Havforskere med ny advarsel

Utslippene av gruvemasser vil føre til en langvarig skade på økosystemer i Førdefjorden.

«IKKE BÆREKRAFTIG»: – Det vil ta mye lengre tid enn ti år å gjenetablere artsmangfoldet i Førdefjorden etter avviklet gruvedrift, mener Havforskningsinstituttet (Arkivfoto: Odd E. Nerbø).

Havforskningsinstituttet (HI) er sterkt kritisk til søknaden om driftskonsesjon for utvinning av rutil i Engebøfjellet ved Førdefjorden. I en høringsuttalelse skriver forskerne at kunnskapsgrunnlaget har klare faglige mangler. De har også en serie innvendinger mot søknaden fra selskapet Nordic Rutile AS/ Nordic Mining.

Kort oppsummert mener Havforskningsinstituttet at deponering av såkalt gruveavgang (knust og nedmalt stein) ikke representerer en bærekraftig bruk av fjorden.

Erfaringene fra Jøssingfjorden

– Dette bygger på en samlet vurdering av de forventede effektene på økosystemet, sier forsker Terje van der Meeren til HIs egen nettside. Han har ledet arbeidet med høringsuttalelsen.

Havforskningsinstituttet påpeker at de legger til grunn ny kunnskap siden de to forrige høringsrundene om arealplan og utslippstillatelse.

De viser til nyere undersøkelser fra Jøssingfjorden i Rogaland. Her er det dokumentert at det tar svært lang tid før naturen klarer å ta tilbake fjorden.

«Sterkt påvirket»

«Selv om det nå er mer enn 30 år siden utslippene fra Titania opphørte i deler av fjorden, fremstår økosystemet som sterkt påvirket av gruveutslippene».

– Det vil ta mye lengre tid å gjenetablere artsmangfoldet enn de 10 årene etter avviklet gruvedrift som er antydet i driftssøknaden for Engebøprosjektet, mener Havforskningsinstituttet.

Her er noen av de øvrige innvendingene i uttalelsen til Direktoratet for mineralforvaltning, som behandler søknaden om driftskonsesjon for Engebøprosjektet.

Frykter for kysttorsk

  • Søknaden har ingen overbevisende beskrivelse av hvordan det skal hindre finpartikulært gruveavfall i å nå kysttorskens gyteområder nedenfor landdeponiet.
  • Søknaden inneholder ingen avbøtende tiltak for kysttorsken når det gjelder sprengningsaktivitet.
  • Undersjøiske ras fra deponikjeglen som vil komme på bunnen av fjorden, vil sannsynligvis føre med seg steinstøv langt utenfor deponigrensen.
  • Det finnes flere rødlistede fiskearter, som uer og blålange, i det aktuelle området. Ny forskning viser at dypvannsarter i fjordene kan være genetisk forskjellige fra bestandene ute i havet.
  • Før driftstillatelse vurderes, bør det komme på plass et overvåkingsprogram som kan følge med på utviklingen til økosystemet i Førdefjorden.

Ifølge Havforskningsinstituttet er hav og kyst økende press fra klimaendringer og forurensning. – I en fremtid der disse områdene blir viktig for fremtidig sjømatproduksjon, er det viktig at de marine økosystemene blir brukt på en bærekraftig måte, fremholder forskerne.

Omstridt kjemikalie

Havforskningsinstituttet tar også opp den planlagte bruken av det omstridte kjemikaliet SIBX, som er giftig for vannlevende organismer. Nordic Mining ønsker å bruke kjemikaliet i utvinningsprosessen.

– Et årlig utslipp i en norsk fjord på 26 tonn SIBX er ikke forenelig med bærekraftig drift, skriver Havforskningsinstituttet, og viser til at kjemikaliet ved kontinuerlige utslipp kan akkumulere giftige nivåer i sedimentene

Da BT omtalte kjemikaliebruken nylig, uttalte adm. direktør Ivar Fossum at Nordic Mining nå gjennomfører omfattende tester for å fastslå hvilke mulige effekter ulike konsentrasjoner av kjemikalien kan ha.

– SIBX er et vanlig flotasjonsmiddel i gruveindustrien. Vi er i dialog med Miljødirektoratet om stoffet. Å påstå at SIBX kan gi vesentlig større miljøskade er ubegrunnede spekulasjoner, sa Fossum.