Politikerne diskuterer norsk suverenitet og høyere strømpriser. Dette handler Acer egentlig om.

Det verserer mange sannheter om Acer og EUs tredje energipakke. Her blir du oppdatert på hva striden egentlig handler om.

Publisert: Publisert:

Steile fronter: De siste ukene har Acer og den tredje energipakken blitt hyppig diskutert i mediene, med steile fronter. På bildet: Hunderfossen kraftstasjon i Gudbrandsdalslågen. Foto: Foto: Paul Kleiven, NTB Scanpix

Acer er en forkortelse for Agency for the Cooperation of Energy Regulators, og av navnet et EU-byrå med samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter som oppdrag.

Byrået er en del av det EU kaller den tredje energipakken.

De siste ukene har Acer og den tredje energipakken blitt hyppig diskutert i mediene, med steile fronter. Den ene siden mener at dette er et avkall på norsk suverenitet over våre naturressurser og at strømprisene blir høyere. Den andre siden mener at energisamarbeidet er viktig for å sikre oss energi i år med tørre høster og kalde vintre, for å nå klimamål og at Norge skal være med i Europas energiomstilling.

Hva er Acer?

Acer er i seg selv et tvisteorgan som skal bestemme hvem som har rett hvis to reguleringsmyndigheter blir uenige. I Norge har vi Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som regulator, men hvis vi skal bli med i Acer, må vi opprette en ny myndighet som er uavhengig av andre myndigheter og også næringsinteresser. Det har fått navnet RME – reguleringsmyndighet for energi.

RME skal ha som oppgave å regulere nettselskapene, og skal være en seksjon i NVE.

Hva gjør Acer nå?

La oss si at RME og tysk RME ikke kommer til enighet om Nordlink, den undersjøiske strømkabelen mellom Norge og Tyskland. Norge har begynt å legge sin kabel, og tyskerne skal begynne å legge den. Hvis de to RME-ene ikke blir enige om for eksempel hvor mye disse kablene skal tåle, blir dette sendt til Acer - som har 28 stemmeberettigede medlemmer, ett for hver EU-medlem.

Acer skal da ta stilling til hvordan denne saken står opp mot reglene som er nedfelt i EUs tredje energimarkedspakke.

Norge er ikke med i EU, og får ikke være med i Acer med stemmerett, og må underlegge seg hva flertallet mener.

Et Acer-vedtak kan ankes til EU-domstolen, noe Norge også kan.

Hva er haken?

Striden med Acer er da at dette særorganet skal bestemme noe som får virkning for norsk kraft.

Justisdepartements lovavdeling har konkludert med at Norge ikke gir fra seg mer myndighet ved å gå inn i Acer, enn at et simpelt flertall i Stortinget kan vedta det.

Slik det er nå kan ikke Acer gå inn og for eksempel bestemme over vedtak fra nasjonale energimyndigheter, som å omgjøre avslag til vedtak på konsesjonssøknader.

Det store spørsmålet er derimot: Hva kommer Acer til å være i fremtiden? Skal de kun ha disse små inngripen de har i dag, eller skal de plutselig vokse seg til å få lov til å bestemme over Norge i mye større grad?

Hva ligger i pakken?

De tidligere direktivene har ligget tett opp mot Norges lovgivning, og hatt liten innvirkning. I denne tredje energipakken er det flere momenter som også er like som i Norge, deriblant at energiprodusenter og nettselskaper skal være delte, slik som Statkraft og Statnett er i Norge.

Det som er nytt er en enda mer ambisiøs samhandling mellom de europeiske landene, og da særlig gjennom Acer – samarbeidsorganet.

Hva er så galt med det?

Når EUs direktiver blir mer omfattende, kan reglene begynne å avvike fra de løsninger vi har valgt i Norge. Bekymringen flere har uttrykt, deriblant LO, er hva som skjer rundt neste sving.

Kommer Acer til å få mer makt? Skal man sette mer av råderetten til Ljubljana eller Brussel?

Are Tomasgård, LO-sekretær sier til nettstedet Fri Fagbevegelse at spørsmålet om tredje energipakke må ses i sammenheng med energipakke 4, som EU drøfter nå.

Regelverket i den pakken er så omfattende at LO - med alle de juristene de har - ikke klarer å se hvordan dette vil påvirke norske interesser.

Kan Norge si nei?

Ja, det kan de. Rent juridisk er det ikke noe problem med å for første gang bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen.

Da vil man kun reservere seg mot akkurat første og andre energipakke. Andre deler av EØS-avtalen skal ikke bli berørt.

Bekymringen til for eksempel Arbeiderpartiet gjelder hvordan EU politisk vil reagere på at Norge for første gang kan bruke reservasjonsretten sin i EØS-avtalen.

Man kan også hoppe av energipakketoget, men det har vist seg at å bryte ut av EU-samarbeid har vært ganske krevende tidligere.

Blir strømprisene høyere?

Og så til det store spørsmålet: Blir strømprisene høyere?

Kraftkrevende industri og forbrukere har stilt seg dette spørsmålet. Norge har en lavere strømpris enn snittet for EU-landene.

Det er klart at når strømmen selges til et større marked, er det lett for at prisen går opp. Det strides litt om tredje energipakke i seg selv kan øke prisen, men om man bygger flere utenlandskabler, kan prisen gå opp.

Det er derfor litt vanskelig å sette likhetstegn mellom høyere strømpriser og tredje pakke.

I seg selv kan ikke Acer eller tredje pakke pålegge Norge å bygge flere utenlandskabler. Og man har ikke fått klarhet i hvilke konsekvenser fjerde pakke har.

Publisert: