Nå skal tunnelene rundt Bergen oppgraderes: – Disse murkantene vil medføre økt fare oss for bilister

Slike langsgående murer vil snart bli å se i alle tunneler lengre enn 500 meter.

TUNNELMUR: Her i Stavenestunnellen på E16 mellom Bergen og Voss er murkanten på plass. Reidar Toresen

2019 er året oppgraderingene starter for alvor i bergensområdet. De nye murkantene er bare en liten del av den omfattende oppgraderingen som skal skje.

– Jeg er ikke blant dem som ønsker dette tiltaket velkommen, sier Reidar Toresen, som ofte kjører E16 Bergen-Voss.

Han har lagt merke til at flere tunneler allerede har fått oppgraderingen, og er alt annet enn begeistret.

Oppleves som smalere

– Veibanen oppleves som smalere når man setter opp en murkant mellom den hvite stripen i veikanten og tunnelveggen. Før murkantene kom var det mulig å komme seg delvis ut av veibanen om man fikk motortrøbbel eller annen stans. Nå kommer man seg ikke ut av veibanen, påpeker Toresen.

Han er bekymret for hva som kan skje når biler i stor fart kommer bakfra i samme retning.

– Utrykningskjøretøyer skal også frem. Jeg mener dette tiltaket øker risikoen for bilister i tunneler, sier Toresen.

Stavenestunnelen i Vaksdal er blant tunnelene som har fått murkanten. Andre tunneler står for tur.

Skal beskytte ledningsnett

Rune B. Sandven i Statens vegvesen er prosjektleder for tunneloppgradering i region vest.

– Disse langsgående murkantene er satt opp for å beskytte det nye ledningsnettet som ligger mellom murkanten og tunnelveggen. Dette er med andre ord et sikkerhetstiltak. Totalt snakker vi om oppgraderinger på tre-fire milliarder kroner i region vest, sier Sandven.

Han forklarer at nødnett, bredbånd, strømkabler til belysning og ventilasjon ligger bak murkanten. Her ligger også teknologi som styrer kamera og radar i de oppgraderte tunnelene.

– Ikke økt fare for påkjørsler

– Det er riktig at det blir mindre mulighet for å komme seg delvis ut av veibanen med de nye murene, men selve veibanen blir ikke mindre. Jeg kjenner ikke til at det har skjedd ulykker relatert til murer og mindre veiskuldre i tunnel, sier prosjektlederen.

I tunnelene varierer veibredden mellom 3,25 meter og 2,75 meter. Fra den hvite stripen og ut til støpekanten skal det minimum være 50 centimeter.

– Er veibredden under 2,75 meter er det ikke aktuelt med langsgående mur og ledningsnett bak. Da er løsningen å grave ned ledningene utenfor den hvite stripen, sier Sandven.

Han er tydelig på at veimyndighetene ikke ser noen økt fare for påkjørsler bakfra med de langsgående murkantene.

– Dette er utelukkende et positivt tiltak for veifarende. Tunnelene får sikkerhetsoppgradering blant annet i form av kamera, radar, brannapparater og nødtelefoner.

– Ikke optimalt for utrykningskjøretøyer

Atle Heradstveit er leder for trafikkseksjonen ved Vest politidistrikt.

– Jeg ser problemstillingen med at biler ikke kan kjøre delvis til side i tunnelene når vi kommer med våre utrykningskjøretøyer. Det er nok ikke en optimal løsning med denne murkanten, men det er vel slik at veimyndighetene har måttet ta noe for å få til noe annet, sier Heradstveit.

Han mener problemstillingen kan sammenliknes med kantstoppene for buss.

– Det er ikke en optimal løsning, men også her regner jeg med at Statens vegvesen har gjort sine risikovurderinger.

OPPGRADERING: Vassnes Solutions AS trekker kabel i E16 Gudvangatunnelen i forbindelse med oppgradering av tunnelen høsten 2018. Silje Drevdal, Statens vegvesen

– Skjønner innvendingen

Roger Moum, leder i Vestnorsk Transportarbeiderforbund, skjønner innvendingen som går på at biler ikke lenger har plass til å svinge delvis ut av veibanen.

– Det er et poeng at biler vanskelig kan komme ut av trafikkbildet med slike murer, men det overordnede er at tunnelene nå får en solid sikkerhetsoppgradering. Med kamera kan man også få stengt tunnelene raskt om ulykken er ute.

– Vil vegre seg

Regionsjef Jan-Ove Halsøy i Norges Lastebileier-Forbund sier at han ikke har mottatt tilbakemeldinger fra sine medlemmer på det som av noen blir omtalt som «innsnevring» i tunnelene.

– Dette har nok flere grunner, men en årsak kan nok være det faktum at lastebiler med skap- eller kapellpåbygg normalt har en høyde på 4–4,3 meter. Høyden i den enkelte tunnel er målt fra den hvite kantlinjen og loddrett opp mot tunneltaket. Dersom en slik lastebil får havari, vil de fleste sjåførene vegre seg for å legge kjøretøyet for nære tunnelveggen i frykt for å skade kjøretøyet, sier Halsøy.

Når det gjelder murkanten, så blir den etablert i tunneler som har tilstrekkelig veibredde.

– For oss som næring medfører denne formen for kabelbeskyttelse også flere fordeler. Dersom en sjåfør er uoppmerksom og kjøretøyet skjener mot høyre, vil kjøretøyet uten slik mur muligens treffe en bergnabb i tunnelsiden med det resultat at kjøretøyet bråstopper og sjåfør kan bli alvorlig skadet, sier Halsøy. han leder regionen Hordaland/Sogn og Fjordane/Møre og Romsdal.