Gunhild er svingdørpasient

• At jeg er i live, er ikke psykiatriens fortjeneste. Æren for at jeg ikke har tatt livet mitt, har enkeltpersoner i og utenfor systemet.

Denne artikkelen er over 19 år gammel

Det sier Gunhild Hofstad til Bergens Tidende. Den 23 år gamle studenten fra Bergen har i løpet av drøye to år vært svingdørpasient med sju innleggelser på psykiatriske sykehus i Bergen og Tromsø.

Gunhild er cand. mag. med fagene islandsk delfag, nordisk mellomfag og tysk mellomfag. For tiden studerer hun russisk grunnfag. Hofstad var blant vinnerne i Bergens Tidendes kronikkonkurranse i sommer. I kveld er hun en av hovedpersonene i Brennpunkt-programmet «Galskap i system» på NRK-fjernsynet.

Programmedarbeiderne har sett nærmere på hvordan det står til i psykiatrien etter at Bondevik-regjeringen i 1998 lovet en kraftig opptrapping av denne delen av norsk helsevesen. Mer enn tre år etter at storsatsingen ble igangsatt, har antall psykiatriske pasienter i kø for behandling økt fra 6300 til 9300. Stadig flere alvorlig syke mennesker overlates til seg selv.

«Ta deg selv i nakken»

Om sin egen situasjon i dag sier Gunhild Hofstad at hun er langt mer kroniker i dag enn første gang hun ble innlagt.

— De siste tre årene har jeg brukt så mye energi på å kjempe for å få innleggelser og for å få hjelp hos psykolog, at jeg ikke har hatt krefter til å jobbe for å bli frisk. Æren for at jeg er i live har snille mennesker som jeg kjenner i og utenfor systemet. De har trodd på meg. Mens fagfolkene på sykehusene mener jeg synes det er gøy å bli innlagt. De har ment at jeg aldri vil klare meg ute hvis jeg blir liggende lenge på et psykiatrisk sykehus, og har derfor sendt meg ut etter kort tid. Mens jeg mente at jeg var alvorlig syk og snart ikke orket mer, sa fagfolkene at jeg ikke tok meg selv i nakken. Det var sårt ikke å bli trodd. Jeg er ikke blitt friskere, men har lært meg å takle sykdommen bedre. Like fullt føler jeg at distansen mellom meg og samfunnet stadig øker, sier hun.

- Galt å legge ned asylene

Leder i Norsk Psykiatrisk Forening, Bjarte Stubhaug, sier til Brennpunkt at pasientene skrives ut fra psykiatriske sykehus ikke fordi de er friske nok til det, men fordi det må gis plass til dem som er enda sykere.

— Hva er galt med det psykiatriske helsevesenet i Norge?

— Først og fremst er det altfor få plasser ved de psykiatriske sykehusene, sier Hofstad til BT.

— Dernest er det for få psykologer og andre kvalifiserte behandlere innen psykiatrien i Norge. Dessuten var det galt å legge ned asylene. Det er behov for langt flere sengeplasser innen psykiatrien. Det blir ikke færre mennesker med behov for institusjonsplass i psykiatrien i årene som kommer. Tvert om. Blant annet vil det omfattende rusproblemet blant unge føre til økt behov for kapasitet i barne- og ungdomspsykiatrien, sier Hofstad.

- Mister verdigheten

Gunhild Hofstad har tryglet om hjelp mot sine psykiske lidelser. Gang på gang er hun avvist. Ved flere innleggelser er hun blitt skrevet ut etter kort tid. Da har hun måttet klare seg selv med den følge at ny krise har dukket opp.

— Du mister litt av verdigheten din for hver gang, sier hun.

23-åringen mener at man enten må ha diagnosen psykose, schizofreni eller mani for å få langvarig, stabil hjelp i norsk psykiatri.

— Men det er ikke bare disse kategoriene pasienter som tar sitt eget liv. Jeg er redd for at også jeg en dag kan la impulsene ta overhånd og så jeg drar til Askøybroen for å hoppe. Noe er galt når en syk person som jeg drømmer om å få diagnosen psykose for å slippe å bli utskrevet, sier hun.

— Hva håper du å oppnå med å stå frem på fjernsyn og i BT?

— At noen kloke mennesker ser programmet og gjør noe for å forandre systemet, at sengepostene blir bygd opp igjen på institusjonene og at det blir utdannet flere fagfolk innen psykiatrien. Det er ikke for sent å snu, sier Gunhild Hofstad.