En SMS fikk regjeringen til å endre kurs om norsk flagg

Myndighetene var ubøyelige. Cruiseskip som seiler langs norskekysten med utenlandske sjøfolk, skulle ikke få ha norsk flagg. Så dukket det opp en reder med gode kontakter i Høyre.

Publisert:

Ill. Mæland side 1 alt.jpg ILLUSTRASJON: ENDRE M. LILLETVEDT

Tidlig på ettermiddagen 24. september i fjor tikker en tekstmelding fra Bergen inn på en mobiltelefon i Finlands hovedstad Helsinki. Telefonen tilhører nærings— og fiskeriminister Monica Mæland. Hun har reist østover for å lære om innovasjon og salg av statlige bedrifter.

Les også

Reddet norsk sjøfart

Meldingen fra Bergen handler om noe mer håndfast — om tolkningen av et regelverk som statsråden har ansvar for.

Monica Mæland aner ikke at tekstmeldingen snart skal trekke henne inn i en bredt anlagt korrupsjonsetterforskning - en etterforskning som skal sette et brått punktum for den politiske karrieren til en av landets mest kjente lokalpolitikere.

SMS-en kommer fra ordfører Trude Drevland (H), Mælands mangeårige kampfelle og partivenninne fra bypolitikken.

Drevland skal senere på dagen spasere opp en rød løper utenfor det ballongpyntede Konsertpaleet, der Bergen Internasjonale Filmfestival (Biff) åpner med Bent Hamers «1001 gram». Men det er en sak hun må få snakket med statsråden om først.

«BIFF kl. 18. Har en sak som ligger i ditt dept. Når kan jeg ringe??» spør Drevland.

Mæland svarer raskt: «Ringer når jeg lander - ca. 16.45». Hun henger på et smilefjes.

Flere avhør

Ett år senere er Trude Drevland er siktet for grov korrupsjon. Hun har fått hjem og kontor ransaket av politiet. Høyre har mistet både byrådsmakten og ordførerkjedet. Drevland har bedt om permisjon fra alle politiske verv. I tillegg til Drevland er både reder Torstein Hagen og havnedirektør i Bergen, Inge Tangerås, siktet for grov korrupsjon.

En større gruppe politietterforskere arbeider for fullt med å komme til bunns i hva som faktisk skjedde mellom Trude Drevland og reder Torstein Hagen i månedene frem mot den storslåtte skipsdåpen på Vågen 17. mai i år.

Gratiscruisene og reisen med privatjet til Venezia er grundig beskrevet i pressen. Men like sentralt i etterforskningen står et annet spørsmål: Fikk rederen noen motytelser fra Trude Drevland? Prøvde Torstein Hagen å bruke Drevland til å oppnå noe som gagnet ham forretningsmessig eller på andre måter? Var det naturlig at Drevland engasjerte seg for å hjelpe Hagen fordi hans ønsker sammenfalt med Bergens interesser, slik hun selv hevder? Eller gikk Drevlands engasjement ut over hva som er naturlig for en ordfører og gudmor?

Og hva var egentlig Drevlands rolle da regjeringen valgte å endre regelverket, slik at rederens nye skip kunne få norsk flagg og «Bergen» i hekken?

Politiet har innhentet store mengder dokumenter fra både Sjøfartsdirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet. Flere ansatte i departementet har vært inne til avhør. Også direktøren for Sjøfartsdirektoratet, den tidligere Ap-statsråden Olav Akselsen, er avhørt.

— Jeg synes dette er tragisk. Det må jeg si. Jeg har vansker med å forstå at dette er blitt en så stor sak, sier Akselsen til BT.

Les også: Undersøkte aldri Drevlands bindinger

Vil ikke vise alt

Bergens Tidende har prøvd å rekonstruere begivenhetene som ledet frem til at Torstein Hagens «Viking Star» den 31. mars i år kunne registrere seg i Norsk internasjonalt skipsregister, med kjenningssignalet «LAIW6».

Det har ikke vært helt rett frem å gå opp sporene. Nærings- og fiskeridepartementet holdt lenge tilbake flere dokumenter fra offentligheten. Noen dokumenter nekter de fremdeles å gi innsyn i. Begrunnelsen er at de er definert som «interne».

Statsråd Monica Mæland (H) har ikke ønsket å svare på BTs spørsmål om hvordan regelendringen kom til, fordi saken nå ligger hos politiet.

Statsråden var imidlertid ganske tydelig da hun ble intervjuet av VG i mars i år. Den gangen ante ingen hvilket drama som var i vente, og Mæland ga følgende forklaring på hvorfor regjeringen hadde endret regelverket:

— Det er en morsom historie som begynte med at det i høst kom et brev over fjellet fra Bergens-ordfører Trude H. Drevland. Hun skrev at Hagen ville flagge fire skip til Norge og lurte på om jeg kunne bidra, uttalte Mæland til avisen.

Mælands forklaring den gangen var en sannhet med modifikasjoner. Historien startet ikke med Drevland. Bergens-ordføreren var faktisk den siste av flere som hadde prøvd å få endret regelverket. Men det var først etter at Drevland engasjerte seg at regjeringen tok grep. Det viser dokumentene BT har fått innsyn i hos departement og direktorat.

Får nei på første forsøk

For å forstå sammenhengen, er det nødvendig å gå lenger tilbake i tid, til 2013.

Da blir Sjøfartsdirektoratet kontaktet av Thommessen, ett av Norges største advokatfirmaer. De er hyret inn av en anonym reder for å finne ut om det kan la seg gjøre å få Nis-registrering for et skip som skal gå i cruisefart i Østersjøen, med Bergen som snuhavn.

Nærings- og handelsdepartementet gjør en grundig juridisk vurdering. De kommer til at svaret er nei.

Norge har to skipsregistre - Nor og Nis. Norsk internasjonalt skipsregister (Nis) er et tilbud til redere som opererer internasjonalt. De kan ansette filippinere og andre utlendinger, uten å følge norske tariffavtaler.

Formålet da Nis ble opprettet i 1987, var å hindre at store deler av den norskeide flåten forsvant til bekvemmelighetsflagg, som Bermuda og Liberia.

Men samtidig var det viktig å hindre at alle norske sjøfolk ble utkonkurrert av billig utenlandsk arbeidskraft. Derfor ble det satt klare grenser: Skip som gikk mellom norske havner og på norsk sokkel, fikk ikke gå inn i Nis.

Departementet slår i 2013 derfor fast at Bergen som snuhavn ikke er forenlig med Nis-registrering.

Hagen vil tilbake

I en leilighet i Basel i Sveits, med utsikt over Rhinen, satt på dette tidspunktet en 70 år gammel nordmann som interesserte seg sterkt for Nis-reglementet.

På 1970- og 1980-tallet var han en kjent og omstridt mann i Bergen. Som direktør i Bergenske dampskibsselskap (BDS)ledet Torstein Hagen selskapet gjennom en turbulent tid. Han begynte med å si opp 70 ansatte i administrasjonen, solgte unna både tankskip og Syd-Amerikalinjen, la ned vinterruter til England, og ikke minst, han solgte hurtigruteskipene.

Etter at han forlot både BDS og Bergen på 80-tallet, gikk det både opp og ned med forretningene hans. De siste årene, med base i det skattevennlige Sveits, hadde det gått mest oppover. Hagen hadde slått seg opp som verdens største elvecruise-reder.

Nå skulle han ta et nytt stort steg opp i shipping-verdenen: Etablere seg som cruisereder på åpent hav. Fire splitter nye cruiseskip var bestilt, det første var i ferd med å bli ferdigstilt ved verftet i Venezia - «Viking Star».

I flere år har Hagen hatt et ønske både om å gjøre comeback i Bergen. Han vil ha norske flagg på de nye skipene, og døpe det første i Bergen på nasjonaldagen. Han mener det vil være god merkevarebygging å knytte Viking-skipene til Norge.

Kulturoperatørene blir hyret inn til å ordne alt med den påkostede dåpsfesten. Vågen blir stilt til disposisjon for rederen, Bergens kjente og folkekjære ordfører tar på seg å være gudmor, gjester blir invitert fra inn- og utland. Det meste går etter planen. Problemet er det norske flagget.

«Viking Star» skal gå fra kai til kai langs norskekysten i sommerhalvåret. Dermed kommer skipet muligens i konflikt med de strenge Nis-reglene.

Å registrere skipet i det ordinære, norske skipsregisteret, Nor, er uaktuelt: Uten rimelig arbeidskraft fra utenlandske sjøfolk er det ikke mulig å konkurrere i det beinharde cruisemarkedet.

Tar kontakt med Drevland

Rederen tar selv grep. I slutten av august 2014 sender han en e-post til Trude Drevland, «med noen tanker om skipet ditt». Han vil så gjerne at det skal stå Bergen bak på skipet. Hagen spør om gudmoren «kunne ha noen å spørre i NIS, som holder til i Bergen».

Han legger til: «Jeg håper jo at hvis det kommer fra deg ville spørsmålet få den aller gunstigste behandling».

Drevland videresender e-posten til lederen av Bergens rederiforening - advokat og Wikborg Rein-partner Øystein Meland. Han skal snart også bli reder Hagens advokat.

«Dette vet jeg INGENTING om», skriver Drevland, og ber Meland om en vurdering av hva som er Hagens problem.

Noen dager senere, i begynnelsen av september, får også sjøfartsdirektør Olav Akselsen høre om Hagens ønsker. Budbringer er direktøren for Norges sjøoffisersforbund, Hans Sande.

Les også:

Les også: Ordføreren jobbet hardt for rederen

Den samme Sande sitter også i det offentlig oppnevnte Fartsområdeutvalget, som snart skal få en sentral rolle i spillet om «Viking Star».

— Sande visste at Hagen var i gang med å bygge nye cruiseskip, og at han kanskje var interessert i å registrere båtene i Nis. Sande foreslo at jeg skulle ta kontakt med Viking Cruises, sier Akselsen i dag.

Ville øke flåten

Sjøfartsdirektøren ønsker seg en stor, norsk skipsflåte. Hagens interesse er derfor godt nytt. Han setter sine folk på saken, og ber om å bli holdt løpende orientert.

Problemet er regelverket. For hvordan vil det slå ut at skipet skal ta om bord passasjerer i Bergen, og gå innom både i Flåm og Stavanger, før skipet fortsetter til utenlandske havner?

Sjøfartsdirektoratet spør oppover i systemet, i Nærings- og fiskeridepartementet. Svaret er lite oppløftende. De viser blant annet til den juridiske vurderingen fra 2013. Fast rute mellom norske havner vil bryte med Nis-regelverket.

Også Hagens folk i Viking Cruises får overbrakt de dårlige nyhetene.

Trude Drevland blir kontaktet på ny.

Denne gang er det advokat Øystein Meland som melder seg. Og nå er det ikke lenger byråkratene hos Nis i Bergen ordføreren blir bedt om å bearbeide. Advokaten mener ordføreren bør sette inn støtet høyere opp i systemet: «Jeg foreslår at du eventuelt tar saken videre på det politiske plan i Departementet», skriver Meland.

Ordføreren skal på åpningen av Bergen internasjonale filmfestival (Biff) senere på ettermiddagen, og handler raskt. Tre minutter etter at e-posten fra advokaten er mottatt, videresender hun den til ansvarlig statsråd og tidligere byrådsleder Monica Mæland (H). Også statsrådens politiske rådgiver Morten Storebø får en kopi.

I tillegg sender Drevland den før nevnte tekstmeldingen til Mæland, som er i Finland. Om statsråden ringte tilbake til sin gamle partivenninne denne ettermiddagen, slik hun lovet, og hva som eventuelt ble sagt, vil ingen av dem svare på i dag.

«Siden det pågår en politietterforskning der også ansatte i departementet har forklart seg som vitner er det ikke naturlig for næringsministeren å kommentere saken nå. Kom gjerne tilbake til oss når etterforskningen er avsluttet», skriver Mælands kommunikasjonssjef Trond Viken til BT.

Sender på nytt

Dagen etter videresender Drevland advokat Melands e-post for andre gang til statsråden. Denne gang skriver hun også inn noen merknader selv: «Dersom det ikke skulle være mulig selv etter de nye reglene å få BERGEN bak på 4 cruiseskip, eid av siste direktør i Bergenske Dampskipsselskap Torstein Hagen vil jeg beklage det på det sterkeste. Jeg tillater meg å håpe på en raus og velvillig vurdering av denne henvendelse p.v.a. Viking Cruiseline», skriver Drevland.

I Oslo blir henvendelsen fulgt opp i ekspressfart: Avdelingsdirektør i departementet, Hilde Løveid Varvin, sender den videre samme dag: «Til avd - ber om at statsråden raskt settes i stand til å svare Drevland».

Det nærmer seg nå oktober 2014, og for reder Hagen begynner det å haste med en avklaring. Å få registrert et nytt skip er ikke gjort i en håndvending, uansett hvilket flagg det skal ha i hekken. Og 17. mai må båten være på plass på Vågen, med alle papirer i orden.

Det går flere e-poster fra Viking-systemet i London til Sjøfartsdirektoratet. Men tilbakemeldingen er stadig den samme: Saken ligger fortsatt til vurdering hos politisk ledelse i departementet.

Det reder Hagen og hans folk ikke vet, er at fagavdelingen i departementet vil si nei. 7. oktober leverer maritim avdeling et notat til statsråden. Der viser de til lovtolkingen som ble utarbeidet da planene om østersjøcruise fra Bergen var oppe i 2013. Å registrere «Viking Star» i Nis vil være i strid med regelverket. Avdelingen legger også ved et utkast til svar.

Dette dokumentet vil ikke departementet vise frem for offentligheten i dag, og viser til at det var en del av den interne saksforberedelsen.

Det lages også et utkast til et svar til ordfører Drevland. Heller ikke dette brevet vil departementet gi BT innsyn i.

Gjorde helomvending

På dette tidspunktet kunne reder Torstein Hagens drøm om norsk flagg i hekken på sine nye cruiseskip blitt knust, dersom byråkratene i departementet hadde bestemt. Men historien var ikke over. For statsråd Monica Mæland var åpenbart ikke fornøyd med utkastene hun fikk fra sine egne fagfolk. Brevene med avslag ble aldri sendt.

Beslutningen i saken trekker ut. Det går én uke, to uker, tre uker, én måned. Så plutselig: Departementet gjør helomvending.

I et nytt notat til statsråd Mæland, datert 12. november, skriver fagavdelingen at regelverket bør mykes opp, og det straks.

Årsak: Dette er et unisont ønske fra Fartsområdeutvalget, som nettopp har hatt møte. Utvalget er en gruppe med tunge fagfolk som på oppdrag fra departementet ser på hvordan Nis kan styrkes. Både rederinæringen og fagorganisasjonene er representert.

I notatet til statsråden står det at sjømannsorganisasjonene «ga uttrykk for at de ser det som positivt dersom rederiet kan registrere sine skip i NIS». Og at dersom både organisasjonene «og næringen for øvrig nå er av den oppfatning at det bør skje en oppmykning bør departementet støtte en slik tilnærming».

Konklusjon: Nis-regelverket bør endres, og en høringsrunde bør gjennomføres «umiddelbart».

Husker ingenting

Men var virkelig stemningen på møtet så god for en regelendring? Ingen av utvalgsmedlemmene som BT har snakket med kan i dag huske at de faktisk diskuterte noe som helst som omhandlet cruiseskip på det aktuelle møtet.

Blant dem som deltok i møtet i Nærings- og fiskeridepartementets lokaler, var Olav H. Lie, som representerte LO i utvalget. Lie kan ikke huske noen diskusjon om «Viking Star» eller Hagens Nis-ambisjoner.

— Jeg kan heller ikke finne noe om det i mine notater, eller i oppsummeringen fra møtet, sier Lie.

Det siste har han i alle fall rett i: Spørsmålet om norsk flagg på cruiseskip er ikke nevnt i det offisielle referatet som ble sendt ut etterpå. Spørsmålet var heller ikke nevnt i utvalgets mandat. Og i den endelige rapporten fra utvalget er denne problematikken ikke nevnt med et ord.

Hva sier mannen som ledet utvalget, professor emeritus Hans Jacob Bull?

— Jeg kan ikke huske i dag at dette ble tatt opp i møtet. Men jeg kan ikke si sikkert at det ikke ble nevnt heller. Jeg var uansett kjent med problemstillingen fra før, sier Bull - som mener regelendringen som ble gjennomført var fornuftig.

Heller ikke i departementet er de lenger så kategoriske. Departementets kommunikasjonssjef skriver nå i en e-post til BT at «saken ble ikke diskutert blant alle utvalgsmedlemmene, fordi den ikke falt inn under utvalgets mandat», men at spørsmålet ble tatt opp «i forbindelse med møtet».

Hvem av medlemmene som diskuterte, eller hvordan diskusjonen forløp, sier ikke kommunikasjonssjefen noe om. Men det som er sikkert er at notatet til statsråden setter fart i arbeidet. Departementet skriver til Sjøfartsdirektoratet at de «har nå fått beskjed fra politisk ledelse om at vi skal se på regelverket». Og: «Målet er (...) at Viking Cruise kan registrere sine skip i NIS».

Høringsrunden går som smurt, uten innvendinger fra noen parter.

  1. mars sender departementet ut en pressemelding: «Cruiseskip registrert i Norsk internasjonalt skipsregister kan nå anløpe norske havner». Dagen etter blir «Viking Star» offisielt registrert i Nis, med norsk flagg og med Bergen som hjemmehavn.

«Infam heksejakt«

Hvor viktig var så Trude Drevlands innsats i denne lange og innviklede prosessen?

Reder Hagens advokat i Bergen, Øystein Meland, har slått fast at ordførerens betydning er blitt blåst ut av alle proporsjoner. I et leserinnlegg i juni omtalte han BTs «infame artikler» som «en heksejakt mot byens ordfører».

I innlegget trakk han frem Fartsområdeutvalget og Sjøfartsdirektoratets arbeid, og konkluderte med at det «ikke er grunnlag for BT sine antydninger om at regelendringen var en følge av noen form for vennetjeneste overfor Torstein Hagen».

Statsråden er tilsynelatende heller ikke lenger enig med seg selv: Mens hun i mars uttalte at historien «startet med et brev fra Drevland», toner hun nå ned Drevlands rolle kraftig.

«Det var mange som engasjerte seg i denne saken. Sjøfartsdirektoratet, Bergen rederiforening og Viking Cruises ønsket at regelverket skulle endres. Innspillet fra ordføreren var ett av flere til departementet», skriver hun til VG i juni.

Politijurist Hedvig Moe Øren i Hordaland politidistrikt leder etterforskningen av Drevland og de andre siktede i saken. Øren vil ikke si noe om hvor langt de er kommet i etterforskningen.

— Vi er fullt klar over at det er viktig for de involverte at vi blir fort ferdige. Saken er prioritert, sier hun.

Trude Drevland ønsker i dag ikke å uttale seg om arbeidet hun gjorde for å få «Viking Star» registrert i Nis.

To dager før skipsdåpen sa hun følgende i et intervju med BT:

— Ved hjelp av meg skjer det mye i Bergen. Det som også har skjedd ved hjelp av meg er at vi fikk endret reglene for registrering av denne typen skip i NIS, slik at de kan registreres i Bergen.

Publisert: