Kylling er ikke slankemat

Høyproteindietter er ikke nødvendigvis er slankende.

Publisert Publisert

FØLER SEG METT: Typen proteiner man velger å spise kan bety mer enn mengden protein i kostholdet, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Scanpix

  • Nifes
  • Forskningssjef
  • Lise Madsen Ass. Professor
  • Forsker
  • Ulrike Liisberg
  • Lene Secher Myrmel
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Hvilken kilde proteinene kommer fra, kan ha større betydning enn man tidligere har antatt. Kanskje kan typen proteiner man velger å spise faktisk bety mer enn mengden protein i kostholdet. Det ser i hvert fall ut til å gjelde for mus.

Lene Secher Myrmel

Strategier for å gå ned i vekt eller unngå vektøkning florerer i mediene, og «tips til hvordan gå ned i vekt» gir cirka en halv million treff på Google. Men å manøvrere seg frem til et godt svar på hva som er best og mest effektivt, er ikke like lett. Vi kan forstå at noen gir opp før de egentlig har begynt.

Slanketipsjungelen

Høyproteindietter, som Atkins, steinalderkost og lavkarbo, er blitt svært populære. Felles for dem er at de har en høyere andel proteiner enn det som anbefales gjennom generelle kostråd.

Ulrike Liisberg

Det sies at et høyt inntak av proteiner gir gunstige effekter som økt metthetsfølelse, økt energiforbruk og bedre bevaring av muskulaturen.Det høres svært bra ut dersom man ønsker å passe vekten, eller man ønsker å gå ned i vekt. Men hva sier egentlig forskningen?

Forskning viser

Et søk i faglitteraturen viser nokså sprikende resultater fra studier med mennesker som har spist høyproteindietter. Det mangler fremdeles langtidsstudier som beviser at et kosthold med mye proteiner virker bedre enn andre dietter når man ønsker å slanke seg, spesielt når det gjelder å holde seg slank på sikt.

Lise Madsen

Når det kommer til dyrestudier, er det godt dokumentert at et kosthold med mye proteiner forhindrer utvikling av overvekt. Fôringsforsøk med mus er selvsagt enklere å kontrollere enn forsøk med mennesker, men kanskje kan det være en annen grunn til disse forskjellene. Kanskje kan proteinkilden gi noe av forklaringen? Til nå har det vært mest fokus på proteinmengde og ikke like mye på hvor proteinene kommer fra.

Sammensetning og rekkefølge

Selv om alle proteiner bygges opp av de samme aminosyrene, kan sammensetningen og rekkefølgen av aminosyrene ha stor betydning. I fôr til dyreforsøk brukes én spesiell proteinkilde, kasein, som standard proteinkomponent. Kasein er et protein som naturlig finnes i melk og melkeprodukter, så vi kan kalle det melkeprotein.

Mus som får en diett som er rik på fett i kombinasjon med mye melkeprotein, har i våre forsøk vist seg å holde seg like slanke som mus som spiser en vanlig lavfettdiett.

Forskere oppklarer i kronikk:

Les også

- Sukker er ikke sunt, men det er heller ikke farlig

Velg riktig protein

Men hva skjer når man bytter ut melkeprotein med andre proteinkilder? I et forsøk med mus fikk seks grupper ulike høyfett/høyproteindietter i en periode på tolv uker. Det eneste vi varierte mellom gruppene, var kilden til proteinene. Vi fulgte spent med på vektutviklingen ettersom ukene gikk. Resultatene ble:

Musene som spiste en proteinrik diett basert på melkeproteinet kasein, holdt seg slanke.

Mus som fikk soya og torsk, la på seg mindre enn musene som fikk proteiner fra landdyr.

Musene som spiste animalske proteiner som biff, kylling eller svin, la på seg mest.

Musene som fikk den såkalte magre svinefileten, hadde den absolutt største vekt- og fettmasseøkningen, og fikk en fettprosent som utgjorde opp mot halvparten av kroppsvekten.

Så for å introdusere enda litt mer forvirring i jungelen av slanketips og dietter: Denne studien viser at høyproteindietter ikke nødvendigvis er slankende.

Debatt:

Les også

«Det var ikke mediene som fikk Marte til å tro at hun ikke ser ut som hun skal, det var skolehelsetjenesten.»

Spiste ikke mer

En kjent slankende effekt av høyproteindietter skyldes en økt følelse av metthet, men forskjellene i kroppsvekt i denne studien kan ikke forklares med at musene spiste mer. Det viser at antall kalorier man inntar, ikke alltid bare har ett svar for hvor mye fett man legger på seg.

Utvikling av fedme skyldes en ubalanse mellom den mengden energi man inntar og den mengden man forbruker. Ved første øyesyn så det ut som de ulike gruppene verken inntok eller brukte ulik mengde energi, til tross for de store forskjellene i vekt. Energi kan som kjent verken oppstå eller forsvinne, men den kan gå over fra en form til en annen. For eksempel kan energi frigis som varme. Og det finnes et vev som kan gjøre akkurat dette — det brune fettvevet.

Enkelt forklart:

Les også

Dette er gravitasjonsbølger

Ikke ett fett

Brunt fettvev har en utrolig kapasitet til å bruke energi for å danne varme. Det var opprinnelig en viktig egenskap som beskyttet pattedyr mot kulde, og er spesielt viktig for både små dyr og menneskebabyer. Men også voksne mennesker har en viss mengde brunt fettvev.

I prosessen med å danne varme, vil det brune fettet svært effektivt kvitte seg med overflødig energi. Brunt fett kan på denne måten bidra til å forbrenne fett og dermed holde vekten.

Et mindre funksjonelt brunt fettvev hos musene som spiste svin, kan være med på å forklare hvorfor disse musene ble så tykke.

Proteiner i vanlig diett

Proteinkilden viste stor betydning for fedmeutvikling hos mus når de ble gitt et kosthold med mye proteiner, men hva med dietter som etterligner det vi typisk spiser i vestlige land i dag?

Selv om mengden proteiner i de typiske vestlige diettene er lavere, så har vi også i fôringsforsøk med mus sett en stor effekt ved å bytte ut proteinkilden. Og mus som fikk svin ble atter en gang de mest overvektige.

Tips for å holde seg frisk:

Les også

Influensa-rådene som faktisk virker

Forklarer sprik

I store deler av verden ser vi at folk spiser mer og mer kjøtt. Samtidig ser vi en enorm økning i tilfeller av overvekt. Hvilken effekt inntak av kjøtt i kosten har på fedme og diabetes, er derfor et sentralt spørsmål.

Selv om resultater fra dyreforsøk ikke kan overføres direkte til mennesker, viser disse resultatene at proteinkilde sannsynligvis har større betydning enn antatt. Kanskje kan nettopp bruk av ulike kilder til proteiner være med på å forklare de sprikende resultatene i studier med mennesker som har spist høyproteindietter.

Mennesker er genetisk lik mus

Selv om mus og mennesker er nokså ulike av utseende, er det faktisk slående likhetstrekk hvis man ser på innsiden.

OVERVEKTIG: Mus som fikk svinekjøtt fikk en fettprosent som nærmet seg halveparten av kroppsvekten. Foto: NIFES

Både musenes stoffskifte og anatomi ligner i det store og hele på menneskenes. Genetisk sett er det faktisk over 95 prosent likhet mellom mus og mennesker. På samme måte som de fleste mennesker, er de glade i mat, som gjør dem svært velegnet i forsøk med dietter. Og siden de ikke er særlig kresne, spiser de stort sett det som serveres. Men, som kanskje mange kjenner seg igjen i: Det beste er det som smaker søtt.

Derfor brukes mus

C57BL6/J er den musestammen som er mest brukt i medisinske forsøk, og den organismen som oftest brukes når man forsker på overvekt og diabetes:

  • På samme måte som mange mennesker, legger de lett på seg dersom de serveres mye fett og sukker.
  • En kort livssyklus gjør at man enkelt kan studere langtidsvirkninger eller påvirkning av spesielle livsstadier.
  • Størrelsen er også praktisk, og mus er vesentlig enklere å kontrollere enn forsøkspersoner. De verken lyger om hva de har spist, eller gjemmer unna deler av maten.
  • Bruk av mus gjør det lettere å studere diettenes påvirkning av kroppens organer.

Ikke helt like

Likevel er ikke mus det samme som mennesker. Man kan aldri overføre resultatene direkte fra mus til å gjelde for mennesker. Men på grunn av store likhetstrekk i stoffskiftet kan resultater fra forsøk med mus antyde at noe av det samme kan skje i mennesker. Ikke minst gir interessante funn i musestudier ofte muligheter for å senere sette opp forsøk med mennesker.

Lene Secher Myrmel, Ulrike Liisberg og Lise Madsen har skrevet denne artikkelen. Myrmel og Liisberg er dr.scient. og forskere ved NIFES i et forskningsprogram for Sjømat og Helse. Madsen er ass. professor og forskningssjef i samme program.

Publisert
BT anbefaler

Lars Arne Nilsen ferdig i Brann: Slik reagerer ekspertene

Slik reagerer ekspertene på Lars Arne Nilsens avgang i Brann.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. En privatperson fikk stanset vogntoget som skadet flere E16-tunneler. Politiet skal «ta en alvorsprat med sjåføren».

  2. Døde på sykehuset etter trafikkulykke

  3. – Mann falt fem-seks meter ned, var bevisstløs

  4. Apoteka førebur seg på ekstremsal av munnbind: – Vi følgjer situasjonen nøye

  5. Her er Branns krav til ny trener

  6. Stor eksplosjon i Beirut

  1. Innsikt