Kun én av ti anmeldte voldtekter fant veien til domstolene

Statsadvokaten erkjenner at oppklaringsprosenten er lav.

krevende saker: I 2010 var oppklaringsprosenten i voldtektssaker nede i 26 prosent. Det fikk statsadvokaten til å gjennomgå 48 henlagte saker på ny. Ingen av sakene ble gjenopptatt. - Fellesnevneren var at det ikke var mulig å føre tilstrekkelig bevis, sier førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen. Foto: SILJE KATRINE ROBINSON

  • Bergens Tidende
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over åtte år gammel

I årene 2009–2011 mottok politiet i Bergen 330 anmeldelser for voldtekt. Kun 40 av disse sakene endte opp i rettssystemet.

— Oppklaringsprosenten må sees i sammenheng med kvaliteten og, ikke minst, alderen på de anmeldelsene som kommer inn, sier førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen.

Han trekker frem krevende bevisbilde som hovedårsak til at det store flertallet av saker aldri når domstolene.

— Vi tar ikke ut tiltale uten at vi føler oss sikre på straffskyld, og at vi kan føre bevis for det i retten. I noen saker vil ikke bevisene stå seg, selv om vi tror på den fornærmedes historie.

- Riktig å henlegge

I 2010 kunne Hordaland politidistrikt skilte med en oppklaringsprosent på 26 prosent i voldtektssaker. Tallet var såpass lavt at Statsadvokatene fant grunn til å gjennomgå 48 av de til sammen 78 henlagte sakene det året.

Les også

«Da de ble dømt for voldtekt var jeg så glad. Jeg ville at alle skulle vite at det nytter å anmelde, og at det nytter å stå løpet ut.»

— Fellesnevneren var at det ikke var mulig å føre tilstrekkelig bevis. Halvparten av disse sakene ble anmeldt lenge etter at overgrepet fant sted, og det gjør det utfordrende for politiet. De sakene blir ofte umulige å etterforske, og ender dermed opp som henlagte saker i statistikken. Det bidrar til at oppklaringsprosenten går ned, sier Stolt-Nielsen.

Ifølge rapporten er det ikke avdekket tilfeller hvor statsadvokaten ville ha omgjort politiets beslutning om å henlegge.

Sene anmeldelser er ikke noe særegent fenomen. Ferske tall fra Kripos' voldtektsgruppe viser at nær halvparten av anmeldte voldtekter på landsbasis i fjor, ble registrert mer enn en uke etter selve hendelsen.

Akkurat dét bekymrer lederen for etterforskningsenheten i Kripos, politiinspektør Reidar Bruusgaard.

— Tidlig anmeldelse er generelt viktig i så å si alle etterforskninger, men ikke minst i voldtektssaker. Biologiske og andre tekniske spor kan forsvinne etter hvert som timene og dagene går. Hukommelsen svekkes også hos vitner og parter jo lengre tid som går, sier Bruusgaard.

Han er enig med riksadvokat Tor-Aksel Busch, som på en intern Kripos-konferanse i februar, uttalte at politi og påtalemyndighet er på rett vei i sin behandling av voldtektssaker. Han uttalte samtidig at politiet må og skal bli bedre.

- Hvordan skal dere bli bedre?

— Vi må i større grad skape gode rammer og trygghet hos de fornærmede, slik at de tør og vil anmelde. Det betyr at politiet må ta disse sakene på største alvor, og de som driver med dette må ha den riktige kompetansen, sier Bruusgaard.

Festvoldtekter dominerer

Overfallsvoldtekter får mye oppmerksomhet i mediene, men det er innenfor husets fire vegger at de aller fleste voldtekter skjer.

I fjor var festrelaterte voldtekter dominerende i anmeldelsesstatistikken. Denne kategorien utgjorde 40 prosent av alle anmeldelser.

Antallet overfallsvoldtekter utgjorde 13 prosent, noe som er en kraftig nedgang fra året før.

Stolt-Nielsen syns det er vanskelig å beskrive en typisk voldtektssak.

— Det er store individuelle forskjeller, men det vi ser som fellestrekk er at det i den senere tid har det blitt flere saker der offer og gjerningsmann kjenner hverandre. Ofte er det betydelig grad av alkohol involvert, sier han.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

«De styrer med alle spaker mot nedrykk»

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Stappfulle bybaner: – Det føltes ikke greit i det hele tatt

  2. – Er vi i ferd med å skape en generasjon av blautfisker?

  3. – Vaksiner deg, ellers vil jeg få deg fengslet

  4. Hvor ofte, hvor tungt og hvilke økter? Ny forskning om styrketrening gir svar.

  5. – Jeg er veldig glad ikke hele blokken gikk rett i veien. Da kunne skadene blitt store.

  6. Kvinne drepte ektemann som mishandlet henne – møter i retten