Midt på natten ga kvinnen gass mot Åsane. I bilen bak surret et videokamera.

Så mange tok UP på Vestlandet i fjor.

Publisert:

SNITTMÅLING: Sjåføren av denne bilen, en kvinne i 20-årene, ble målt til nær 140 km/t i snittfart på E39 i Bergen for tre måneder siden. Hun ble fulgt av en ikke-uniformert UP-patrulje. Foto: UP-distrikt Vest

Midtveis i oktober i fjor var politifolk fra Utrykningspolitiet (UP) ute på nattlig patrulje i Bergen. De kjørte en sivil videobil.

Noen timer etter midnatt fattet de interesse for en bil på vei nordover på E39 mot Åsane.

I Eidsvåg-området la politifolkene seg på hjul og startet en såkalt gjennomsnittsfartsmåling. Den ble avsluttet ved Tertnes.

Strekningen på halvannen kilometer tok under 40 sekunder å tilbakelegge. Det skal ikke veldig mye hoderegning til før du skjønner at det er fort.

Altfor fort.

Føreren, en kvinne i 20-årene, ble anmeldt for å ha kjørt i 138 km/t i 80-sonen, altså nesten 60 over grensen.

ØKT INNSATS: I 2018 hadde UP en økt satsing mot råkjøring. Bildet er fra en kontroll for noen år siden. Foto: Paul S. Amundsen (arkiv)

Flere holder grensen

Terje Oksnes er sjef for UP-distrikt Vest (Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland). Det er han som forteller BT om råkjøringsepisoden fra i fjor høst.

Men han vil ikke male noe skremmebilde av fartsvanene våre.

Tvert om. Oksnes vil gjerne ha frem at flere og flere, ifølge omfattende undersøkelser, kjører lovlydig.

– På ti år er andelen som holder fartsgrensen gått opp fra 45 til 60 prosent her i landet, forteller han.

Det er også en klar trend, sier UP-lederen, at det går lengre og lengre tid mellom hver gang folkene hans må beslaglegge førerkort.

Les også

Slik mister du lappen

Tall BT har fått fra Oksnes’ region, UP-distrikt 3, viser at han har sine ord i behold:

  • I laserkontroller i 2016 gikk det 4,9 timer mellom hvert førerkortbeslag.
  • Tilsvarende gjennomsnittstall i fjor var 7 timer.
  • I hele UP-regionen på Vestlandet gikk beslag ned fra 913 i forfjor til 785 i 2018. I Hordaland og Sogn og Fjordane gikk beslagstallene ned fra 419 til 378.

Nasjonal satsing mot fart

Totalt på Vestlandet er det 31 UP-patruljer. Det er to politifolk i hver patrulje, og de bruker både vanlige politibiler og sivile biler.

I fjor gjorde disse titalls patruljene ekstra mye for å avdekke råkjøring, forteller Oksnes.

Bakgrunnen er en nasjonal tiltaksplan som UP har forpliktet seg til å følge fra 2018 og frem til 2021. Planen springer ut av Nasjonal transportplan.

Satsingen mot fartsovertredelser viser igjen i statistikken som Oksnes kan vise til for sitt distrikt i 2018:

  • Totalt i hele distriktet, inkludert Rogaland, ble det stoppet 19.678 råkjørere. Til sammenligning ble 17.792 stoppet i 2017.
  • I Vest politidistrikt isolert (Hordaland og Sogn og Fjordane) gikk fartsovertredelser opp fra 9108 i 2017 til 10.662 i fjor.

– Men som jeg sier til patruljene våre: Det eneste vi har i siktebildet vårt når vi er ute på kontroll, er at færrest mulig skal skade seg eller bli drept i trafikken. Det er ikke noe poeng for oss å ta flest mulig.

FÆRRE SKADDE OG DREPTE: Det er målet til UP-regionsjef Terje Oksnes. – Det er ikke noe poeng for oss å ta flest mulig, sier han. I distriktet hans ble nær 20.000 tatt for fartsovertredelser i fjor. Foto: Ørjan Deisz (arkiv)

Tusener blir mobiltatt

UP-tallene viser også at noen flere ble tatt for ulovlig mobilbruk i bil i Vest politidistrikt i fjor.

For hele distriktet ligger tallet på ganske nøyaktig det samme som i 2017, da rundt 3500 mobilsyndere ble tatt.

Oksnes er ikke mest bekymret over sjåførene som holder mobilen mot øret for å snakke.

– Det er heller ikke bra. Men det vi ser er at sjåførene i stor grad har mobilen i høyde med fanget. Og de snakker ikke; de ser på et eller annet på skjermen, sier UP-regionsjefen.

Han sier det finnes flere eksempler, bare fra hans distrikt, på at disse sjåførene nesten ikke får med seg kontrollposten de blir vinket inn til.

– Så holder de på å kjøre på politimannen i stedet.

Publisert: