Yngve til topps i Nato-marinen

– Jeg lærte tidlig å vaske opp, for å si det sånn, sier Yngve Skoglund. Nå blir karen fra Vallaheiene sjef for Natos stående maritime styrke.

Publisert Publisert

KAMPKLAR: Flaggkommandør Yngve Skoglund med fregatten «Fridtjof Nansen» i bakgrunnen. I neste uke overtar han som sjef for NATOs stående maritime styrke (SNMG1). Foto: Alice Bratshaug

  • Pål Engesæter

Yngve Skoglund vokste opp sammen med to brødre, en alenefar og en ti år eldre søster. Faren var maler og gikk på jobb før guttene sto opp om morgenen, og kom igjen etter at de var kommet fra skolen.

– Vi tilhørte arbeiderklassen og vi ble tidlig selvstendige. Hos oss var det frihet under ansvar. Jeg lærte tidlig å vaske opp og å koke poteter, for å si det sånn, sier han.

– Det meste er mulig

Faren hadde seilt utenriks for Det Bergenske Dampskibsselskab, blant annet på «Stella Polaris», før han gikk i land. Gleden og spenningen med sjøen fikk unge Skoglund trolig fra ham.

– Pappa lærte oss at om en er villig til å stå på, så er det meste mulig. Det har jeg prøvd å følge, og det har jeg prøvd å lære videre til min egen datter, sier Skoglund.

Trolig har han i sin karriere hatt nytte av både holdningene han lærte i oppveksten og diplomatiet han lærte av å være «dritten i midten» av brødrene.

KNM «HELGE INGSTAD»: Yngve Skoglund var på plass i Hjeltefjorden for å vise pressen «Helge Ingstad». Til høyre Håvard Mathisen fra Forsvarsmateriell. Foto: Geir Martin Strande

Lærer av «Helge Ingstad»

Etter gymnastiden på Langhaugen, gikk det rett til rekruttskolen på Madla. Deretter to år på Befalsskolen for Kystartilleriet, før han begynte på Sjøkrigsskolen.

Seinere gikk det slag i slag, med ni år på ubåt, hovedkvartertjeneste i Bodø og to perioder, på til sammen åtte år, på marinebasen Norfolk i USA. Samlet har han 35 år i sjøforsvaret.

Innimellom har han noen år nær den politiske makten. Som rådgiver for forsvarssjefen og til støtte for flere forsvarsministere.

Nå er 54-åringen blitt flaggkommandør, graden mellom kommandør og kontreadmiral.

Vi sitter på kontoret hans på «Korvetten» inne på Haakonsvern. En av byens største arbeidsplasser. Fra kontoret kan Skoglund se ned på kaien der fregatten KNM «Fridtjof Nansen» og det store logistikkskipet KNM «Dronning Maud» ligger.

SJØFORSVARETS MANN: Yngve Skoglund på en av pressekonferansene etter «Helge Ingstad»-havariet. Foto: Alice Bratshaug

Marinen har vært i hardt vær etter havariet med «Helge Ingstad». Som operativ sjef frontet han saken fra første dag.

– Det har selvsagt vært tungt og det har preget Sjøforsvaret. I ettertid lærer vi veldig mye av dette, sier han ettertenksomt.

Han sier tapet av «Helge Ingstad» har svekket Sjøforsvaret og deres fleksibilitet til å løse oppgaver.

Les også

Fem ting som gikk galt i Hjeltefjorden

NATO-MANN: – Ett av målene med flåten er å vise vår maritime styrke og samhørigheten innenfor Nato, sier Skoglund. Foto: Alice Bratshaug

– Vise styrke og synlighet

Mandag 9. desember skal han overta som operativ styrkesjef i Natos stående maritime styrke i nord (SNMG1). Overtakelsen skjer under en seremoni i Håkonshallen der han overtar kommandoen fra den nåværende amerikanske sjefen.

Flaggskipet i styrken blir den norske fregatten KNM «Otto Sverdrup». Oppdraget hans er på åtte måneder.

FORBEREDT: Skoglund skal lede en stor maritim styrke og er forberedt på at de kan komme i skarpe oppdrag. Foto: Alice Bratshaug

– Hva går jobben ut på?

– Jeg skal lede en internasjonal maritim flåtestyrke på opptil seks fartøy og kanskje nærmere tusen mennesker. Den utgjør en stor militær slagkraft, og vi skal vise Natos synlighet i nordområdene og i Baltikum.

– Dere kan bli satt inn i konflikter også andre steder i verden?

– Ja, vi er trent, øvet og forberedt på at vi kan komme i skarpe oppdrag også andre steder. Jeg opplever at det i samfunnet i dag er en større bevissthet om at det kan inntreffe. Våre demokratier er vår styrke, men evne til reaksjon kan fremstå som en svakhet. I en urolig verden betyr derfor styrken og samholdet i alliansen mye.

BERGENSPATRIOT: Yngve Skoglund er bergenspatriot på sin hals og lidenskapelig opptatt av byen, og han vil ikke ha Bybanen over Bryggen. Internasjonal politikk har han stor kunnskap om og interesse for, men der er han mer forsiktig med å uttale seg. Foto: Alice Bratshaug

– En vanlig gutt fra Fana

Skoglund har kastet jakken. Han smiler og ler som den kjuagutten han er, med en dialekt til forveksling lik Bjarte Hjelmelands.

– Hva er det med deg som gjør deg egnet for en slik jobb?

– Hvordan en vanlig gutt fra Fana kan få en slik jobb. Er det du mener, spør han kjapt og smilende.

Han sier han tror det er en kombinasjon av at han har vært heldig, og at han har tatt en del riktige valg. Han har vært heldig som har hatt gode og dyktige folk rundt seg, slik at han har fått anledning til å utvikle seg.

– Jeg er lyttende, men tydelig. Ganske så engasjert og diplomatisk, men jeg er villig til å ta avgjørelser og stå for dem når det er motsetninger. Da er jeg ærlig og åpen om hvorfor avgjørelsen blir slik. I dag er mange opptatt av å få «likes», men jeg tenker at som leder er det viktig at en står for gode verdier og for sine avgjørelser. Da blir du respektert og likt for den du er – det du står for, sier Skoglund.

Formet av ubåttiden

Han mener at en gjennom livet blir formet av det en gjør, gjerne den skolen en går i og de folkene en er med. Han trekker særlig frem de tidlige årene på ubåt og dem han også var med da, som en tid som formet ham.

– På ubåt kommer du veldig tett på de andre på skipet på alle måter. Du blir flink til å ta hensyn og til å omgås andre. Du bryr deg mer og det skaper en bedre forståelse for andre mennesker. Klarer en å lage et «happy ship» har en lykkes.

Les også

Statsraaden på tokt jorda rundt

Han verdsetter lederutfordringene han har fått, og mener Sjøforsvaret er blant de beste til å utvikle gode ledere. Han viser til Sjøkrigsskolens bruk av «Statsraad Lehmkuhl» i sin lederopplæring, og videre hvorledes Sjøkrigsskolen utvikler kadettene før de kommer til Marinen.

«SUB GUN»: Kjærligheten til ubåtlivet, vises igjen på Skoglunds kontor. Og det er rikelig med «coins» han har utvekslet med andre sjøoffiserer. Foto: Alice Bratshaug

MERKER: Merker fra ulike militære avdelinger i mange land. Foto: Alice Bratshaug

Lidenskapen Liverpool

Yngve Skoglund er over snittet Liverpool-supporter.

– Det begynte i 1972 da jeg var syv år gammel. Det var tippekampene, vet du. En nabogutt holdt med Liverpool, og det ble også mitt lag. De var jo gode den gang, og det er de igjen nå. Storebroren min holdt med Leeds United, mens lillebroren min fikk tildelt Stoke, stakkars ham.

For noen uker siden leide Skoglund, sammen med fire kompiser, en leilighet i Liverpool for å få med seg storkampen Liverpool – Manchester City.

– Vi vant 3–1. Da var det stort å være på Anfield igjen, konstaterer han stolt.

Selv synes han at han som ungdom var en middels god midtbanespiller på fotballaget til Kalandseid og seinere rundt i Fana. Nå koser han seg innimellom med å sparke ball sammen med veteraner i Smørås idrettslag.

Skoglunds erfaring som lagspiller kan komme godt med når han nå skal lede en stor kampstyrke fra mange land med ulike kulturer.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Statsraaden på tokt jorda rundt

  2. Sjøforsvarets store svikt var mange små

  3. Alf sto i døren på Ugla i 37 år: – Det ble jo en del slåssing

  4. Unike bilete: Krigen i Hordaland sett med tyske auge

  5. «Norges akilleshæl blottlegges»

  6. – De skjulte sannheten når den ikke passet

  1. Sjøforsvaret
  2. Nato
  3. Ubåt
  4. Madla og Kvernevik
  5. Fridtjof Nansen