Benedicte spiser bare planter som kan dyrkes bærekraftig i Norge

– Favorittplanten min er brennesle, sier Benedicte Brun (29).

Publisert: Publisert:

Johannesurt: Benedicte Brun holder en form for johannesurt i hendene. – Den kan brukes for å styrke immunsystemet, forteller hun. Foto: Jannica Luoto

– Da jeg var tolv år leste jeg en bok om et undertrykt naturfolk i regnskogen. Siden den gang har jeg vært opptatt av å jobbe for en bærekraftig utvikling, forteller Benedicte Brun.

Vi sitter i et grindbygg i Matskogen på Landås. Over oss ruver Ulriken, og vi har utsikt utover dalen. Det yrer.

Det er Bærekraftig liv som driver Matskogen, mens området er eid av kommunen. Prosjektet bygges opp for og av allmennheten. Målet er å kombinere god naturforvaltning og matproduksjon. Brun jobber som frivillig og tilbringer mye tid her.

29-åringen fra Fana forteller oss om Matskogen og dens formål, men også om sin helt spesielle diett.

LØVETANN: – Bladene kan brukes i salat. De smaker litt som rucola, forteller Benedicte Brun Foto: Jannica Luoto

Følger årstidene

– Hva spiser du til frokost?

– Vanligvis havregryn med havremelk, ristede frø, hasselnøtter og bær, forteller Brun.

Prosjektet hennes innebærer å spise kun vekster det er naturlig å få tak i innenfor gjeldende årstid. Denne dietten skal hun følge gjennom året.

– Jeg spiser for eksempel ikke ferske epler om våren, sier Brun.

– Hva spiser du om vinteren?

– Jeg spiser alt det er mulig å lagre. Det kan for eksempel være frø, nøtter, korn, rotgrønnsaker, erter eller tørket frukt.

GEITRAMS: – Geitramsskudd er veldig gode som grønnsaker om våren, sier Benedicte Brun. Foto: Jannica Luoto

Vil slå hull på mytene

Med dietten sin ønsker Brun å vise folk hvordan et etisk og bærekraftig kosthold kan se ut.

– Man kan helt fint leve av et plantebasert kosthold i Norge uten å være avhengig av import. Det er så mange myter om hva man kan og ikke kan leve av. Ett eksempel er myten om at man ikke får i seg nok protein med et vegansk kosthold.

Hun har selv vært veganer i flere år.

– Har du aldri hatt noen mangelsykdommer?

– Jeg har kun hatt mangel på B12. Det tar jeg som tilskudd nå.

Brun foreller videre at det ofte er snakk om at veganere kan få i seg for lite jod, jern eller omega 3. Hun hevder imidlertid at man lett kan få i seg jod ved å spiser alger, jern ved å spise rødbeter og omega 3 ved å spise hamp eller linfrø.

TINDVED: Benedicte forteller at bær fra denne planten har like mye C-vitamin som en appelsin. Foto: Jannica Luoto

Brenneslepesto

– Hva er favorittplanten din?

– Brennesle. Den er utrolig næringsrik og kan brukes til så mye. Jeg liker blant annet å bruke frøene i grøt og bladene til te, pesto eller til å lage chips.

Det er bare én ting hun savner etter å ha begynt på dietten:

– Tahini.

Tahini er en masse av malte sesamfrø.

– Jeg trodde du skulle si noe sånt som sjokolade.

– Jo da, sier Brun og ler.

– Jeg savner mørk sjokolade. Av og til får jeg også lyst på litt kaffe, fortsetter hun.

Blir Brun kaffetørst drikker hun en blanding av bygg og sikorirot. Det hjelper litt på kaffesuget.

VILLE: De ville stikkelsbærene var modne. Foto: Jannica Luoto

URTER: I urtebedet til Brun finner man vekster som johannesurt og sitronmelisse. Foto: Jannica Luoto

Matskogen – et lukket næringssystem

Brun gir oss en omvisning i det som tilsynelatende ser ut som en haug med ville og tilfeldige vekster.

Det viser seg imidlertid at de fleste plantene har en funksjon, og at området er mer systematisk enn det først ser ut til.

– Denne planten kan ikke spises, men er her for å gi nitrogen til jorden, forteller Brun.

Hun peker på en valurt. Andre planter er dyrket her for å gi jorden fosfor eller kalium.

Området skal bli et mest mulig lukket næringssystem. Det betyr at det etter hvert skal bli selvgjødslende.

– Matskogen skal være et eksempel på bærekraftig dyrking. Vi dyrker flerårige planter og dyrker planter som kan fange karbon. Vi unngår også å bruke fossil energi, bortsett fra de få gangene vi tar i bruk motorsag og flisekutter.

Hun sier videre at de jobber for å ha et stort artsmangfold:

– I løpet av en menneskealder har man utryddet halvparten av populasjonen av ville dyr i verden. Et mangfold av vekster er viktig. Mange dyr mister sitt habitat.

UTSIKT: Matskogen ligger i en skråning under Ulriken. Foto: Jannica Luoto

PLANTESKOLE: Nye planter får først gro i kasser oppe i trærne. Her unngår de snegler. Foto: Jannica Luoto

Mjødurt her, minikiwi der

– Her er et valnøttre. Her er asparges, edelkastanje, mjødurt. Vi har også dyrket minikiwi.

Slik fortsetter det. Matskogen bugner av vekster.

Det luker av våt skog. Den siste tiden har det regnet mye, så bekken som renner forbi gir fra seg en jevn dur.

ULRIKEN: Tar du turen opp til Ulriken fra Haukeland, vil du kunne se skiltet til Matskogen på vei opp. Foto: Jannica Luoto

Sirkeltrening i matskogen

I Matskogen er det stadig nye arrangementer og aktiviteter man kan delta på.

– Vi har jevnlig dugnader, vi har hatt arrangementer som jazzkveld, kurs i ville vekster og kurs i medisinplanter. Alle er velkomne til å være med på å bygge opp Matskogen videre.

Brun forteller at de også har invitert til sirkeltrening med ulike poster, som for eksempel saging, hogging av ved og barking av stokker.

Publisert: