- Rusavhengige blir forskjellsbehandlet

  • På noen områder kan man oppleve en forskjellsbehandling av rusavhengige som kan være ubegrunnet eller uheldig, sier Ola Jøsendal.

— Blir rusavhengige forskjellsbehandlet i helsevesenet?

- Ja, det finnes flere tilfeller der leger velger en annen behandling på en rusavhengig enn på en rusfri. I flere tilfeller krever en også en lang rusfri periode for i det hele tatt å gi behandling, sier Ola Jøsenda er avdelingsdirektør ved Haukeland Universitetssykehus, avdeling for rusmedisin.

Les også

- Det står om livet mitt

— Kan du nevne eksempler?

- Når rusavhengige injiserer heroin har de stor risiko for å få en bakteriell infeksjon på hjerteklaffen. En god del av disse pasientene må skifte hjerteklaffen gjennom et kirurgisk inngrep. Dersom den rusmiddelavhengige fortsetter med å injisere heroin, kan det oppstå en ny infeksjon på den nye hjerteklaffen. Spørsmålet er: Skal vi ta sjansen på å operere en gang til hvis det er høy risiko for en tredje runde med infeksjon på hjerteklaffen?

— Hva er grunnen til forskjellsbehandlingen?

- Mitt inntrykk er at helsevesenet gjør sitt ytterste for å hjelpe alle pasientene, men man må velge den behandlingen som gir størst mulig nytte med minst mulig risiko for pasienten. Forskjellsbehandlingen er faglig godt begrunnet.

— Men det er vel også et spørsmål om prioriteringer?

- Ja, leger må prioritere mellom ulike pasienter eller pasientgrupper. Da vil man hjelpe den pasienten som har størst sannsynlighet for å oppnå en ønsket helseeffekt. Det kan slå hardt ut i enkeltsaker. Det er brutalt når man ikke blir prioritert. Vi er regelmessig oppe i slike situasjoner.

— Men er prioriteringene alltid faglig begrunnet?

- På de mest alvorlige sykdomstilstandene satses det normalt like store ressurser, uavhengig av pasientens forbruk av rusmidler. Men på andre områder kan man oppleve en forskjellsbehandling som kan være ubegrunnet eller uheldig. Det skjer av og til at pasientene blir møtt med avvisning og fordommer når de ønsker behandling for mindre alvorlige tilstander, for eksempel muskel-skjelett sykdommer. På Haukeland har vi de siste årene heldigvis langt oftere opplevd at pasientene får høyere prioritet enn tilstanden egentlig skulle tilsi, fordi den totale belastningen for pasienten er så høy.

FORSKJELL: Ola Jøsenda er avdelingsdirektør ved Haukeland Universitetssykehus, avdeling for rusmedisin.