- Slik blir verftstomten med 1500 nye boliger

Bort med verft, kraner og tørrdokk. Inn med 1500 nye boliger. Se videoen som viser hvordan utbygger tenker seg løsningen.

UTBYGGEREN: Administerende direktør Asbjørn Algrøy i Marin Eiendomsutvikling AS vil ha boliger og ny næringsvirksomhet i stedet for gammel verftsindustri på Laksevåg. Marita Aarekol

FRA INDUSTRI TIL BOLIG: Her er en skisse over hvordan Marin Eiendomsutvikling AS tenker seg at prosjektet «Nye Laksevåg» kan ta seg ut. ILLUSTRASJON: NORDIC ARCHITECTURE, OSLO

INGEN KONFLIKT: Daglig leder Anne-Kristine Øen i Maritimt Forum Bergensregionen sier at man er i dialog med utbygger, og at det ikke er noen konflikt rundt de nye planene for Laksevåg. Marita Aarekol

MÅ BORT: Tørrdokken er blant installasjonene som må bort om planene for «Nye Laksevåg» skal realiseres. Marita Aarekol

TRANSFORMASJON: Byrådet har behandlet en prinsippsak om å transformere et område i Indre Laksevåg fra verftsområde til boliger. ILLUSTRASJON: NORDIC ARCHITECTURE, OSLO

MASKINPLASSEN: Slik ser arkitektselskapet Nordic for seg det de har kalt Maskinplassen. Det gule huset i midten er maskinverkstedhallen fra 1880-tallet, som er et fredet bygg. ILLUSTRASJON: NORDIC ARCHITECTURE, OSLO

svp://102213

I det gamle byrådets siste møte, 22. oktober, ble det gitt klarsignal for å gå videre med planene om å omregulere Laksevågneset fra verftsindustri til boliger. Dette skjedde «under sterk tvil» som det heter i uttalelsen.

— Skeptisk

Det gamle byrådet stilte seg positivt til planene om å bygge en ny bydel bestående av 1500 boliger til 4000 beboere i det som i dag er verftsområdet på Laksevåg, men er samtidig «skeptisk til ønsket om en rask transformasjon fra skipsverft til annen næringsvirksomhet og boliger som ikke drar samme direkte nytte av fasiliteter og muligheter for maritimt rettet virksomhet».

- Feil redskap

Den nye byråden for byutvikling, Anna Elisa Tryti, vil se planene for «Nye Laksevåg» i en større sammenheng:

DOKKEN I DAG: Slik ser det ut fra Damsgårdsveien MARITA AAREKOL

— Den forrige byråden, Henning Warloe, tilrådde i oktober oppstart av detaljregulering. Detaljregulering er feil redskap for å vurdere en så stor endring fra næring til i hovedsak bolig. Det nye byrådet ønsker at denne type store prinsippielle spørsmål skal løses i en overordnet offentlig planprosess.

Les også

«Vi har også en fæl og ekkel skikkelse som plager byen, en elefant i rommet: Bergen havn.»

— Ikke frimerkeplanlegging

— Behovet for næringsområder med god tilkomst fra land og sjø må vurderes opp mot ønsket om 1500 nye boliger. Området på Laksevåg har også et verdifullt industrielt kulturminnemiljø etter 200 år med industri og verft.

— Bergen sentrum vokser mot vest nå. Det er spennende. Det nye byrådet ønsker både offensive planer om bolig og næring velkommen. Vi ønsker imidlertid ikke å drive frimerkeplanlegging – vi ønsker offentlige prosesser med helhetlig og langsiktig perspektiv, redegjør Tryti.

- Stor interesse

— Den positive tilbakemeldingen gjør at vi nå foretar en restart på prosjektet. Vi opplever stor interesse for planene våre, men det er langt frem, sier administrerende direktør Asbjørn Algrøy i Marin Eiendomsutvikling AS.

Han er blant flere eiendomsutviklere som i dag tirsdag møtes under konferansen Eiendom 2015 som avholdes på Quality Hotel Edvard Grieg der en rekke andre større utviklingsprosjekter i Bergen skal presenteres.

- Lukket med bom

— Dette er et område som har vært lukket med bom for andre enn dem som har jobbet ved verftet. Om vi klarer å realisere planene, vil dette bli en revitalisering av Laksevåg. Allmennheten får store og gode utearealer, tilgang til sjøen, park, badeplass.

— Visjonen vår er at dette skal være et signalprosjekt innenfor byutvikling. Vi skal skape et fremtidsrettet, velfungerende bolig og næringsområde som skal gi plass til rundt 4000 beboere og der kanskje like mange kan arbeide, sier Algrøy.

Les også

Her vil de bygge bydel for 22.000

— Verne om kompetanse

Maritimt Forum Bergensregionen (MFB) skrev i mai et brev der man fremmet en del motforestillinger til planene for Laksevåg.

— En konsekvens av prosjektet vil være at eksisterende fysiske fasiliteter for skipsverftsvirksomhet fjernes, slik at muligheter for dokksetting, dypvannskai og krankapasitet ikke lenger vil være til stede. For å kunne opprettholde vår posisjon som en av verdens mest komplette maritime klynger må vi verne om den kompetansen og de ulike næringsvirksomhet som klyngen består av, skrev daglig leder i MFB, Anne-Kristine Øen.

— Ingen konflikt

— For å ha sagt det, så er det ingen konflikt her. Like etter at vi hadde skrevet brevet ble vi invitert inn i en planprosess der vi får anledning til å medvirke i de tankerekkene som blir gjort rundet dette arealet. Nå opplever vi en god og grundig dialog rundt den forvandling man ser for seg på Laksevåg. Men samtidig er det slik at vi må se til at den maritime klyngens interesser blir ivaretatt. Om man ikke skal ha disse funksjonene på Laksevåg, så må vi finne nye områder som kan ivareta og skape kontinuitet i vår næring. Som Ågotnes, Mongstad, Hanøytangen eller andre alternativer.

— Byutvikling er viktig, men næringen vår skal også ha sin plass, sier Øen.

Overordnet plan

Ida Hermansen i kommunens etat for plan og geodata leder nå et arbeid som skal se på området fra Gravdal til Puddefjordsbroen.

— Det er mange private planarbeid under arbeid i området. Når det gjelder forholdet til disse private planarbeidene (slik som Marin Eiendom sin plan for verftsområdet), så satser vi på at de fleste av disse kan gå parallelt, og ønsker at disse samarbeider med oss, sier Hermansen.

svp://102218