Bergen kommune tar over driften av Krisesenteret

Det har byrådet bestemt.

Publisert Publisert

HEMMELIG ADRESSE: Krisesenteret for Bergen og omegn driver krisesentertjenesten for 23 kommuner i Hordaland. Bergen er vertskommune, og senteret holder til på hemmelig adresse. Foto: Vegar Valde (arkiv)

iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Dagens avtale om drift av Krisesenteret i Bergen og de 22 andre hordalandskommunene ble inngått i 2010, etter en anbudsprosess. Prosessen var forbeholdt ideelle organisasjoner, og endte med at de mangeårige driverne av senteret fikk kontrakten.

I fjor fikk senteret nesten 15 millioner kroner i kommunalt vederlag for å drive tjenesten.

Les også

Vil ikke sette krisesenter ut på anbud

Konflikt

Som BT har skrevet, har senteret vært preget av interne konflikter helt siden oppstarten på 1980-tallet. Flere varsler er kommet og forhold som har ført til refs fra Arbeidstilsynet – som i en tilsynsrapport har påpekt brudd på flere ulike bestemmelser.

I vår kom det minst fem bekymringsmeldinger om driften, både til Fylkesmannen, Arbeidstilsynet og Bergen kommune.

Kommunen har den siste tiden vurdert å omorganisere hele Krisesenteret slik at kommunen kan ha styreflertall i organisasjonen, og dermed få større kontroll over driften av tjenesten. Nå har de ombestemt seg, og vil kommunalisere hele driften.

– Over lengre tid har det vært konflikter og kritikkverdige forhold når det gjelder arbeidsmiljøet ved senteret. Vi tror ikke at en samarbeidsavtale er en farbar vei lenger, skriver helsebyråd Rebekka Ljosland (KrF) i en pressemelding.

Står om liv og død

Overfor BT sier Ljosland at byrådet har tatt en ny runde for å vurdere fremtiden til Krisesenteret.

– Summen av saker og tilsyn har gjort at byrådet ønsker en større endring. I denne tjenesten kan det stå om liv og død for kvinner og menn i svært sårbare situasjoner. Da må både befolkningen i Bergen og de 22 omegnskommunene være trygg på at Krisesenteret blir drevet på en trygg og god måte.

Konklusjonen til byrådet er at den beste måten å drifte tjenesten på er å legge den under kommunen.

I pressemeldingen understreker Ljosland at det ikke vil bli opphold i tjenestene som krisesenteret tilbyr, og at kommunen vil ha ekstra oppmerksomhet på tilbudet i overgangsfasen.

– Det er viktig at de som har behov for Krisesenteret føler seg trygg på at de både kan og må oppsøke senteret, skriver helsebyråden.

HELSEBYRÅD: Rebekka Ljosland skriver i en pressemelding at Bergen kommune vil ta over driften av Krisesenteret. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

– Burde hatt anbud

Leder for helsekomiteen i bystyret, Oddny Miljeteig (SV), forstår hvorfor byrådet har landet der de gjør.

– Jeg oppfatter byråden slik at de har vendt stein på stein for å sikre at Krisesenteret skal drive faglig tilfredsstillende og i tråd med Arbeidsmiljøloven. Hun konkluderer med at det ikke er godt nok for dagens krav. Jeg ser ikke noen grunn til å tvile på konklusjonen.

Hun mener de som startet opp Krisesenteret i sin tid skal være stolte over den tjenesten de bygget opp.

– Men dette gir kommunen direkte styring og ansvar, både for det faglige og administrative.

Høyres gruppeleder i bystyret, Hilde Onarheim, har tidligere tatt til orde for at krisesentertjenesten burde anbudsutsettes på nytt, og viste blant annet til at Kirkens Bymisjon har signalisert vilje til å drive tjenesten.

– Byrådet har fullmakt til å kommunalisere tjenesten, og det må vi bare akseptere. Men jeg synes det er synd at man ikke prøver en anbudskonkurranse, sier Onarheim.

Hun forventer en grundig redegjørelse for denne avgjørelsen og statusen for krisesenteret når Ljosland møter i helsekomiteen i september.

Publisert