- Hva er «Kvinnehistorisk natt»?

- Vi henger opp plakater med kvinner, lager nye gateskilt og gir kvinnelige navn på monumenter. Gater og torg er oppkalt etter menn, og byer er fulle av statuer av menn. Vi ønsker å se kvinnelige navn på gatene i byen, i kulturen og i historien.

- Hva har dere oppnådd gjennom ti år?

- Det er blitt noen flere kvinnelige gatenavn, blant annet på Filipstad i Oslo.

- Hvem skal du henge opp plakat av i kveld?

- I år har jeg laget plakater og en stor pappfigur med pionerene i norsk og ukrainsk feministbevegelse, med moderne norske feminister og internasjonalt kjente aktivister for kultur og vitenskap. Hver kommer med sine plakater, så jeg har ikke oversikt over de andre.

- Det ryktes at aksjonen har spredd seg til Russland, der du selv kommer fra?

Vi ønsker å se kvinnelige navn på gatene i byen.

- Ja, «Kvinnehistorisk natt» ble første gang arrangert i Moskva i 2012. Årets arrangement vil bli avholdt i Moskva, St. Petersburg, Jekaterinburg, Novosibirsk og andre russiske byer. I storbyene er det vanligvis flere ulike grupper. Det er også planlagt kampanje i den ukrainske byen Dnipropetrovsk. I Norge vil «Kvinnehistorisk natt» bli arrangert i Bergen, Oslo, Trondheim og Fredrikstad.

- Hvordan står det til med likestillingskampen i ditt hjemland?

- Russland er et land med en patriarkalsk kultur. Vold mot kvinner og diskriminering av kvinner er et stort problem. Kvinner har svært lite informasjon om sine rettigheter, og de vet ikke hvordan de skal kjempe for rettighetene. - Du ble utdannet lege i Russland. Praktiserer du som det i Bergen?

- Jeg jobber ikke på sykehus. Aktivistjobben er også en form for medisinsk arbeid. Jeg ga opp medisinsk praksis i Russland, da jeg innså at sosiale problemer ikke kan løses på klinikken, og at sosial forebygging er avgjørende. Jeg ble journalist, forfatter og aktivist. Her i Bergen kjenner folk meg som en radikal fotograf fra gruppen «Aktivisme i Bergen». Jeg har også en russisk nettavis, bergenrabbit.net

- Er du en profesjonell aktivist?

- Ja.

- I 2013 ble du kåret til Bergens tøffeste jente på 8. mars. Blant annet på bakgrunn av boken din, «The city talks — activism in Bergen». Fortell om den.

- Jeg er veldig glad for å ha mottatt denne prisen som en anerkjennelse av mitt arbeid. Det var en veldig god støtte og inspirasjon til å fortsette. Nå er jeg klar til å lage den tredje fotoboken. Alle tre bøkene er en fotokrønike av bergenske gateprotester fra 2010 til april 2015. Jeg skriver om miljøkamp, arbeidstakerrettigheter, likestilling, antifascisme, rettigheter til flyktninger, antikrigskampanje og dyrs rettigheter. Jeg laget en serie artikler om bergensk aktivisme på russiske Radio Free Europe / Radio Liberty. Jeg gjør dette til Bergen, men også for de russisk- talende land. Målet er at folk skal se hva menneskerettig- heter og demokrati er, og begynne sin kamp for et bedre samfunn.