Glem varmekabler. Velg heller trepanel på badet.

Varmen fra dampen fra dusjen absorberes i trepanelene, og hever temperaturen i rommet med over to grader.

FULL UTNYTTELSE: Om dagen tar panelet imot varmen og tørker ut fuktigheten. Om kvelden og natten går temperaturen ned, og fuktinnholdet i luften øker. Da tar trepanelet opp fuktigheten igjen og sender den samme varmen tilbake ut i huset. Foto: Jonas Kullman/Øverbygg

Kristine Nore

Vi vet at vi kan varme opp huset med vedovn, radiator eller med luft fra et ventilasjonsanlegg, og at huset må isoleres slik at ytterveggen ikke er kalde på innsiden. Men visste du at vanndamp også kan hjelpe huset med å holde på varmen? Hemmeligheten er å utnytte treoverflater på en smartere måte, eller rettere sagt benytte gammel kunnskap på en moderne måte.

Kristine Nore

Slipper duggete speilI de rike deler av verden forventer vi at det er minst to-tre grader varmere på badet enn i andre rom i huset. Den ekstra varmen er god når en kommer ut av dusjen, naken og våt. Slik har det vært de siste 30— 40 årene. Men tilleggsoppvarmingen trenger ikke komme fra dyre og energislukende varmekabler eller ovner. Vanndampen etter dusjen gjør susen - hvis det er trepaneler i rommet.

Vi ved Norsk Treteknisk Institutt har målt bad med tre på halve veggflaten og i himlingen. Varmen fra dampen fra dusjen absorberes i trepanelene, og hever temperaturen i rommet med over to grader. Og du må dusje svært lenge for at det skal dugge på speilet. Med trepaneler blir det nemlig ikke så mye fuktighet i rommet. Man kan derfor spørre seg om det er nødvending å bruke penger på mer oppvarming på baderommet dersom temperaturen uansett økes i den mest kritiske fasen - når du går ut fra dusjen og er våt.

Og solen går sin gang

Hvis alle norske bad hadde hatt trepanel, ville vi ikke trengt tilleggsvarmen. Hver bolig kunne da spart rundt 300 kWh årlig, som tilsvarer koking av 20.000 kopper kaffe eller fylling av 100 badekar. Norge samlet hadde spart 1 TWh. Samlet sett kan trepanel på bad altså redusere energiforbruket tilsvarende 50.000 husstander. I Bergen er det 122.000 husstander.

Hvordan er det mulig?

Solen er vår viktigste energikilde og bidrar også aktivt når huset har materialer som har en viss mulighet til å ta opp og avgi fukt. Hvis du har trepanel, så svinger temperaturen med solens gang. Om dagen tar panelet imot varmen og tørker ut fuktigheten. Om kvelden og natten går temperaturen ned, og fuktinnholdet i luften øker. Da tar trepanelet opp fuktigheten igjen og sender den samme solvarmen tilbake ut i huset.

Hver bolig kunne spart rundt 300 kWh årlig, som tilsvarer koking av 20.000 kopper kaffe eller fylling av 100 badekar.

Siden trevirket i utgangspunktet ikke leder varme så veldig godt, går mesteparten av strålingsvarmen tilbake til rommet. Så ved å utnytte passiv solenergi, kan vi slippe ekstra oppvarming av huset. Trepanel er altså nesten et solcellepanel, som holder på solenergien og slipper den ut når solen har gått ned.

Ikke mer teknologi

Flere og flere bor i hus som er tettere og bedre isolert. Da vil vi ikke miste så mye varme, men det kreves mer energi for å sikre et godt innemiljø. Byggeforskriften i Norge krever at du må løse det ved et balansert ventilasjonsanlegg. Et ventilasjonsanlegg er fint, men det kan forenkles. Mange tilskuddsordninger er rettet mot å innføre mer teknologi, men kanskje kommer vi like langt ved å utnytte egenskapene til materialene rundt oss?

Energiutvekslingen er avhengig av en endring av fuktighet i luften. Moderne ventilasjonssystemer gir en jevnere, og ofte svært lav luftfuktighet. Moderne ventilasjonsaggregater motarbeider altså den naturlige prosessen som følger solens gang.

Fukt er ikke forurensning

Selv om vi lenge har kjent til treets egenskaper og hvordan det oppfører seg under ulike forhold, er dette ignorert av byggenæringen — også innen forskningen og rådgivningen. I alle beregningsmodeller og simuleringer er fuktens energipotensial i bygg satt til å ha null betydning i energiregnskapet. Det er fordi beregningene blir tyngre når man tar med fukten. I tillegg er det ennå lite forskning på hvordan fukt utveksles med overflatene i et rom.

Les også:

Les også

Klimapolitikken trenger ikke en «grønn blokk».

I dag ser vi på fukt som forurensning. Men det er feil, det viser forsøkene våre. Fukt og vanndamp er en uutnyttet ressurs, også når vi kommer til energi.

Treet er et levende materiale som tilpasser seg klimaet, på samme måte som kroppen vår. Vannets kretsløp kjenner vi godt fra meteorologien og fra daglig hygiene. Alle vet at vi må drikke, en femdel av energitapet til mennesker skjer ved fordamping og svetting. Denne effekten har ikke vært med i bygningers standard energikretsløp til nå.

Flere positive effekter

Hva kan vi oppnå ved å bruke vanndamp?

**Holder bedre på varmen.** I løpet av dagen vil høyere temperatur, spesielt ved solinnstråling, tørke ut materialer som kan holde på fukt. Man kan si at solenergien fanges opp og lagres i materialet. Når det blir fuktigere, vil disse tørre overflatene ta opp damp fra luften og samtidig avgi energi til rommet. Dette forklarer hvordan treverk kan holde på varmen.

**Unngår overtemperatur.** Når vi får overskuddsvarme ved å tørke ut treoverflater, vil temperaturen ikke svinge så raskt som den ville gjort i rom uten materialer med evne til å ta opp fukt.

**Kjøler bedre om sommeren og i datarom.** Bedre isolerte bygninger har økt behovet for kjøling, også i Norge. Treoverflater kan fuktes opp om natten ved å slippe inn uteluft (som har høyere fuktinnhold som følge av lavere temperatur og fordampning fra omkringliggende vegetasjon). Om dagen når det er behov for kjøling, kan uønsket varme heller brukes til å tørke ut treoverflatene.

**Mindre behov for ventilasjon.** I dag trenger vi ventilasjonsanlegg i boligene stort sett for å redusere innvendig luftfuktighet. Ved å jevne ut større fuktbelastninger, for eksempel fra matlaging, dusjing eller pusten fra mange mennesker i rommet, vil det ikke være samme behov for å ventilere ut fuktig luft. Faktorer som CO2 eller andre forurensninger styrer da ventilasjonsbehovet.

**Mindre behov for dampsperre i ytterveggene.** Naturlige materialer med evne til å ta opp fukt, kan holde på fukt i noen timer dersom det over tid holdes ganske tørt. I tillegg vil disse materialene sikre at luftfuktigheten ikke blir for høy. Eventuelle luftlekkasjer får da ikke med seg så mye fukt ut i veggkonstruksjonen, der det kan kondensere og skape fare for muggvekst og råte.