Gir nynorsk rett

Juridiske tekster blir bedre på nynorsk, mener bokmålsmann og professor Johan Giertsen. Og han får støtte fra mange.

Publisert Publisert

ENKLERE SPRÅK: I følge Johan Giertsen er nynorsk et enklere språk enn bokmål. - Man kommer nærmere leseren når språket er enklere, det er viktig i alle typer tekster, sier han.

  • Marit Fosso
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

— Vi som skriver bokmål har mye å lære av nynorsk, særlig med sikte på å skrive et enklere og lettere tilgjengelig språk, skriver han i et leserinnlegg i BT i dag.

Giertsen, som selv bruker bokmål, har i mange år rådet studenter som hadde nynorsk som hovedmål på videregående til å fortsette med nynorsk når de skriver jus.

I jusen finnes det færre kilder på nynorsk enn på bokmål.

— Dette gjør at de som skriver nynorsk ofte får et mer gjennomtenkt forhold både til de juridiske begrepene og til språket i sin alminnelighet, sier Giertsen.

Arnfinn Muruvik Vonen, direktør i Språkrådet, forteller at de stilistiske idealene i nynorsk gjør det lettere å skrive klart og forståelig

Vil opprettholde nynorskbruken

En annen nynorskentusiast ved juridisk fakultet i Bergen er Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettsvitenskap. Han ble nylig kåret til beste formidler på fakultetet.

Ifølge Sunde avhenger jusen mye av et begrepsapparat som er utviklet på dansk, og noe tysk. Begrepene har latt seg oversette til bokmål, men ikke til nynorsk.

— Jurister som bruker nynorsk må omsette de juridiske begrepene til aktivt språk. Dette kan være vanskelig for ferske jusstudenter, men er veldig lærerikt, sier Sunde.

Nynorsk har hatt stor påvirkning på hvordan det juridiske språket ser ut i dag.

Les også

«Jeg kommer aldri til å forstå Høyres motvilje mot nynorsk»

Les også

Difor har vi nynorsk i BT

— Det har gjort lovspråket mer klart og tydelig. Derfor er det viktig at vi jobber for å få opp andelen studenter som fortsetter å bruke nynorsk i jusen, sier han.

- Språkbevissthet

Ifølge Øystein Vangsnes, språkforsker ved Universitetet i Tromsø, har personer som bruker flere språk en bedre forståelse for strukturen i språk.

— Den juridiske stilen er mindre tung på nynorsk. Da nynorsk ble etablert som skriftspråk for 150 år siden, representerte det en uttrykksmåte som lå nærmere folks talespråk. Det juridiske bokmålet har nok i større grad videreført den eldre og tyngre kansellistilen.

Forskning fra NTNU viser at personer som aktivt bruker både nynorsk og bokmål er flinkere til å lese bokmål enn personer som bare bruker bokmål.

— Det er ikke sikkert at dette direkte forklarer at nynorskstudenter skriver bedre oppgaver, men det kan si noe om at de som bruker begge språkene har større språklig bevissthet, sier Vangsnes.

Mer forståelig på nynorsk

Advokat Steinulf Tungesvik i Kluge Advokatfirma, bruker aktivt nynorsk.

— Juridiske tekster blir ofte kritisert for å ha lange setninger og et tungt språk. Det er vanskeligere å skrive tungt på nynorsk, sier han.

Han tror at mange jurister ender opp med å bruke bokmål fordi det er mest vanlig ved universitetene, uten å gjøre et aktivt valg.

— Resultatet av å velge nynorsk, vil ofte bli et klarere, bedre og mer forståelig språk, sier han.

Tungesvik synes at Johan Giertsen gjør et viktig arbeid med å oppfordre studentene til å velge nynorsk.

- Ikke et partiutspill

Høyre, hvor Giertsen er medlem, har tidligere gått inn for valgfritt sidemål i skolen. Giertsen vil ikke uttale seg partipolitisk om nynorsk.

— Leserinnlegget er ikke et partiutspill, men basert på mine erfaringer som lærer på juridisk fakultet gjennom nesten tretti år. Alle kan se hva jeg mener om skriftlig sidemål hvis de leser innlegget mitt.

Giertsen understreker at utspillet hans ikke er noen brodd mot dem som skriver bokmål.

— Mine erfaringer sier meg at nynorskstudenter i gjennomsnitt skriver bedre, men jeg har også hatt mange bokmålsstudenter som skriver helt glitrende, sier han.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Hun sier gjentatte ganger: «Du må ikke se ned. Du må ikke se ned, Morten» ... Men jeg har allerede sett det.

Morten Furre (49) havnet i en alvorlig ulykke sensommeren 2018. Dette er historien fortalt av ham selv og de som reddet…

Sakene flest leser nå

  1. Polititeori om drapet i Åsane: Kvinnen kan ha blitt kvalt

  2. Derfor lyste mange bygg i Bergen rødt

  3. Fra benken til Milan på to år: Slik reagerer gamle­treneren på komet­karrieren

  4. Storbritannia: – Viruset er ute av kontroll

  5. Fra torsdag morgen gjelder en ny parkeringsregel i Bergen

  6. – Er det så farlig å bli spurt hvor man kommer fra?