Hedret etter 29 år som fosterforeldre

MIDTUN: Ingrid Dvergsdal Karlsen og Svein Arne Karlsen er de første fosterforeldrene som er blitt hedret med Herdis-statuetten for sitt engasjement.

Publisert: Publisert:

Det var på Hordaland barnevernsamband sitt årsmøte tredje april Ingrid Dvergsdal Karlsen og Svein Arne Karlsen fikk Herdis-statuetten. Prisen deles ut annethvert år som en påskjønnelse til aktive enkeltpersoner eller organisasjoner som gjennom sitt arbeid på en særlig måte har bidratt til å nå målsetningene i fylkessambandet.

— Vi ble helt sjokkerte, sier det ydmyke ekteparet.

De ser på prisen som en heder av alle fosterforeldre.

— Det er mange fosterforeldre som har gjort mye mer enn oss. Det er også mange saksbehandlere i barnevernet som hadde fortjent en slik pris, mener de.

Skulle adoptere

— Jeg har alltid sagt at det ikke spiller noen rolle hvor barna kommer fra, så lenge de kommer til oss, sier Ingrid.

Hun har alltid vært glad i barn, og er utdannet barnepleier. Da ekteparet hadde problemer med å få egne barn, søkte de om å få adoptere et barn fra utlandet.

— For å få adoptere, må man først bli godkjent som fosterforeldre. Mens vi sto i adopsjonskø, fikk vi en telefon om en hastesak. Vi hadde overhodet ikke tenkt på å bli fosterforeldre, men vi gikk på et møte. Da vi fikk hilse på barnet, var det gjort, forteller Ingrid.

Tre uker senere hadde de en liten baby hos seg.

— I dag finnes det et mer strukturert opplegg. Alle som er interessert i å bli fosterforeldre blir invitert på et orienteringsmøte og får tilbud om et kurs som går over ti kvelder. Selv visste vi ingenting om hva vi gikk til, sier Svein.

— Men vi tok ikke skrekken, legger Ingrid til.

De tok imot to fosterbarn til, i tillegg til at de fikk en biologisk sønn. De legger ikke skjul på at det tidvis har vært et krevende familieliv.

— Det har vært mye glede, men det har også vært noen tøffe tak. Fosterbarna har med seg bagasje som andre ikke har, men man har jo ingen garanti for biologiske barn heller, sier Ingrid.

To av fosterbarna som vokste opp i Ingrid og Svein Karlsens hjem, var babyer da de kom til familien. Den tredje var tre år. To av fosterbarna ble adoptert da de var tre år. Også den tredje har fått Karlsen-familiens etternavn.

Likevel har det ikke vært helt som å oppdra biologiske barn.

— Vi har hatt veldig mange å forholde oss til. Vi hadde ofte møter med saksbehandlere i barnevernet, og barna har hatt kontakt med sine biologiske foreldre, sier Ingrid.

- Alle barn er på lån

Ekteparet føler at kontakten med fosterbarnas biologiske familier har gitt dem mye positivt.

— Vi har lært å kjenne og respektere mennesker i et helt annet miljø, sier Svein.

— Vi har fått forståelse for at ikke alle har det like lett. Egentlig er det tilfeldig at det er vi som sitter her, mens det er de som må gi fra seg barna sine, sier Ingrid.

Hun legger til at hun en gang fikk en fantastisk attest fra den biologiske moren til ett av barna.

— Jeg sa at hun burde gå til psykolog. Da spurte hun hvorfor hun skulle bruke penger på psykolog når hun i stedet kunne ringe meg. Det syntes jeg var fantastisk sagt, med tanke på at jeg selv følte at jeg hadde tatt ungen hennes, sier hun.

Selv om hun vet at det ikke er riktig å tenke slik, har det ikke alltid vært lett å befri seg fra tanken.

— Det har gått veldig inn på meg hvis de biologiske foreldrene har vært frustrerte. De har jo hatt drømmer om å få barna tilbake. Vi har hatt i tankene at vi har bare barna på lån, også våre egne, sier hun.

Mangler fosterforeldre

Ingrid og Svein er veldig glade for at de har fått beholde barna. Nå er alle barna voksne, og i juni flyttet den siste hjemmefra.

— Hadde vi vært ti år yngre, ville vi sikkert ha ønsket et fosterbarn til. Men nå håper vi heller at det kommer barnebarn snart, sier Ingrid.

Selv er hun fortsatt engasjert som tilsynsfører i barnevernet. Svein, som tidligere har vært leder i Bergen fosterhjemsforening og Hordaland fosterhjemsforening, er nå medlem i valgkomiteen og kontrollkomiteen i Norsk fosterhjemsforening.

— Det har nærmest blitt en livsstil. Vi meldte oss tidlig inn i foreningen fordi vi følte behov for å snakke med andre i samme situasjon som oss, og slik har vi møtt veldig mange fantastiske mennesker, sier han.

Ekteparet brenner fortsatt for saken. De forteller at det er mange barn i Norge som trenger hjelp.

— Det er mange andre som kunne klart å ta seg av et fosterbarn. Vi ser på oss selv som helt vanlige folk som er glade i barn, sier Ingrid.

HEDRET: - Dette er en pris til alle fosterforeldre, mener Svein Arne Karlsen og Ingrid Dvergsdal Karlsen. Laila Borge

Publisert: