714 mill. kan forsvinne

Idrettsmiljøet frykter at barn og unge blir de store taperne som følge av et totalforbud mot spilleautomater.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 15 år gammel

Inntektene fra spilleautomatene er øremerket barn og unge. Det er de som rammes når inntekter på flere hundre millioner kroner årlig tørker bort.

Av 2,2 milliarder automatkroner som ble fordelt av overskuddet til lag og organisasjoner i 2005, gikk 714 millioner til idrett. Fjoråret ble et toppår for automatomsetningen, men også i 2004 fikk norsk idrett 671 millioner kroner fra de utskjelte automatene.

Idretten i Hordaland tjente i fjor 105 millioner kroner på spilleautomater. De er blant dem som blir hardest rammet av innskrenkningene i automatvirksomheten som nå slår inn for fullt.

Fyllingen tjente 4,8 mill.

De største enkeltaktørene i Hordaland er Fyllingen og Fana. Samlet hadde Fyllingen Fotball og Håndball over 4,8 millioner i automatinntekter i fjor, ifølge regnskapstallene de har rapportert inn til Lotteritilsynet.

I Lotteriregisteret står Fyllingen Fotball oppført med syv automater, Fyllingen Håndball med tre, så automatene som blant annet er plassert på kjøpesenteret Oasen, er gullgruver for idrettslaget.

En gjennomsnittsautomat spilte inn et overskudd på vel 131.000 kroner i 2005. En automat som spiller inn 200.000 kroner, regnes som en god automat. Fyllingens ti automater nærmer seg halvmillionen hver.

Fana Idrettslag hadde til sammenlikning 20 automater og 4,4 millioner kroner i inntekt på spilleautomatene i fjor.

Bekymret

I Fyllingen er det bekymring med tanke på at pengestrømmen skal ta slutt.

— Klart vi er bekymret. Det verste er usikkerheten. Forsvinner alt, eller blir noe igjen? Jeg forventer at politikerne gir oss et svar. De må skjønne at vi ikke kan gå tilbake til vaffelsteking og dugnad, sier leder i Fyllingen Fotball Per-Ståle Theodorsen.

Han forteller at de er i gang med strategier for alternativ inntjening.

— Vi må se på muligheten for å øke kontingenten. Vi har ansatt en person på markedsavdelingen med tanke på å øke aktiviteten i sponsormarkedet. Og vi vurderer å utvide aktiviteten på arrangementssiden, sier Theodorsen. Han viser til at idrettslaget blant annet har arrangert dansegalla.

Halvert etter seddelforbud

1. juli i år ble det innført seddelforbud på automatene. Tall fra Lotteritilsynet viser at omsetningen ble nesten halvert i august, september og oktober. Dette er godt nytt for bekjempelsen av spillavhengighet. For idrettslag med millioninntekter på spilleautomater, er det krise.

Til tross for det store inntektstapet, tror ikke leder Øyvind Hauge i Fana at hans klubb er verst stilt. I fjor brukte de 1,4 millioner kroner av automatpengene til drift, resten gikk i banken. Finner de ikke de 1,4 millionene andre steder, blir konsekvensen redusert aktivitet i et vekstområde der nye medlemmer allerede står og banker på døren.

— Vi har tatt høyde i budsjettet for at disse inntektene skal forsvinne. Store deler av automatinntektene fra de siste årene har vi plassert i banken til fremtidig bruk, for eksempel til anleggsutvikling, sier Hauge.

Etterlyser løsninger

Fana-lederen innser likevel at aktivitetstilbudet til de 3300 medlemmene kommer i skvis.

— Utfordringen ligger i at vi må prise tilbudene til det de reelt koster. Det kan medføre at vi skyver fra oss de som trenger oss mest, gjerne de med dårligst betalingsevne, sier Hauge.

En annen forventet konsekvens er at det store frivillige arbeidet innen idretten går med til å skaffe penger, heller enn til å organisere aktivitet. Bare i bergensidretten blir det gjort 1230 frivillige årsverk, ifølge tall fra Idrettsrådet.

Følger man kjeden videre, er det naturlig å tenke seg at sosiale problemer blir en konsekvens av svekket idrettstilbud.

Hauge savner en strategi hos politikerne når det gjelder fremtidig finansiering av norsk idrett.

— Politikerne har ikke gjort nok for å kompensere bortfallet av automatpenger, mener Fana-lederen.

Presses fra flere kanter

Idretten finansieres utenom statsbudsjettet gjennom tippemidler, i tillegg til automatpengene. Knapt 50 prosent av overskuddet fra Norsk Tipping går til idrett. I 2005 var summen 1,2 milliarder kroner.

Men også tippemidlene er under press. Utenlandske internettselskaper kaprer kunder fra Norsk Tipping med poker, kasino og høyere odds enn statsmonopolet tilbyr. I 2005 hadde Norsk Tipping nedgang i omsetningen for første gang.

Også de andre delene av norsk kulturliv, som har noenlunde den samme finansieringsmodellen som idrett, rammes av endringene i spillverdenen.

På statsministerens bord

Tematikken er gjenstand for bekymring blant idrettsledere både lokalt og nasjonalt for tiden.

Idrettsrådet i Bergen har skrevet et åpent brev til statsministeren der det etterlyser en plan for kompensasjon av bortfalte automatinntekter. Brevet er signert styreleder Marit Pedersen og daglig leder Roar Andersen.

Norsk idrett innser i dag at automatsaken er tapt. Nå etterlyser den videre løsninger.

— Det er politikerne som har gitt organisasjonene tillatelse til å tjene penger på automatene. Når de så drar teppet bort under frivilligheten, må de også ha en tanke for hvordan dette skal kompenseres, mener Idrettsrådet.

Rettsmaraton

Status i dag, er at staten vil gi Norsk Tipping monopol på automatdriften. I dag er det private automatentreprenører som driver milliardvirksomheten.

EFTAs overvåkingsorgan, ESA, stiller spørsmål ved lovligheten av monopoliseringen, og har stevnet Norge inn for EFTA-domstolen, der saken nå pågår.

Får Norsk Tipping automatmonopol, skal 10.000 «snille» automater erstatte de over 15.000 automatene som finnes på markedet i dag, og som er regnet som aggressive med sine blinkende lys og klirrende mynter.

Produksjonen av de nye automatene var allerede i gang, men er stanset i påvente av en rettsavgjørelse.

71.000 spillavhengige

Problemet med spilleautomatene er at de fører til avhengighet. Beregninger gjort av MMI anslår at 71.000 nordmenn lider av spillavhengighet. Undersøkelser viser at automater, nettspill og hest er de mest vanedannende spillområdene.

Taper Norge i EFTA-domstolen, går det mot totalforbud mot spilleautomater i Norge. Kultur- og kirkedepartementet har fremmet et lovforslag som sier at tillatelsen for oppstilling av spilleautomater oppheves fra 1. juli 2007. Vinner Norge i EFTA-domstolen, får Norsk Tipping monopol på spilleautomater. Da skal automatpengene fordeles gjennom tippemidlene.

Usikkerhet etter 2008

Ifølge Lotteriregisteret er det vel 1800 idrettslag og forbund som i dag nyter godt av automatpengene, av totalt 12.000 norske idrettslag.

En fordeling gjennom tippenøkkelen vil komme alle til gode. Men kombinasjonen langt lavere omsetning og mye administrasjon gjør at idrettsledere frykter at det blir lite igjen sammenliknet med dagens nivå. For lag som Fana og Fyllingen vil det bare bli smuler igjen sammenliknet med dagens inntekter.

Staten har lovet organisasjonene en viss kompensasjon for bortfallet av inntekter. Frem til 2008 vil de som i dag har automatinntekter, få kompensasjon tilsvarende nivået på inntektene fra 2001. Hva som skjer etter 2008, er i det blå.

Publisert