Nyheter på statsstøtte

Utfordringen til norske mediefolk er å overbevise stortingsflertall og publikum om at vi har et oppdrag utover å tjene penger.

Publisert Publisert

«News is something someone is trying to hide. The rest is advertising» sa den gamle avislegenden William Randolph Hearst. Det er et nyhetsbegrep som er blitt kraftig utvidet med årene. Likevel, kjernen i det, og norske mediers troverdighet i forhold til nyhetsbegrepet, blir viktig i den kommende debatten om statlig støtte til mediene.

Mediebransjen kjemper nemlig for fortsatt nullmoms på papirprodukter. Da må vi tåle å bli stilt noen spørsmål, og vi bør ha gode svar på dem:

Hvorfor skal akkurat denne næringen få beholde et privilegium som andre næringer bare kan drømme om?

Hvorfor skal støtten forbeholdes papirprodukter, i en verden der digitale plattformer blir stadig viktigere?

SPØRSMÅLENE BLE diskutert heftig i det regjeringsoppnevnte mediestøtteutvalget, som i fjor fikk i oppdrag å se på ordningen. Bakteppet den gangen var en bransje som slet i en av sine dypeste kriser noensinne. Mens store deler av Norge kom relativt greit fra finanskrisen, utløste den en av de mest omfattende kuttrundene i norske medier. Det skjedde i en bransje som er velsignet med nullmoms på aviser, og der nummer 2-aviser og såkalt meningsbærende aviser i tillegg mottar direkte økonomisk støtte til produksjonen.

Hvilken rolle skal staten spille en i en slik bransje? Alle bransjer opplever jo dype kriser innimellom, og omstillinger er tidens sang både her og der. Hvorfor skal denne bransjen særbehandles, med eget utvalg og særordninger?

FØRST NOEN SÆRTREKK ved det norske medielandskapet:

Ingen land har flere aviser per innbygger enn Norge. 224 lokalaviser, regionaviser, riksaviser og meningsbærende aviser er stikkord for den papirbaserte delen av landskapet. Det norske medielandskapet er også særpreget av at høy og lav i stor grad forholder seg til de samme mediene, og dermed møtes på de samme debattarenaene. I andre land er medielandskapet mer klassedelt. Eliten har sine medier, folket sine.

Den digitale utviklingen på nyhetsfronten i Norge er blitt, og blir, drevet frem av de store mediehusene. De har mest ressurser, best økonomi. De har brukt posisjonen sin til å bli motorer i en utvikling som gjør at nyheter aldri er blitt lest og sett av flere mennesker.

Oppheving av nullmomsen vil gjøre mediene mindre uavhengige

VERDIEN AV DETTE er høyere enn ren inntjening for de store mediehusene, som ofte får mest oppmerksomhet når bransjen diskuteres. Få av de små mediehusene er pengemaskiner. Men det de gjør hver dag har betydning utover den direkte nytten for leserne, eller bunnlinjen. Her, i samfunnsnytten, finner vi forklaringen på at mediene har en særskilt støtteordning. Samfunnsnytten finnes i samfunnsoppdraget, og da er vi tilbake hos William Randolph Hearst. Tanken er at innholdet skal motivere mennesker til å stemme ved valg, til å utfordre sine politikere, til å engasjere seg i små og store enkeltsaker, til å delta og bidra i samfunnet de er en del av. De skal bli informert om endringer og utviklingstrekk som angår livene deres, om tillitspersoner som forgår seg, og sløsing og feilprioriteringer. Det er lett å glemme i en mediedebatt som alt for ofte består at overfladiske påstander om mer tabloidiserte, grunne og lite kvalitetsbevisste medier. De påstandene er fremdeles ikke mer enn påstander, og det finnes knapt belegg for dem. Den som tar et steg tilbake, og ser på det mediene leverte fra seg for 15 og 20 år siden, kan like enkelt påstå at kvaliteten ikke er blitt dårligere. Den er blitt bedre, i både lokale, regionale og nasjonale medier.

AVISMANNEN TINIUS Nagell Eriksen sa at en redaksjon som ikke kan betale regningene sine ikke er en uavhengig redaksjon. Det hadde han rett i, og enhver redaksjon må ha som mål å bli økonomisk sterk og uavhengig. Det er ikke nødvendigvis mer heldig å være avhengig av en statlig bidragsyter, som årlig skal vurdere de støttedes verdighet, enn private eiere. Oppheving av nullmomsen vil gjøre mediene mindre uavhengig. De blir mer avhengig av nåden til et skiftende stortingsflertall, og det må problematiseres i debatten.

Den skal gå neste år, og mange vil hevde at utfallet er gitt. Med unntak av representanten fra Finansdepartementet viser utvalget forståelse for medienes samfunnsrolle. Endringer må bransjen tåle, så den ikke sementeres i noe som ikke er levedyktig. Men de mest levedyktige barna må ikke skyldes ut med badevannet i jakten på mindre endringer.

Hva mener du? Diskuter under:

Foto: Brekke Eirik

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. «Politiet må slutte å ta førerkortet fra hasjbrukere»

  2. Dette vet vi om døgnet før pågripelsen

  3. Første koronapasient har mottatt Bergenbio-legemiddel

  4. «Amerikansk politi ødelegger nå selve limet i samfunnet»

  5. Ingen fleire koronasmitta i Hardanger

  6. Her kan det bli ishockeyarena, fotballbane på taket og en gigantisk idrettshall

  1. Arna