– Mannskapet så ikke lanternene

Tankskipet skal ha vært så kraftig opplyst at mannskapet på fregatten ikke så lanternene deres. Lysene på dekk kan ha vært i strid med regelverket.

Havarikommisjonen la i dag frem en foreløpig rapport etter kollisjonen mellom fregatten KNM «Helge Ingstad» og tankskipet «Sola TS».

Kommisjonen mener det er åpenbart at det var vanskelig for mannskapet på fregatten å se tankskipets lanterner. Det kan ha ført til at de ikke skjønte at lysene kom fra et skip i bevegelse.

Lanterner signaliserer overfor andre fartøy hvor et skip befinner seg og hvilken kurs det har.

– Arbeidslysene på

I rapporten kommer det frem at mannskapet på fregatten trodde lysene fra tankskipet kom fra et «stasjonært objekt», og at det ikke var mulig å passere styrbord for dette.

Da «Sola TS» seilte ut fra Stureterminalen, var dekket fullt opplyst.

– Mannskapet arbeidet med å klargjøre skipet for å komme seg ut på havet. Dermed hadde de arbeidslysene tent på dekk, også etter at de hadde lagt fra kai, sier Ingvild K. Ytrehus i Havarikommisjonen.

– Pågikk det arbeid på dekk også etter de hadde gått ut fra Stureterminalen?

– Ja, de arbeidet med klargjøring også etter at skipet var lagt fra kai.

ARBEIDSLYSENE PÅ: «Sola TS» var fullt opplyst da skipet gikk fra land. Det kan ha skapt forvirring på broen på fregatten. Bjørn Erik Larsen

Les også

Her er Havarikommisjonens funn

– Kommentert på broen

De kraftige lysene ble kommentert på broen på fregatten kort tid før kollisjonen.

– Ved vaktskiftet litt før klokken fire oppdaget man dette objektet som hadde mye lys. Det ble vanskelig å skille disse lysene fra lysene på terminalen. Da de fikk beskjed om dreie styrbord oppfattet de at det ikke var mulig fordi de da ville gå inn i det de trodde var et stasjonært objekt. De hadde snakket om det ved vaktovertakelsen, og det var en felles situasjonsforståelse, sier Ytrehus.

De kraftige lysene på «Sola TS» kan ha gjort det vanskelig for mannskapet på fregatten å se lanternene.

– Det er åpenbart at det ville være svært vanskelig å se og identifisere lanternene mens dekkslysene var tent. Dette er forhold vi har sjekket, sier avdelingsdirektør Dag S. Liseth, som leder granskingen.

«Fartøyets bruk av dekkslys etter avgang førte dessuten til at besetningen på KNM Helge Ingstad ikke så navigasjonslanternene på Sola TS», heter det i rapporten.

– Må vurdere bruk av lys

Sjøveisreglene sier at skip ikke skal bruke lys som gjør lanternene mindre synlige.

– Sjøveisreglene sier at reglene for lanterneføring skal følges fra solnedgang til soloppgang. I dette tidsrommet skal man ikke vise lys som kan forveksles med lanternene eller nedsetter eller utydeliggjør lanternenes synlighet. Man må med andre ord gjøre en vurdering på om lysene man bruker i mørket, kan forveksles med lanterner, skriver kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet i en epost til BT.

GRANSKERNE: Disse fem informerte om rapporten. Fra venstre: Kristian Haugnes fra Forsvarets havarikommisjon, avdelingsdirektør Dag S. Liseth, direktør William J. Bertheussen, fagstab-leder Ingvild K. Ytrehus og undersøkelsesleder Håvard Bentsen. Berg-Rusten, Ole / NTB scanpix

Han understreker at direktoratet ikke vil kommentere de konkrete funnene i rapporten, og at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Kommisjonen fikk spørsmål om ikke fregatten fulgte med på AIS (automatisk identifikasjonssystem) og radar.

– AIS og radar kunne hjulpet. Men så langt vi har forstått var de ikke i stand til å oppfatte på et tidlig tidspunkt at dette var en båt.

Visste ikke hvilket skip de snakket med

Ifølge rapporten skjønte heller aldri bromannskapet på fregatten at det var «Sola TS» de snakket med på sambandet.

Til tross for at de som førte det 250 meter lange tankskipet sa navnet på skipet, oppfattet ikke fregatten at de kommuniserte med «Sola TS», og at lysene kom derfra.

De trodde de kommuniserte med ett av de andre, tre mindre skipene som var på vei nordover i skipsleia: Vestbris, Silver Firda eller Seigrunn.

Patrick Adamson, talsperson for rederiet Tsakos Columbia Shipmanagement som eier Sola TS, sier til Aftenposten at rederiet ennå ikke har lest den foreløpige rapporten fra Havarikommisjonen.

– Hvorfor var dekkslysene på Sola TS fortsatt påslått etter at tankskipet hadde forlatt terminalen?

– Det kan jeg ikke svare på nå. Det må vi komme tilbake til etter at vi har mottatt den foreløpige rapporten, sier Adamson.

Les også

Dette er politiets nye verktøy for å forstå hva som skjedde på broen da «Helge Ingstad» kolliderte

Forsvaret vet ikke hva som skjedde

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sier de er opptatt av å lære av ulykken.

– Ble dere overrasket over det Havarikommisjon presenterte?

– Vi er ikke overrasket over at noe er vurdert feil. Det er en gjenganger i ulykker, sier Bruun-Hansen. Han konstaterer at mannskapets tolkning av situasjonen ikke var i overenstemmelse med virkeligheten.

– Vi må vurdere å innskjerpe rutiner som kontrollerer hverandre, kanskje på en annen måte enn i dag.

Forsvaret vet fortsatt ikke hva som foregikk på broen før ulykken.

– Vi er blitt oppfordret til ikke å intervjue broteamet før politiet har kommet så langt de ønsker. Vi har ikke god informasjon om de siste ti minuttene før ulykken. Derfor vet vi ikke hvorfor de ikke redusert farten, sier sjefen for Sjøforsvaret, Nils Stensønes.

Fregatten hadde ikke installert en såkalt VDR, der lyd fra broen og sambandet og en rekke andre data blir registrert. «Sola TS» hadde en slik boks, som nettopp er laget med tanke på undersøkelser etter ulykker.

Ikke alt utstyret som har lagret data på fregatten er hentet ut ennå, ifølge Havarikommisjonen, og de vet derfor heller ikke om det fortsatt er lesbart.