Syv spørsmål og svar om smitteutbruddet på Askøy

Dette vet vi og dette vet vi ikke om smitteutbruddet på Askøy.

1. Hva har gjort folk syke?

Campylobacter-bakterien er funnet hos flere av de innlagte med mage- og tarmplager på Haukeland universitetssykehus. Samme bakterie er også funnet flere steder i nettet til Kleppe vannverk.

Dette er den vanligst rapporterte bakterien som gir mage- og tarminfeksjon hos voksne og barn, og forekommer i flere tusen tilfeller i Norge hvert år.

Tirsdag ettermiddag kom svar på vannprøver tatt fredag før pinse: Av syv prøver tatt ulike steder i nettet til Kleppe vannverk, ble campylobacter-bakterien funnet i fire prøver.

2. Hvor mange er syke?

Kommunen har anslått at 2000 personer er syke på Askøy.

Per tirsdag morgen er det 15 innlagte pasienter fra Askøy på Haukeland, 14 voksne og ett barn. Totalt har 63 personer fra Askøy hittil vært innlagt på sykehuset. 47 av dem voksne og 15 barn.

En opptelling Askøyværingen har gjort, viser at nesten 300 elever er borte fra skolene tirsdag. Flere ansatte ved skolene er også syke. På Kleppestø skole er hver syvende elev hjemme tirsdag.

3. Skyldes dødsfallet til en ettåring samme smitteutbrudd?

En ett år gammel gutt fra Askøy omkom onsdag etter en tarminfeksjon. Det er ennå ikke klart hva som var bakgrunnen for infeksjonen barnet hadde, men kommunen mistenker en sammenheng med resten av smitteutbruddet.

Smittevernlege Thomas Hetland sier til VG at de vil undersøke om dødsfallet har noe med det smittefarlige vannet å gjøre.

Fylkeslegen i Vestland åpner tilsynssak etter dødsfallet, og politiet etterforsker forholdet.

4. Skyldes smitteutbruddet drikkevannet på Askøy?

Drikkevannet er blitt forurenset av avføring. De første analysesvarene viste nemlig funn av en annen bakterie, E. coli, i et høydebasseng på Øvre Klepp i Askøy og hos noen boliger i området. Et høydebasseng er en stor vanntank som brukes for å gi trykk i vannledningene, ved at tanken er plassert høyt i terrenget.

E. coli fører i seg selv sjelden til at folk blir syke, og er heller ikke årsaken i dette tilfellet. Men E. coli-funn er et tydelig tegn på at vannet er forurenset av avføring.

Mikrobiologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus bekreftet tirsdag at de første seks pasientprøvene fra Askøyutbruddet er genetisk identiske. Det betyr at campylobakter-stammene kommer fra samme smittekilde.

Hittil har Mikrobiologisk avdeling analysert 36 prøver fra innlagte pasienter. Campylobacter er påvist i alle.

Kommunen har ikke funnet forurenset vann i ledningsnettet etter at det mistenkte høydebassenget ble koblet fra.

Både E. coli og Campylobacter finnes i avføring fra dyr og fugler.

Når så mange pasienter blir smittet samtidig, er smitten ofte vannbåret, sier infeksjonsforsker Kurt Hanevik til universitetsavisen På Høyden. I Østersund i Sverige ble tusenvis av mennesker smittet av denne fra drikkevann i 2010.

5. Hvordan kan drikkevannet i Askøy ha blitt forurenset?

Høydebassenget der E. coli er påvist, er et tunnelbasseng fra 1960-1970-tallet. I alle fjellbasseng er det en viss innlekking av vann. Teoretisk kan smitte komme utenfra og inn på denne måten, opplyser Askøy kommune, uten at de ennå vet sikkert hva som har skjedd i dette tilfellet.

6. Hva gjør kommunen nå?

Askøy kommune har stengt høydebassenget de mistenker å være kilden, og øker kloringen av vannet ved Kleppe vannrenseanlegg. Legevakten er oppbemannet, og innbyggere har fått beskjed om å koke vannet. En vannvogn er satt ut for innbyggere på Kleppe skole og Kleppestø barneskole. Disse fylles opp gjennom helgen.

Parallelt med at vannprøver analyseres, er det også satt i gang et prosjekt for å komme til bunns i hva som er skjedd.

Folk som er blitt syke intervjues og det kartlegges hvor de er bosatt.

Mer info til rammede innbyggere finnes her.

Mens det tas vannprøver, driver Folkehelseinstituttet og Mattilsynet med sin datainnsamling. Etter hvert skal alle dataer analyseres, før en konkluderer hvor smittekilden oppsto.

7. Kan vi få forurenset drikkevann andre steder?

– De har vært uheldige på Askøy. I prinsippet går det an å være uheldige, så dette kunne skjedd mange steder, opplyser Sveinung Sægrov, professor ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU.

Han opplyser at alle vannverk er forpliktet til å følge det som kalles et dobbelt hygienisk barriereprinsipp. Det vil si at man først beskytter selve vannkilden, blant annet ved å legge restriksjoner på jordbruk og dyrehold rundt vannkilden.

– Men mange vannkilder ligger i områder med dyreliv, og man kan aldri beskytte seg helt mot avføring eller et dødt dyr i vannet, bemerker Sægrov.

Den andre hygieniske barrieren handler om å desinfisere vannet med klor eller UV-lys. Men om forurensningen av vannet skjer etter at vannet er desinfisert, er uhellet uansett ute.

Kilder: Haukeland universitetssykehus, Askøy kommune, Helsenorge.no/Folkehelseinstituttet, Bergens Tidende, VG, På Høyden