200 år gamle tørrfiskbod fredes

En av de eldste tørrfiskbodene i Bergen blir nå fredet.

Publisert:

FREDET: Boden ble bygget rundt 1804 av kjøpmannen Johan Ernst Mowinckel. Foto: Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga

Holmefjordboden i Sandviken var den aller siste tørrfiskboden i Bergen. Nå er den fredet av Riksantikvaren, etter 200 år med tørrfiskdrift. Bygningen var i bruk som tørrfiskbod helt til 2002, og var den siste sjøboden i tradisjonell bruk i Bergen. I dag blir boden blant annet brukt som selskapslokale.

En gledens dag

− Dette er en gledens dag. Det er ikke så mange slike sjøboder igjen i Norge. Denne er også svært godt tatt vare på, sier Hanna Geiran, som er avdelingsdirektør i kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren.

Kriteriene for å bli fredet er blant annet at bygningen skal være av nasjonal verdi.

− Det kan man i høyeste grad si om denne bygningen. At boden også er i bruk som utleielokale for selskaper er bare en fordel. Da kan flere oppleve den, og bygninger i bruk blir passet godt på, sier Geiran.

Stor betydning

Hun peker på at tørrfiskboden er en viktig del av Bergens historie.

− Tørrfiskhandelen hadde stor betydning for norsk økonomi og hadde også store ringvirkninger for andre bransjer, sier avdelingsdirektøren.

Sandviksbodene 78 B er en av de største sjøbodene som er bevart i Bergen, heter det i en pressemelding fra Riksantikvaren.

– Holmefjordboden peker seg ut som særlig verdifull blant de sjøbodene som står igjen i Sandviken. Boden er i praktisk talt samme stand som da tørrfiskvirksomheten ble avsluttet, og er et særs autentisk minne om den siste fasen i denne tradisjonsrike og viktige næringen, sier riksantikvar Jørn Holme i en pressemelding.

Import av korn og kolonialvarer

Boden ble bygget rundt 1804 av kjøpmannen Johan Ernst Mowinckel, og tjente som lager for varene han handlet med - eksport av tørrfisk og andre fiskeprodukt, og import av blant annet korn og kolonialvarer.

Sjøbodene i Sandviken og andre steder i Bergen er nært knyttet til byens rolle som handelssentrum. Handelsvirksomheten førte til et stort behov for lagringsplass, og siden all varetransport gikk sjøveien, ble lagerbygningene bygde langs strandlinjen.

Ifølge Riksantikvaren vokste Sandviken frem fra midten av 1600-talet og fikk etter hvert en nesten sammenhengende rekke med store sjøboder.

Mindre enn en femtedel av sjøbodene i Sandviken står igjen i dag og er karakterisert som et havneteknisk kulturminne av internasjonalt format.

Publisert: