– Man kan stille spørsmål ved om slike basseng bør tillates

Det har vært flere tilfeller der forurensning har kommet inn i drikkevannsanlegg gjennom sprekker i fjell. Denne typen fjellbasseng er en risiko, mener Folkehelseinstituttet.

Publisert Publisert

RÅSPRENGT: Dette bildet fra innsiden av Øvre Kleppe høydebasseng viser at det er et basseng som er sprengt ut i fjellet. Fra taket er det fem meter opp til terrenget. En teori er at vann forurenset med dyreavføring har lekket ned gjennom fjellet. Foto: Rune Sævig

  • Pål Andreas Mæland
  • Anders Haga
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Hovedteorien for hvorfor tusenvis av askøyværinger er blitt syke med tarminfeksjon de siste to ukene, er nå at Øvre Kleppe høydebasseng er blitt infisert av dyreavføring.

Det er funnet avføring fra både hjort og hund på toppen, og en hypotese er at dette kan ha seget ned gjennom sprekker i fjellet.

Øvre Kleppe er et såkalt råsprengt fjellbasseng, det vil si at det er sprengt ut i fjellet uten noe ytterligere beskyttende lag. Dette var en vanlig måte å bygge på tidligere.

– Vi har lenge vært klar over at råsprengte basseng og tunneler er et risikoelement i vannforsyningen. Da har man ikke en sikker oversikt over hva som kan komme gjennom fjellet, sier seniorforsker Vidar Lund i Folkehelseinstituttet.

Hele Gol ble syk i 1992

Han er ekspert på vannhygiene og smitte fra vann. I 2013 skrev hans daværende kollega, seniorrådgiver Jens Erik Pettersen, en artikkel med tittelen «Eksempler på forurensningsepisoder relatert til bruk av råsprengte tunneler, haller og høydebasseng». Der gikk Pettersen gjennom flere tilfeller der råsprengte fjellanlegg hadde fått innsig av forurensning:

  • I Gol i 1992 ble 2000 mennesker syke etter at forurenset elvevann seg inn i et basseng gjennom sprekker i fjellet.
  • I Voksenåsen i Oslo i 1988 ble rundt 500 innbyggerne i området syke med akutt mage-/tarminfeksjon. Det antas at smittekilden var et nedsprengt høydebasseng.
  • I Oslo i år 2000 måtte 25.000 mennesker koke vannet over lengre tid etter at det ble oppdaget forurensning i en råsprengt vanntunnel.

– Høyere risiko enn nødvendig

Konklusjonen var denne: «Man kan stille spørsmål ved om slike installasjoner i det hele tatt bør tillates, iallfall i bebygde områder.»

– Jeg er helt enig med det. For dette er et risikomoment, og man ønsker ikke installasjoner som har høyere risiko enn nødvendig. Da er det en god ting å fjerne denne type installasjoner, enten ved å tette dem innvendig eller bygge helt nye bygg på utsiden i betong eller andre tette materialer, sier Lund.

Som BT har skrevet tidligere, skulle Øvre Kleppe høydebasseng fases ut og erstattes nettopp med et nybygd høydebasseng i betong. Men utfasingen var forsinket på grunn av en eiendomsstrid.

– Risikoen er at alle fjellbasseng har en viss innlekking av vann. Når man har relativt liten overdekning av fjell, som her, kan det være avføring fra dyr eller mennesker som trenger inn, sa VA-sjef Anton Bøe til BT i forrige uke.

Lund bekrefter at liten overdekning påvirker risikoen.

– Fjellmassene vil være med på å filtrere og holde tilbake mikrober, som et naturlig renseanlegg. Avstand og type masser påvirker den effekten, sier han.

VIL HA SLIKE: Det nye Dyrdalsfjellet høydebasseng er bygget som et betongbygg utenfor fjellet, og skal dermed være helt tett. Foto: BÅRD BØE

– Kritisk punkt

Poenget med høydebasseng er å gi trykk på vannet som skal føres ut til husholdningene. Renset vann pumpes ut fra vannbehandlingsanlegget og opp i ulike høydebasseng. Der kan vannet bli liggende i et døgn eller to før alt er sendt videre.

– Vannet er behandlet og sendt ut. Det er ferdig desinfisert, så det skjer ikke noe mer med vannet før det sendes ut til kundene. Derfor er det kritisk at det ikke blir forurenset på veien, sier Lund.

I selve ledningsnettet vil trykket som oftest hindre inntrenging, men i bassenget står vannet stille. Derfor er det ekstra sårbart for forurensning.

– Man bør derfor være spesielt oppmerksom dersom det ligger i et område som er tett befolket eller det er aktiviteter som kan være forurensende. Da vil inngjerding og fysiske stengsler være naturlig. Det vil ikke hindre fugler i området, men større dyr og mennesker. Det er skritt i retning av å redusere risikoen, sier Lund.

TRYKK: Høydebasseng skal sørge for tilstrekkelig trykk i vannforsyningen, og er ved Kleppe vannverk plassert etter renseanlegget. Vannet her skal derfor være rent, og bassenget er lukket for å unngå forurensing. Foto: GRAFIKK: BT

Skal ha kontroll på vannet

Toppen der Øvre Kleppe høydebasseng ligger, er tett på bebyggelse og har ikke vært inngjerdet.

– Men hvorfor kan man ikke rense vannet etter at det har vært i høydebassenget?

– Det er et poeng. Det er ikke teknisk vanskelig å ha for eksempel et ekstra kloreringsanlegg ved utløpet av høydebassenget, men det er svært uvanlig å ha det. Det er vel et økonomisk og driftsmessig spørsmål.

Lund sier at drikkevannsforskriften slår fast at vannverket skal ha kontroll på det rensede vannet, og det skal være utarbeidet en risikoanalyse over sårbare punkter.

– Basert på den skal man sette opp målere – såkalt risikobasert måling. Et utløp fra høydebasseng i fjell vil typisk være et sånt sted.

Skal undersøke

Varaordfører Bård Espelid (Askøylisten) sier de har et målepunkt som sjekker vannet når det går ut til abonnentene. Måleprogrammet til kommunen har en frekvens på én uke, altså måles det hver mandag.

– Slik teorien er nå så tror man utbruddet har skjedd etter det ordinære målepunktet. Da ble det ikke fanget opp av det ordinære måleprogrammet vårt. Da vi oppdaget dette torsdagen, ble det umiddelbart tatt prøver som bekreftet det infiserte vannet.

Hadde dette vært fanget opp av kommunens måleprogram, ville det vært stengt av umiddelbart. Espelid påpeker at måleprogrammet som har vært i bruk på Askøy har vært godkjent av Mattilsynet, men sier alt sammen skal evalueres i tiden etter vannskandalen.

Varaordføreren merker seg uttalelsene til FHI-forsker Lund.

– Dette må vi ta til etterretning. At en har høyere risiko for smitte og bakteriell infeksjon i slike høydebasseng er en realitet som er viktig å ta med seg, sier Espelid.

Publisert

Epidemien på Askøy

  1. LOKALT

    Vasskrisa: – Varaordføraren vil ikkje at vi skal dele informasjon med granskingsgruppa

  2. LOKALT

    – Det er opplagt at det burde vært i orden

  3. LOKALT

    Mortens gravide samboer ble syk. Forsikringsselskap nekter å betale ut erstatning.

  4. LOKALT

    Roy stoler ikke på Askøy kommune. Nå henter han drikkevann i Bergen.

  5. LOKALT

    Drikkevannet på Askøy blir tilsatt klor. Likevel er det påvist E. coli-bakterier i vannet igjen.

  6. LOKALT

    Kokevarselet på Askøy blir oppheva. – Eg stoler ikkje på det.

  1. Epidemien på Askøy
  2. Folkehelseinstituttet
  3. Mattilsynet
  4. Askøy
  5. E.coli-bakterien