinduet, snappet med seg brettet og hoppet ut igjen.

En annen historie er denne: «Under fotografering av apekatter, hopper apekatten ned, griper fotoapparatet og klasker det i bakken». Dette ble dekket.

En annen nordmann ble også utsatt for apestreker på ferie:

«Jeg sto i hotellets parkområde i Hua Hin i Thailand for å si farvel til en dame. I det vi gir hverandre en klem, hopper hotellets ape, som sto bundet i en lenke mellom to trær, opp på hodet mitt, og apens hånd deiser rett i ansiktet og øynene mine. Øynene blir umiddelbart røde, og etter noen omtumlede minutter oppdager jeg at linsene mine er borte.»

Kravet ble dekket.

Krevde erstatning for været

Vær er et yndet tema, men forsikringsselskapet har ikke fått henvendelser fra bergensere med ønske om å forsikre seg mot regn.

— Nei, det å forsikre seg mot regn i Bergen vil jeg forestille meg måtte bli et veldig dyrt produkt. Vi har imidlertid reiseforsikringskravet vi fikk fra en mann som ville ha refundert sydenreisen fordi det var bedre vær hjemme. Jeg trenger vel ikke si at kravet ble avvist, sier Clemetz.

Les også:

En klassiker i forsikringsselskapet portefølje er denne:

«Var på badeferie i Hellas. Ble frastjålet lommeboken. Søker også erstatning på grunn av kaldt badevann og manglende drag på damene.» Mannen fikk tapet av penger erstattet, ikke mer.

Denne historien er også i Europeiske reiseforsikrings lille «morobase»:

«Et middelaldrende par var på todagerstur til Strømstad. På vei med båt til Koster tar mannen opp lommetørkleet, og med den fulgte en pilleboks som gikk rett til havs. Pilleboksen inneholdt 25 Viagra-piller som ekteparet hadde kjøpt billig i Sverige».

Det hører med til historien at paret ikke fikk dekket nye piller.

Les også:

— Passerte to milliarder

Forsikringsbransjen har en tommelfingerregel på at rundt 10 prosent av skadekravene ikke er reelle.

I følge kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge passerte reiseforsikringsskader i 2015 for første gang to milliarder kroner.

— Dette var en økning på 8 prosent fra året før. Antallet reiseforsikringsutbetalinger lå i 2015 på 320.000 mot 306.000 året før, sier Fåne.

Tallene omfatter samtlige forsikringsselskaper i Norge.

Les også:

Les også

Rekordutbetaling for reiseforsikring i 2014

Hvem svindler?

Kommunikasjonssjef Christian H. Haraldsen i Gjensidige sier at begge kjønn, alle samfunnslag og alle aldre er representert blant dem som prøver å svindle forsikringsselskapene.

10 PROSENT: - Det blir ofte sagt at 10 prosent av all erstatning som betales ut er svindel, sier kommunikasjonssjef Christian H. Haraldsen i Gjensidige.

— Ulike grupper driver ulik type svindel. Fingerte biltyverier utføres nesten alltid av menn. Undersøkelser viser at yngre har dårligere holdninger enn eldre. I Gjensidige har vi cirka 20 medarbeidere som kun jobber med dette. I tillegg har alle saksbehandlere god trening i å fange opp mistenkelige saker, og vi har datasystemer som utløser alarm når noe ser rart ut.- Det blir ofte sagt at 10 prosent av alt som betales ut er svindel. Dette er basert på ulike mørketallsundersøkelser, og usikkerheten er stor. I 2015 ble det avdekket forsikringssvindel for litt under 350 millioner kroner samlet for norsk forsikringsnæring.

Syke- og uføreforsikring

Haraldsen sier at de vanligste formene for svindel er helt falske krav.

— Det vil si at det egentlig ikke har skjedd noen skade, påplussing på reelle krav, feilaktig fremstilling av hendelsen, arrangerte skader og uriktig tidspunkt. For eksempel når man har tegnet forsikring etter at skaden inntraff.

— Antall svindelsaker innen skadeforsikring har holdt seg ganske stabil de siste 15 årene, men det har vært en sterk økning innen syke- og uføreforsikring, sier Haraldsen.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. Billigere forsikring med svart boks i bilen

  2. Etter at han ble dømt, engasjerte han privatetterforskere

  3. Hvem dumpet en campingvogn i sjøen?

  4. Sjåføren dukket ikke opp til rettssaken etter denne krasjen

BT anbefaler

Stjernearkitekt Todd Saunders har brukt år på å gruble ut huset. – Jeg tror folk vil leve enklere.

Etter flere års grubling, tror Todd Saunders at han endelig har designet en løsning.