Snart klart for bossug
Det har tatt mangfoldige år og kostet minst en halv milliard mer enn planlagt, men fra oktober skal bossuget i Bergen være i drift.
Denne artikkelen er over syv år gammelI Claus Frimanns gate på Nøstet jobber montørene iherdig med å lirke på plass tre bossnedkast. Utseendemessig kan de minne om forvokste parkeringsautomater, men disse avfallspunktene skal altså erstatte de gode, gamle bosscontainerne. Snart er bossbilen historie. Under bakken ligger det nemlig kilometervis av rør som suger bosset av gårde til et sentralt avfallsanlegg.
Det har vært en langvarig, kronglete og dyr prosess, men fra 26. oktober vil byens nye bossystem være operativt. De første testene starter i begynnelsen september.
Montørene har mye å gjøre i dagene og ukene som kommer. Frem mot driftsstart skal det plasseres ut cirka 140 slike nedkast rundt omkring i Bergen.— Vårt primære ønske er færrest synlige nedkast med størst mulig lagring, sier utbyggingssjef Ørjan J. Mjøs i BIR Nett.
Kapasiteten på stasjonene vil variere. De minste kan ta imot avfall fra cirka 30 leiligheter. De største kan håndtere mer enn 300. Systemet er helautomatisk, og dimensjonert for tømming to ganger i døgnet.
- Tidkrevende, men bedre
Som BT tidligere har skrevet, har prestisjeprosjektet sprengt både kostnads- og tidsrammer.
— Det har vært en utfordring å plassere ny infrastruktur i bybildet, sier Mjøs.
De første rørene til bossuget ble lagt i bakken høsten 2007, i Engen og Veiten-området. Først åtte år senere kan systemet tas i bruk.
— Hvorfor har det tatt så lang tid?
— Rørene er så store at det ikke er plass til oss i gatene alene. Derfor er vi nødt til å ha et samarbeid, det vi kaller graveklubben, med blant annet VA-etaten og BKK. De må være med på å fornye sine rør når vi først går i gang. En sånn samhandling genererer kompromisser. Alle må ha penger samtidig, og ha interesse i de samme områdene. Det er tidkrevende, men resultatet blir mye bedre, blant annet fordi vi slipper å grave flere ganger, sier Mjøs.
Les også:
Ny forskrift skaper underskudd i BIR
Unngår lukt, rotter og forsøpling
Ifølge kommunens egne sakspapirer, er Bergen er den første byen i verden som har valgt bossnett som renovasjonsløsning for hele sentrum. Den nye løsningen har mange klare fordeler sammenlignet med den gamle, mener Mjøs.
— Dette blir ikke fullt. Du slipper å sette ut bosspannet på tømmedag. Luktproblematikken, forsøpling og skadedyr vil forsvinne helt, sier han.
I tillegg kommer plassbesparelsen.
«Fjerningen av flere tusen bosspann, -containere og -rom frigjør også verdifullt areal som kan brukes til byfornyelse. Bossnettet gjør derfor Bergen til en renere og penere by», står det i en redegjørelse fra byrådet.
Les også:
- Søren at vi ikke får orden på det stedet!
Naboklager
Men ikke alle har vært begeistret, heller ikke beboerne i Claus Frimanns gate. De har flere ganger klaget til kommunen da det ble kjent hvor nedkastene skulle ligge. I klagebrevene sto det blant annet at plasseringen av bossautomatene var «åpenbart uhensiktsmessig» og «til meget stor sjenanse for boligen».
Utbyggingssjefen mener imidlertid at de stort sett får positive tilbakemeldinger.
— I så godt som alle tilfellene er folk positive når vi informerer om hva det er for noe. Hvis vi bare monterer noe uten å informere, da kommer skepsisen. Vi sender alltid nabovarsel med innkalling til informasjonsmøte. Det er sjelden det er et problem, det må bare informeres godt.
Les også:
Her løftes bossbremsen på plass
Les også:
- Rottenes tid er over i sentrum
— Fantastisk forbedring
Henning Warloe (H) er byråd for utvikling, klima og miljø, og svært begeistret for det nye systemet. Han mener det bil «tidsregning før og etter».
— Dette er en stor og fremtidsrettet modernisering av infrastrukturen i Bergen, og mer betydningsfullt enn de fleste er klar over tror, jeg.
— Det er et viktig miljøprosjekt. Blant annet fordi det fjernes ganske mye trafikk og forurensning fra bossbiler i trange sentrumsgater. Både visuelt og miljømessig vil det være en stor forbedring.
