Boligkøen i Bergen i ferd med å forsvinne

I løpet av to år er køen til kommunalboliger halvert. Fortsetter det på denne måten kan kommunen allerede i år ha overskudd av ledige boliger.

Publisert Publisert

FORNØYDE: På to år er køen til kommunalboliger halvert. Finansbyråd Dag Inge Ulstein (KrF), byrådsleder Harald Schjelderup (Ap) og sosialbyråd Erlend Horn (V) legger frem ny plan for å skaffe enda flere boliger, men kan ende med å måtte legge frem ny plan for hvordan de skal fortynne og flytte på boligmassen. Foto: Rune Sævig

iconDenne artikkelen er over tre år gammel

I Merkurveien møter BT tre fornøyde politikere – byrådsleder Harald Schjelderup (Ap), finansbyråd Dag Inge Ulstein (KrF) og sosialbyråd Erlend Horn (V).

Boligprosjektet i bakgrunnen innebærer at elleve nye boenheter står klare for gruppen av personer som er på vei ut av rustilværelsen. Dermed reduseres køen ytterligere av dem som venter på en kommunal utleiebolig.

Halverte køen

Problemkøen har ridd bergenspolitikerne som en mare i flere tiår. Tilbake i 1993 var antallet som ventet på å få tildelt en bolig hele 1279. Mellom 2000 og 2014 har antallet på venteliste vært mellom 350 og 500.

Flere boligmeldinger er lansert fra politikerne, og den siste fra 2006 slo fast at det skulle skaffes 400 nye boliger. I begynnelsen av 2017 vil dette målet være nådd, og de siste årene har utviklingen vært som følger:

  • Årsskiftet 2014/15: 445 ventende husstander.
  • Årsskiftet 2015/2016: 361 ventende husstander.
  • Årsskiftet 2016/2017: 201 ventende husstander.

I sin nye handlingsplan for kommunalboliger, som tar sikte på å skaffe 250 nye boliger de kommende fire årene, viser byrådet selv til at halveringen av køen kommer av flere årsaker, som kommunens egen anskaffelse av nye boliger.

En viktig årsak er imidlertid at stadig flere får tilgang til bolig gjennom å leie i det private boligmarkedet. Kommunens inntrykk er at dette markedet er «mindre stramt» for tiden.

– Det erfares at det er lavere etterspørsel fra østeuropeere, i tillegg til at det er færre arbeidstakere fra oljenæringen som er på boligjakt. Dette er trender som de som jobber i boligetaten tett opp mot utleiemarkedet merker seg, sier sosialbyråd Horn.

TRENGER INTERNETT: Wenche Pile og Anne Margrethe Vikan viste byrådene Harald Schjelderup, Dag Inge Ulstein og Erlend Horn rundt i boliganlegget i Merkurveien i Sædalen. Boligene er øremerket personer som er kommet et stykke i rusrehabiliteringen, og de to ansatte mener alt ligger til rette for dette i anlegget, bortsett fra én ting: beboerne har ikke internett. - Den største risikoen for å sprekke her er mangelen på internett, mener Pile. - Dette skal fikses, var svaret fra byrådsleder Schjelderup. Foto: Rune Sævig

Kan gå tomme

Dersom køen fortsetter å synke like mye som de to siste årene, kan kommunen allerede i år oppleve at boligkøen er borte, og at man faktisk sitter igjen med ledige kommunalboliger som en ikke får leid ut.

– Det har vært et tverrpolitisk mål i mange år å klare å gi alle en bolig. Nå er det færre i kø enn noen gang, og vi nærmer oss en historisk mulighet til å fjerne køen, sier byrådsleder Schjelderup.

I den nye boligplanen legges det opp til at kommunen skal eie halvparten av de 250 nye boligene som skal skaffes. Den andre halvparten skal eies av private, men disponeres av kommunen.

De kommunaleide boligene skal i stor grad være for den gruppen som har større behov for oppfølging, som boligprosjektet i Merkurveien, som ble iverksatt allerede av det forrige byrådet. Her er det elleve boenheter, i tillegg til en egen enhet for kommunens folk som følger opp beboerne.

– Dette treffer dem som er ute av rusen, men som ikke er i LAR. Det gjelder for dem som er mentalt forberedt på en rusfri rehabilitering. Det er uvanlig med så spesialiserte tilbud, og det er noe vi er veldig fornøyd med, sier finansbyråd Ulstein på omvisningen.

Skal fortynne

Dersom man imidlertid ender opp med ledige kommunalboliger, vil behovet for anskaffelse av nye boliger endre seg. Da vil byrådet heller komme i gang med planene om å fortynne andelen kommunalboliger i de mest utsatte levekårsområdene i Bergen, og flytte disse til andre områder av byen for å få til den ønskede spredningen av disse boligene.

– Hvor blir det aktuelt å fortynne?

– Det vil primært være der det er mange kommunalboliger allerede, som på Løvstakksiden og Slettebakken, to steder hvor man historisk sett har bygget mange kommunalboliger, svarer Horn.

Publisert