Raftoprisen til de indiske menneskerettighetsforkjempere Parveena Ahangar og Imroz Parvez

Prisvinnerne har i en årrekke ledet an kampen mot maktmisbruk i den delen av India som er sterkest preget av eskalerende vold og politiske spenninger.

Publisert:

PRISVINNERNE: Menneskerettighetsforkjempere Parveena Ahangar og Imroz Parvez får Raftoprisen. – Deres stemmer viser at ingen konflikt er stort nok til å overskygge brudd på menneskerettigheter, sier priskomitéleder i Raftostiftelsen, professor Lise Rakner. Foto: Raftostiftelsen

Onsdag klokken 10.00 annonserte Raftostiftelsens priskomité ved Lise Rakner at det er de indiske menneskerettighetsforkjemperne Parveena Ahangar og Imroz Parvez som tildeles den gjeve prisen.

– Deres stemmer viser at ingen konflikt er stor nok til å overskygge brudd på menneskerettigheter, sier Rakner.

Ahangar og Parvez får prisen for deres langvarige og ikkevoldelige kamp for rettssikkerheten for sivilbefolkningen i den indiske delstaten Jammu og Kashmir.

– Gjennom Ahangars og Parvez sitt langsiktige arbeid med å avdekke overgrep, har de skapt muligheter for dialog og fredelige løsninger i den fastlåste konflikten. De har også inspirert nye generasjoner fra ulike samfunnsgrupper, begrunner Rakner.

STILLE PROTEST: Slektninger av savnede kashmirske ungdommer, deltar i en fredelig protest 30. august arrangert av Association of Parents of Disappeared Persons (APDP). Ifølge APDP, har 8000 til 10.000 mennesker forsvunnet siden Kashmir-konflikten startet i 1989. Foto: Dar Yasin / NTB scanpix

Les også

– Dersom prisen ikke betyr mye, trenger de den ikke

Jernkvinnen fra Kashmir: – En stor glede

I 1995 grunnla Ahangar, også referert til som «Iron Lady of Kashmir», organisasjonen Association of Parents of Disappeared Persons (APDP). Gruppen støttet familiene til de mellom 8000 og 10.000 menneskene som sporløst har forsvunnet i Kashmir siden 1989.

Selv snakker ikke Ahangar engelsk, men gjennom rådgiveren skriver hun til BT at hun mottar prisen med stor glede.

– Ved å få denne prisen, anerkjennes konflikten og kampen vi står i. På den måten kan vi fortsette å kjempe for rettighetene til de forsvunne og familiene deres. Prisen bygger også videre på en plattform med en global advokatkampanje som kjemper for menneskerettigheter.

Ahangar har gjennom en årrekke også lagt tungt politisk press på at indiske myndigheter skal etterforske forsvinningene.

– En pioner for grasroten

Forsvinningene er en metode som de uike militsene i regionen bruker for å skape frykt. Ahangar har selv mistet sønnen sin på denne måten, og vet verken hvordan han døde eller hvor han er begravet.

– Selv om det internasjonale samfunnet vet hva som foregår, er det svært få land som snakker om konflikten i Kashmir. Dessverre er det også slik at lovene i India gir militæret immunitet, noe som fører til store brudd innbyggernes menneskerettigheter, sier Ahangar.

FREDFULLE MARKERINGER: Hver eneste torsdag mobiliserer Ahangar kvinner og menn for å presse indiske myndigheter til å etterforske forsvinningene. Foto: Raftostiftelsen

Hver eneste torsdag holder den indiske menneskerettighetsforkjemperen fredfulle markeringer for de forsvunne. Sammen med andre aktivister, bestemødre og mødre tar de til gatene med bilder av dem som aldri kom hjem.

– Ahangar gir volden mot sivilbefolkningen et ansikt og tilbyr praktisk assistanse til de etterlatte. Hun er en pioner i denne kampen, sier Rakner.

Ahangar ble i 2005 nominert til Nobels fredspris for sitt arbeid med menneskerettighetsaktivisme.

Avdekket massegraver

Imroz Parvez er advokat og har i tre tiår brukt juridiske virkemidler for å sikre befolkningen i Jammu og Kashmir grunnleggende menneskerettigheter og likhet for loven.

I 2001 grunnla han Jammu Kashmir Coalition of Civil Society (JKCCS), som arbeider for menneskerettigheter og ikkevoldelige løsninger i den fastlåste konflikten.

APDP: Organisasjonen krever at myndighetene oppretter en kommisjon for å undersøke forsvinningen av mennesker i Kashmir. – Bortføringene brukes av militæret som metode for å skape frykt, sier Rakner. Foto: Dar Yasin / NTB scanpix

Les også

– Dersom prisen ikke betyr mye, trenger de den ikke

– Parvez bruker sin stilling og posisjon for å avdekke brudd på menneskerettigheter og belyse hvordan tortur har blitt en etablert metode for myndighetene i delstaten Jammu og Kashmir, sier Rakner.

I 2008 oppdaget organisasjonen et stort antall ukjente massegraver i Jammu og Kashmir. JKCCS har siden rapportert om tusenvis av massegraver i regionen.

– Supplerer hverandre

Raftostiflelsen mener Parveena Ahangar og Imroz Parvez supplerer hverandres arbeid og at prisen kan skape større muligheter for at flere samfunnsgrupper kan ta del i menneskerettighetsbevegelsen gjennom dialog, fredelige strategier og protest mot overgrep mot sivilbefolkningen – i verdens største demokrati: India.

– Ved å tildele Ahangar og Parvez denne prisen oppfordrer vi det internasjonale samfunnet til å legge større press på indiske myndigheter. Nabolandene må også besinne sin politikk, slik at man lettere kan komme frem til en fredelig løsning. Stemmene til Ahangar og Parvez viser at ingen konflikt er stor nok til å overskygge brudd på menneskerettigheter, sier Rakner.

Kashmirkonflikten står i en særstilling i internasjonal politikk, og siden staten ble delt mellom India og Pakistan i 1947 har regionen vært preget av vedvarende konflikter.

Jammu og Kashmir er i konfliktsonen mellom de to landene, og er sterkt preget av vedvarende geopolitiske spenninger, religiøse motsetninger og flere kriger siden statsdelingen i 1947. Dette har sivilbefolkningen blitt svært skadelidende av og menneskerettigheter brytes av alle parter i konflikten.

Selve prisen blir utdelt til Parveena Ahangar og Imroz Parvez i Bergen 5. november.

Trippelsjekker alle vinnerne

Arbeidet med å finne årets vinner starter priskomiteen med allerede i januar. Da går de først gjennom kandidatene som ikke nådde opp året før i tillegg til 40–50 nynominerte.

– I mai står vi igjen med tre kandidater, som vi i løpet av sommeren dobbeltsjekker og trippelsjekker. Dette gjør vi for å forsikre oss om at prismottaker aldri har støttet en voldelig linje, sier priskomitéleder i Raftostiftelsen, professor Lise Rakner i et intervju i BT i dag.

APARTHEID: Det var apartheiden i Sør-Afrika som vekket Lise Rakner sitt politiske engasjement. Nå leder hun priskomiteen i Raftostiftelsen i Bergen. Foto: Hanne Marie Lenth Solbø

Rakner forteller også at arbeidet med å sjekke kandidatene ofte er vanskelig, fordi de som kjemper for menneskerettigheter som oftest ikke lever i velordnede, trygge demokratier, og ofte er vanskelig å få tak i.

Publisert: