- Verre enn under svineinfluensaen

Norske sykehus har flere kritisk syke influensapasienter i vinter enn under svineinfluensaen. — Underlig at ikke Folkehelseinsittuttet har slått alarm, sier overlege på Haukeland.

Publisert Publisert

LABER RESPONS: Overlege Hans Flaatten varslet Folkehelseinstituttet om et stort antall alvorlig syke influensapasienter, uten særlig respons. Foto: JAN M. LILLEBØ

iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Pasientene har vært unge voksne og flesteparten så syke at de ikke ville overlevd uten intensivbehandling på sykehus.

— Situasjonen har tidvis vært kritisk med halvparten av intensivsengene belagt med alvorlig influensasyke mennesker, sier overlege Hans Flaatten ved Haukeland universitetssykehus.

— Norske sykehus har trolig hatt flere svært alvorlig syke pasienter denne influensasesongen enn under svineinfluensaen for seks år siden, tilføyer han.

Reddet gravid kvinne

På Haukeland ble en gravid kvinne reddet ved at blodet hennes ble ledet ut av kroppen og tilført oksygen i hjerte/lunge-maskinen.

Prosedyren som kalles ECMO, er nylig tatt i bruk på Haukeland. Tidligere måtte slike pasienter flys til Rikshospitalet for behandling.

Pasientene har vært innlagt med multiorgansvikt og har fått påvist influensavirus. Mange har trengt langvarig og intens sykehusbehandling. På Haukeland lå en av de influensasyke over en måned på intensivavdelingen.

Ikke over 60 år

Flaatten kjenner ikke til at det har vært dødsfall. Pasientene har i hovedsak vært unge voksne, og ingen over 60 år.

De aller fleste har vært syke med virus av typen A (H1N1). Det er samme viruset som for seks år siden fikk navnet svineinfluensa.

Nå regnes A (H1N1) som en vanlig sesonginfluensa og inngår i årets influensavaksine. Noen få av de smittede har vært vaksinert, forteller Flaatten.

— Av de ti første vi fikk innlagt, hadde én tatt influensavaksine, sier han.

Varslet Folkehelseinstituttet

I februar tok Flaatten kontakt med kolleger på intensivavdelingene ved andre sykehus for å høre om situasjonen på Haukeland var enestående. Det var den ikke.

17. februar sendte Flaatten en e-post til Folkehelseinstituttet og fortalte at opptellingen viste at sykehusene så langt hadde hatt 94 influensapasienter innlagt til intensivbehandling.

For seks av disse hadde situasjonen vært så kritisk at de hadde fått ECMO-behandling.

«Dette er betydelige tall sammenlignet med normalår, men også med 2009/10 sesongen», skriver Flaatten i eposten, som BT har fått fra Folkehelseinstituttet.

Opptelling etter 2009/2010-sesongen viste at svineinfluensaen ga om lag 100 intensivinnleggelser. Flaatten regner med at det tallet nå er passert.

- Mye armer og bein

Overlegen på Haukeland er forundret over at ikke Folkehelseinstituttet foretok seg mer etter meldingen de fikk.

— Når vi tenker på hvor mye armer og bein det var da svineinfluensaen dukket opp for seks år siden, er det påfallende hvor lite interesse Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har vist for de kritisk syke i år, sier han.

Varselet fra Flaatten resultaterte i en setning langt bak i den ukentlige influensarapporten fra instituttet.

«Omtrent halvparten av sykehusene melder om flere intensivpasienter med influensa i år sammenlignet med tidligere sesonger.», står det i rapporten for uke 6. Uken etter rapporterer Folkehelseinstituttet at samme tendensen ses i Canada.

Overlege Siri Hauge på Folkehelseinstituttet er ikke enig i at de tok lett på meldingene om uvanlig mange kritisk syke influensapasienter:

— Vi hadde kommunikasjon rundt det. Flere aviser, deriblant BT, skrev om de kritisk syke og vi gjenga dette i ukerapporten vår, sier Hauge.

- Bedre beskyttet

— For seks år siden ble det satt i gang massevaksinasjon. Hvorfor gikk dere ikke tydelig ut og advarte mot risikoen for å bli alvorlig syk?

— For seks år siden var H1N1 et nytt virus, og befolkningen hadde nesten ingen immunitet. Beskyttelsen i befolkningen er mye høyere i dag.

— Er de som tok svineinfluensa-vaksine den gang fortsatt beskyttet mot H1N1?

— Nei, vaksinen gir ikke lenger beskyttelse, men alle som en gang har vært smittet av viruset har immunitet, og viruset har siden 2010 vært med i sesongvaksinen.

Amerikanske helsemyndigheter anbefaler hele befolkningen å vaksinere seg. Det er ikke aktuelt i Norge, sier Hauge:

— Vi mener det er mest å hente på å øke vaksineringen i risikogruppene. Fortsatt er det bare om lag 20 prosent av disse som tar vaksine.

Ønsker mer overvåking

Folkehelseinstituttet har bygget opp en omfattende overvåking av influensa. Alle fastleger rapporterer inn hvor stor andel av pasientene som får diagnosen. I tillegg sender laboratorier på og utenfor sykehus inn rapport om hva de finner av virus.

Rapporteringen omfatter imidlertid ikke innleggelser på intensivavdelinger.

Hans Flaatten mener årets influensasesong viser at det er behov for et hvilende register for bruk ved alvorlige epidemier, eller ved nasjonale katastrofer, og har foreslått dette til helsemyndighetene. Da ville helsemyndighetene hatt løpende oversikt over situasjonen.

Hauge på Folkehelseinstituttet er enig med Flaatten i at et slikt register kunne vært nyttig.

— Men aller helst vil vi ha kontinuerlig overvåking av innleggelser på intensivavdelinger, ikke bare når det er krise. Det jobber vi for få til, sier hun.

Publisert