Nervøsiteten stiger i Israel

Angrepet på gassledningen i Egypt og opprøret mot Hosni Mubarak utløser frykt og usikkerhet i Israel.

  • Nathan Shachar
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over 11 år gammel

DEN EGYPTISKE KRISEN har på sjokkartet vis revet grunnen vekk under Israels utenrikspolitikk og forsvarsplanlegging. Nervøse strateger og eksperter i Jerusalem og Tel Aviv arbeider nå døgnet rundt for å analysere ulike scenarier og utfall av dramaet som utspiller seg.

Så lenge det egyptiske forsvarsetablissementet beholder kontrollen, eksisterer det ingen akutt risiko for fiendtligheter. På lenger sikt er den israelske usikkerheten desto større og berører en rekke aspekter, fra Egypts relasjoner til Hamas i Gaza og naturgassleveransene til den israelske elforsyningen. 40 prosent av Israels elektrisitet produseres med gass fra Egypt.

EN ANNEN OG MER påtrengende hodepine er patruljeringen av den lange grensen mellom de to landene, fra Middelhavet til Rødehavet. En forsmak på fremtidige komplikasjoner kom natt til i går da ukjente gjerningsmenn sprengte en gassterminal og rørledning ved beduinbyen El-Arish på Sinaihalvøyen. Noen få dager tidligere tok beduinene livet av et tyvetall egyptiske soldater. Beduinene som håver store penger på å smugle iranske våpen til Hamas i Gaza, vil også være tjent med et svekket Egypt.

Den største bekymringen i Jerusalem og Washington knytter seg imidlertid til selve freden, den strategiske avtalen som for 32 år siden deaktiverte regionenes heteste frontlinje. I vår tid står Palestina-spørsmålet i sentrum for det politiske spillet i Midtøsten, men frem til president Anwar Sadats historiske reise til Jersusalem i 1977 var regionens brennpunkt den uløste konflikten mellom Egypt og Israel. Mellom 1948 og 1973 utkjempet landene fem kriger. Verdens største panserslag etter annen verdenskrig ble utkjempet i Sinaiørkenen i 1973.

FREDEN I 1977 kom nesten like overraskende som dagens opprør mot Hosni Mubaraks regime. Over natten ble de geopolitiske betingelsene snudd til Israels fordel. Med den sterkeste arabiske nasjonen satt ut av spill, kollapset alle drømmer om å sette Israel under militært press. Freden forandret begge landene: Egypt ga opp sin statsstyrte økonomi og knyttet intime bånd til USA. For Israel innebar demilitariseringen av Sinai-halvøyen en stor lettelse, både økonomisk, strategisk og ikke minst psykologisk.

Før freden med Egypt var det israelske forsvaret dobbelt så stort som i dag. Nedbyggingen av panserstyrkene gjorde at store ressurser kunne kanaliseres til andre formål. Å vende tilbake til tilstanden før 1977 vil ikke bare være tyngende økonomisk for begge landene. Det vil også skape ustabilitet i regionen. Med til historien hører det også at Israels stående hær er liten. Landet er ikke i stand til å forsvare seg før det har mobilisert reservestyrkene. En ny frontlinje mot Egypt kan gjøre Israel mer tilbøyelig enn i dag til å starte en krig — for å unngå å bli overrasket på flere fronter.

EN MINDRE KJENT, men for Israel svært så viktig del av forbindelsene med Egypt, er det omfattende etterretningssamarbeidet mot Iran. Israelske ubåter og marinefartøyer passerer Suezkanalen uten hindringer på sin vei mot Rødehavet. Her forsøker de å forstyrre trafikken mellom den iranske havnen Bandar Abbas og de sudanske strendene der de iranske våpenforsyningene blir losset.

Publisert: