Fra dansemus til sjiraffer på Smådyrklinikken

– Her inne har det vært mye rart, men nå driver vi mest med hund og katt, sier veterinær Lisbet Holtet.

Ut og inn av dørene på Smådyrklinikken i Bredalsmarken kommer og går det levende dyr i et bankende kjør.

Jakthunden Hunter og datteren Fryd kommer logrende inn døren og går rett mot dyrlege Lisbeth Holtet.

– Hunter blir helt vill av glede når vi kommer på Puddefjorsdbroen og han forstår at vi skal inn til Lisbet, forteller matmor Trude Skaarnes.

De kommer fra Tofterøy i Øygarden og er stamkunder på klinikken. – Jeg tror vi har gått her i over tretti år, sier hun. I dag er de inne med de to golden retrieverene sine for å få en vaksine.

Fryd hopper opp på bordet og sitter helt rolig mens Lisbet klapper den og gir den en sprøyte.

– En landsens dyrlege

I år er det femti år siden Bergens første smådyrklinikk åpnet. Veterinærene Lisbet Holtet, Roar Ektvedt og Per Inge «Pingo» Wetteland mimrer om hvordan det var før.

– Det gjeveste den gang var å være en landsens dyrlege. Da var det hest, ku, sau og gris de gikk i. Derfor var det nok noen som både undret seg og var kritiske til at vi startet opp klinikk for kjæledyr, fordi det var redd det ikke ble nok tid til dyrene på gården, forteller Roar Ektvedt.

Sammen med Lisbet Holtet startet han opp i et butikklokale på Nikolaikirkeallmenningen.

– Det var primitivt utstyrt og lange arbeidsdager. Først i klinikken fra morgen av, så ut til gårdene og så tilbake til klinikken om kveldene Røntgen måtte vi til et annet sted i byen for å ta, forteller Ektvedt.

Distriktet de dekket var stort. Gårdene de besøkte lå ofte i Øygarden, på Askøy, i Meland, på Osterøy og i Åsane. Så et besøk kunne ta mange timer med bil og ferge.

Og utstyret de brukte på klinikken var ofte hjemmelaget.

– Katter er som små tigere

– Hvordan har utviklingen vært?

– Den har vært helt enorm. I dag er det mange flere kjæledyr, spesielt mange flere små hunder og innekatter. Katter er som små tigre og de biter hverandre. På grunn av pelsen oppdager en ofte ikke skadene med en gang. For oss er bittskader en god inntektskilde, sier Holtet.

Inn døren kommer Frode Nilsen med to katter i hvert sitt bur. Kattene heter Nagasaki og Hiroshima. De har ikke slåss, men trenger hjelp til problemer i ørene.

Hofteproteser for katt

I dag er det 15 dyreklinikker i det området folkene på Smådyrsklinikken dekket for femti år siden. Mange av dem som har åpnet nye klinikker har bakgrunn fra den.

– Vi er stolt over at vi startet byens første smådyrklinikk. Og ut ifra vårt arbeid er det publisert mer enn 30 vitenskapelige artikler, sier Holtet.

De samarbeider både internasjonalt og med sykehus som Haukeland og Hagavik . Og i undersøkelsene bruker de både CT og MR.

Holtet tar frem en bitte liten sak fra en plastpose og legger innholdet på bordet. Det er en hofteprotese for katter. Det sier noe om hvor avansert behandlingen på klinikken er blitt

– Er det ikke litt betenkelig at folk bruker så mye penger og tid på kjæledyr?

– Dyrene betyr veldig mye for mange og folk er veldig glad i dyrene sine . En mann betrodde meg at han var villig til å spandere mye mer på hunden enn på konen, sier Holtet.

Hun sier at et problem de ser er ukritisk avl. Det fører til arvelige lidelser, genetiske feil og en voldsom økning av allergier.

Fra dansemus til apekatter

På klinikken har de gjennom tidene behandlet en rekke kjæledyrarter. De har hatt inne en dverghamster på størrelse med en lillefinger med brukket leggbein, og kinesiske dansemus. Et bortskjemt 60-kilos tungt hengebuksvin har vært innom og en vaskebjørn er behandlet for diabetes.

En gang måtte Lisbet Holtet reise ut for å avlive en skipsapekatt på en båt, fordi den ikke hadde papirene i orden. – Sjøfolkene om bord ble skikkelig forbannet på meg, forteller hun.

Inne på klinikken for de små dyrene kryr det av verdens høyeste dyr, sjiraffer. Den er også i logoen deres med et skjerf rundt halsen.

– Hvordan kom sjiraffen inn i bildet eller døren?

– Det hadde seg slik at da vi startet opp hadde andre klinikker logoer med søte små kattepoter. Det syns vi var for kjedelig. Så inspirert av Thorbjørn Egners vise om Dyrene i Afrika, valgte vi en sjiraff i vår logo. Du husker den der «åtte små sjiraffer hadde fått så vondt i halsen, da kom doktor nesehorn og ga dem hostesaft og sorte små pastiller», forklarer Holtet.